Høydeskrekk: symptomer og behandling

Hva er høydeskrekk?

Helsenorge.no nevner høyder blant situasjonene som kan gi en spesifikk fobi, der angsten er knyttet til noe konkret og forutsigbart. Hva fobier er og hvordan de behandles generelt, finner du i guiden om fobi.

Oversiktsartikkelen fra 2020 (Huppert, Wuehr og Brandt) skiller mellom tre reaksjoner på høyder:

Fysiologisk ubalanse i høyden: alle får den, fordi synet ikke lenger kan styre balansen godt nok når avstanden til faste omgivelser blir for stor.
Visuell høydeintoleranse: et mer eller mindre plagsomt ubehag med frykt for å miste balansen eller falle, uten at kriteriene for en fobi er oppfylt.
Akrofobi: den egentlige høydeskrekken, en spesifikk fobi i diagnosesystemene ICD-10 og DSM-5, som krever psykoterapi.

Hvor vanlig er høydeskrekk?

Visuell høydeintoleranse: ifølge to store tyske undersøkelser har 28 % av voksne hatt det i løpet av livet, 32 % av kvinner og 25 % av menn.
Akrofobi: 3,1 til 6,4 % får det i løpet av livet.
Barn: blant barn på 8 til 10 år hadde 34 % visuell høydeintoleranse, like vanlig hos jenter og gutter.

Studien i The Lancet Psychiatry fra 2018 beskriver høydeskrekk som den vanligste fobien. Ifølge den har én av fem hatt en sterk, urimelig frykt for høyder i løpet av livet, og én av 20 oppfyller kriteriene for akrofobi.

Symptomer på høydeskrekk

Ifølge oversiktsartikkelen er de viktigste symptomene i høyden:

angst og indre uro;
svimmelhet med en følelse av å gynge frem og tilbake;
ustøhet, usikker gange og svake knær;
hjertebank, svette, døsighet og skjelving;
tunge eller «fastlimte» bein.

Hos 22,5 % av dem som er plaget, kan symptomene av og til bli like sterke som et panikkanfall. Mange med høydeskrekk har også angstlidelser (16,7 %) eller depressive plager (26,1 %). Om svimmelhet av andre årsaker kan du lese i guiden om svimmelhet.

Typiske situasjoner og unngåelse

De vanligste situasjonene som utløser plagene, er ifølge oversiktsartikkelen:

å se ned fra et tårn;
fotturer og fjellklatring;
å klatre i stiger;
å gå over en bro;
å se ned fra et vindu i et høyhus.

Hos rundt halvparten (57 %) sprer plagene seg etter hvert til flere situasjoner. Over halvparten mestrer det ved å unngå situasjonene, noe som begrenser hverdagen og gir dårligere livskvalitet. Inntil 30 % sier at de bruker angstdempende medisiner eller alkohol for å dempe angsten i høyden. De som er plaget, har også lavere selvtillit, særlig de som ikke søker hjelp eller utsetter seg for høyder.

Hva skjer i kroppen i høyden?

Forsøk på en balkong 20 meter over bakken viste ifølge oversiktsartikkelen at personer med høydeskrekk:

beveger hodet og øynene mindre og holder blikket mot horisonten;
spenner musklene som holder kroppen oppreist, slik at hele kroppen stivner;
går sakte og forsiktig, med kortere skritt.

Forfatterne beskriver en ond sirkel: frykten for å falle får musklene til å spenne seg, balansen blir stivere og føles mer usikker, og det øker angsten igjen. Kroppens reaksjoner øker med høyden opp til rundt 20 meter, mens angsten fortsetter å øke til rundt 40 meter, og til rundt 70 meter hos personer med akrofobi.

Hvem får det, og går det over?

Ifølge oversiktsartikkelen er risikoen høyere ved:

svimmelhet i familien;
reisesyke, Ménières sykdom, angstlidelser eller migrene.

Høydeskrekk kan oppstå i alle aldre, men debuterer oftest mellom 10 og 20 år (30 %). Hos de fleste blir plagene langvarige, særlig ved samtidig depresjon, panikkanfall, sosial angst eller andre fobier. Hos barn er utsiktene gode: inntil 48 % blir kvitt plagene av seg selv før 10-årsalderen. Når plagene oppstår i voksen alder, varer de som regel livet ut. Forfatterne mener at kontrollert eksponering kan hjelpe barn, mens for mye unngåelse kan holde plagene ved like.

Råd når du er i høyden

Oversiktsartikkelen gir disse rådene for å mestre ubehaget i høyden:

Blikket: fest blikket på horisonten eller på faste ting i nærheten, og hold faste ting i synsfeltet når du ser ned. Unngå store bevegelige flater, som skyer, og kikkert uten støtte. Når du står stille, kan du lukke øynene en stund.
Stillingen: sett eller legg deg ned, len deg mot noe eller hold godt fast. Plagene er sterkest når man står, og minst når man ligger.
Bevegelse: stans eller ta en pause, fordi plagene øker når man går.
Tankene: en tankeoppgave, for eksempel å ramse opp ting i en kategori, reduserer angsten og bedrer balansen. Prøv å bryte unngåelsen.

Behandling av høydeskrekk

Ifølge oversiktsartikkelen er atferdsterapi og kognitiv atferdsterapi mest effektivt ved akrofobi, særlig eksponeringsterapi, der angsten avtar ved gjentatt møte med høyder. Allerede Goethe skal ha kurert sin egen høydeskrekk ved å klatre opp til toppen av katedralen i Strasbourg hver dag. Angsten avtar ofte raskt, men endringene i balansen kan vare ved.

Studien i The Lancet Psychiatry testet en automatisert behandling i VR med en virtuell veileder hos 100 voksne:

rundt seks økter på 30 minutter over to uker;
høydeskrekken gikk ned med i snitt 24,5 poeng på et skjema fra 16 til 80, mot 1,2 poeng i kontrollgruppen;
effekten holdt seg ved oppfølging etter fire uker, og ingen bivirkninger ble rapportert.

I vår klinikk for psykologi i Bilbao kan du få hjelp med fobier gjennom kognitiv atferdsterapi (konsultasjonene foregår på spansk).

Hvor kildene er uenige

Kildene er enige om hovedpunktene, men skiller seg på noen punkter:

Hvor vanlig. Oversiktsartikkelen skiller mellom visuell høydeintoleranse (28 %) og akrofobi (3 til 6 %). Studien i The Lancet Psychiatry sier at én av fem har hatt sterk frykt for høyder.
Varighet av effekten. Oversiktsartikkelen skriver at bedringen ikke varer på lang sikt i de fleste tilfeller. Studien i The Lancet Psychiatry viser til at effekten av VR-eksponering varer i minst ett år.
Detaljnivå. Helsenorge.no nevner bare høyder som eksempel på en spesifikk fobi. Forskningen beskriver symptomer, mekanismer og konkrete råd.

Det viktigste om høydeskrekk

Høydeskrekk er frykt for høyder; den alvorligste formen, akrofobi, er en spesifikk fobi.
Rundt hver fjerde voksen har ubehag i høyden, og 3 til 6 % får akrofobi.
Symptomene er angst, svimmelhet, ustøhet, svake knær og hjertebank.
Frykten for å falle får kroppen til å stivne og gangen til å bli forsiktig.
Blikket mot horisonten, å sette seg ned og å holde seg fast hjelper i øyeblikket.
Eksponeringsterapi, også i VR, gir god effekt.

Vanlige spørsmål om høydeskrekk

Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.

Hva er forskjellen på høydeskrekk og akrofobi?

Mange har et mildere ubehag i høyden (visuell høydeintoleranse); akrofobi er den alvorligste formen og en spesifikk fobi.

Hvor mange har høydeskrekk?

Rundt 28 % av voksne har ubehag i høyden, og 3 til 6 % får akrofobi i løpet av livet.

Hvorfor blir man svimmel i høyden?

Synet styrer balansen dårligere i høyden, og frykten for å falle får musklene til å spenne seg, noe som gjør balansen mer usikker.

Går høydeskrekk over av seg selv?

Hos barn forsvinner den ofte av seg selv; når den oppstår i voksen alder, varer den som regel livet ut.

Hva kan jeg gjøre når jeg er i høyden?

Se mot horisonten, sett deg ned eller hold deg fast, ta pauser og bruk en tankeoppgave for å dempe angsten.

Hjelper VR mot høydeskrekk?

Ja. I en studie fra 2018 reduserte seks korte VR-økter høydeskrekken kraftig sammenlignet med ingen behandling.

Kilder

Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.