Gå til innholdet

Angst MediBilbao Salud

Angst: symptomer, typer angstlidelser og behandling

Å kjenne på frykt og uro i visse situasjoner er normalt. Når følelsene tar overhånd, varer over tid og preger livet, kan det dreie seg om en angstlidelse. Denne guiden bygger på helsenorge.no og en metaanalyse av kognitiv atferdsterapi. Den forklarer hva angst er, symptomer på angst i kropp og tanker, de vanligste angstlidelsene, hvorfor unngåelse holder angsten ved like, hvilken behandling som finnes, og hvor du kan få hjelp.

Emne
Psykologi
Oppdatert
Lesetid
7 min
Gjennomgått av
Dr. Itziar Gotxi Erezuma · Spesialist i øre-nese-halssykdommer · Legeforeningen i Bizkaia nr. 484809757
En person sitter ved et bord med en kopp og ser tankefullt ut av vinduet
Frykt og uro i visse situasjoner er normalt. Illustrasjon laget med KI.

Hva er angst?

Angstlidelser er ifølge helsenorge en gruppe tilstander som kjennetegnes av irrasjonell frykt, redsel og uro. Angsten kan være knyttet til bestemte ting eller situasjoner, eller være en mer generell følelse av vedvarende frykt og uro.

Å være bekymret eller kjenne på frykt i visse situasjoner er normalt. Hvis følelsene tar overhånd, varer over tid og i stor grad preger livet ditt, kan det dreie seg om en angstlidelse. Den kan gå ut over hvordan du håndterer arbeid, skole og studier. Helsenorge oppgir at 15 % av befolkningen i Norge oppfyller kriteriene for en angstlidelse i løpet av et år.

Symptomer på angst og stress i kroppen

Angst kan gi en rekke kroppslige reaksjoner. Helsenorge nevner blant annet:

  • høy puls og hjertebank,
  • pressfølelse eller smerter i brystet,
  • uro, rastløshet, skjelving og svetting,
  • hodepine, kvalme, svimmelhet og magebesvær,
  • nummenhet i hender og føtter, muskelspenninger og muskelsmerter,
  • problemer med å svelge og pustevansker,
  • konsentrasjonsvansker, tretthet og søvnvansker,
  • irritasjon, tristhet og redsel for å dø.

Reaksjonene er i seg selv ikke farlige, men de kan oppleves ubehagelige og skremmende.

Når du ikke vet hva du er redd for

Noen former for angst er forbundet med bestemte ting eller situasjoner. Andre er ikke knyttet til noe bestemt, og du vet ikke hva du er redd for. Du kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, vansker med å ta beslutninger, uro og irritabilitet, eller få plutselige angstanfall.

Det er vanlig å ha angst og depresjon samtidig, og det er mulig å ha flere typer angstlidelse på en gang.

En person sitter alene på en benk i en park og ser bekymret ut
Ved noen former for angst vet du ikke hva du er redd for. Illustrasjon laget med KI.

Generalisert angst, angstanfall og andre angstlidelser

Helsenorge beskriver disse angstlidelsene:

  • Generalisert angstlidelse: angsten er knyttet til hverdagslige hendelser og aktiviteter, ikke til konkrete ting. Stadig uro, nervøsitet, rastløshet og bekymringer er typisk, ofte med muskelspenninger, svetting, magebesvær og hjertebank.
  • Panikkangst (panikklidelse): frykten og ubehaget kommer brått og uten forvarsel, i angstanfall med pustevansker, kvelningsfornemmelser, hjertebank, svetting, skjelving, smerter i brystet, kvalme, svimmelhet og nummenhet. Du kan føle at du mister kontrollen, holder på å besvime eller skal dø, og mange blir stadig redde for et nytt anfall.
  • Sosial angst (sosial fobi): overdreven frykt for situasjoner der du får oppmerksomhet og blir vurdert av andre, for eksempel å ta ordet i en forsamling eller spise mens andre ser på.
  • Spesifikk fobi: irrasjonell frykt for bestemte ting eller situasjoner, som edderkopper, høyder, sprøyter, flyreiser eller trange rom (klaustrofobi).
  • Agorafobi: frykt for å forlate hjemmet og gå ut på steder som oppleves utrygge, særlig åpne plasser og steder med mange mennesker, som butikker og offentlig transport.

Har du mest angst for å være syk, kan du lese om helseangst.

Hvorfor unngåelse holder angsten ved like

Typisk ved angstlidelser er unngåelsesatferd: du unngår steder eller situasjoner som du vet vil fremkalle angsten. Ifølge helsenorge er denne atferden en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og den kan oppleves som det største problemet i hverdagen.

Ved sosial angst kan unngåelsen for eksempel føre til at du holder deg borte fra sosiale sammenkomster, og angsten kan bli et hinder for skole, jobb og relasjoner. Ved panikkangst er du stadig redd for å få et nytt anfall.

Angst behandling: terapi og eksponering

Informasjon og veiledning er viktig. Når du forstår hva som skjer i kroppen og med tankene når du har angst, kan den bli lettere å håndtere. Helsenorge beskriver disse behandlingene:

  • Kognitiv atferdsterapi: en strukturert metode der målet er å finne og endre negative tankemønstre som påvirker følelser og atferd, i aktivt samarbeid med behandleren.
  • Eksponeringsbehandling: du utsettes systematisk og gradvis for det som utløser angsten, for å bryte atferdsmønstrene som holder den ved like.
  • eBehandling: veiledet internettbehandling med de samme elementene som kognitiv atferdsterapi, for depresjon, sosial angst og panikklidelse.
  • Psykomotorisk fysioterapi: tar utgangspunkt i sammenhengen mellom muskelspenninger, pust og følelser, blant annet med avspenningsøvelser.
  • Gruppeterapi: flere møtes regelmessig med én eller flere terapeuter og deler erfaringer.
  • Legemidler: noen antidepressiva kan ha effekt ved angstlidelser, men det tar tid før de virker. Andre legemidler med raskt dempende effekt kan føre til avhengighet.

Det finnes privatpraktiserende psykologer og psykiatere som behandler angstlidelser. I vår klinikk for psykologi i Bilbao jobber vi med angst (konsultasjonene foregår på spansk).

Hva viser forskningen?

En metaanalyse fra 2018 (Carpenter m.fl.) samlet 41 studier med 2843 pasienter der kognitiv atferdsterapi ble sammenlignet med placebo ved blant annet generalisert angstlidelse, panikklidelse, sosial angst, tvangslidelse og posttraumatisk stresslidelse. Resultatene var:

  • kognitiv atferdsterapi hadde moderat effekt på symptomene sammenlignet med placebo,
  • den hadde små til moderate effekter på andre angstsymptomer, depresjon og livskvalitet,
  • effekten var stor ved generalisert angstlidelse og tvangslidelse, og liten til moderat ved panikklidelse og sosial angst,
  • behandling som hovedsakelig brukte eksponering, hadde større effekt enn andre varianter, men forskjellen var ikke statistisk sikker.

Forfatterne konkluderer med at det særlig trengs mer effektiv behandling ved posttraumatisk stresslidelse, sosial angst og panikklidelse.

Hvor kan du få hjelp?

Går angsten ut over livskvaliteten og hindrer deg i å fungere på jobb, skole eller i hverdagen, kan du trenge hjelp. Helsenorge nevner disse tilbudene:

  • Fastlegen kan vurdere symptomene og henvise videre til behandling.
  • Helsesykepleier kan gi råd og være noen å snakke med.
  • Psykisk helsehjelp i kommunen, for eksempel samtaler, gruppebehandling og angstmestringskurs. Rask psykisk helsehjelp er et gratis tilbud uten henvisning for personer over 16 år, basert på kognitiv atferdsterapi.
  • Psykiatrisk poliklinikk i spesialisthelsetjenesten for moderate til alvorlige lidelser.
  • Familievernkontor, når vanskene henger sammen med problemer i familien.
  • Selvhjelpsgrupper, der det kan være lettere å arbeide med problemene i fellesskap.

Trenger du noen å snakke med, kan du ringe Mental Helse på 116 123 eller Kirkens SOS på 22 40 00 40. Barn og unge kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111.

To personer i samtale ved et bord i et lyst rom
Fastlegen og kommunen er gode steder å starte. Illustrasjon laget med KI.

Hvor kildene er uenige

Kildene er ikke enige på alle punkter:

  • Hvor raskt eksponering virker: helsenorge skriver at eksponeringsbehandling er kjent for å gi god og rask effekt. Metaanalysen fant at behandling med mest eksponering hadde større effekt, men forskjellen var ikke statistisk sikker.
  • Like god effekt ved alle angstlidelser? Helsenorge omtaler kognitiv atferdsterapi som behandling ved angst generelt. Metaanalysen fant stor effekt ved generalisert angstlidelse, men bare liten til moderat effekt ved panikklidelse og sosial angst.
  • Individuelt eller i gruppe: helsenorge beskriver gruppeterapi som en mulighet. Ved sosial angst og posttraumatisk stresslidelse fant metaanalysen sterkere effekt av individuell enn av gruppebasert terapi.

Det viktigste om angst

  • Angst er normalt i visse situasjoner, men blir en lidelse når den tar overhånd og preger livet over tid.
  • Symptomer på angst kan være hjertebank, pustevansker, svimmelhet, uro og vedvarende bekymringer.
  • Generalisert angst, panikkangst, sosial angst, fobier og agorafobi er vanlige angstlidelser.
  • Unngåelse gir lettelse på kort sikt, men holder angsten ved like.
  • Kognitiv atferdsterapi og eksponeringsbehandling er sentrale behandlinger.
  • Fastlegen og kommunen er gode steder å starte; Mental Helse svarer på 116 123.

Spørsmål om angst

Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.

Hva er symptomer på angst?

Kroppslige reaksjoner som hjertebank, pressfølelse i brystet, svetting, skjelving, svimmelhet, magebesvær og pustevansker, og i tankene vedvarende bekymringer, uro og vansker med å ta beslutninger.

Hva er et angstanfall?

Ved panikkangst kommer frykten brått og uten forvarsel, ofte med pustevansker, kvelningsfornemmelser, hjertebank og svimmelhet. Mange føler at de mister kontrollen eller skal dø, selv om reaksjonene i seg selv ikke er farlige.

Hva er generalisert angst?

En angstlidelse der angsten er knyttet til hverdagslige hendelser og aktiviteter. Stadig uro, nervøsitet, rastløshet og bekymringer er typisk.

Er angst farlig?

Helsenorge skriver at de kroppslige reaksjonene ved angst i seg selv ikke er farlige, men at de kan oppleves ubehagelige og skremmende.

Hvilken behandling finnes for angst?

Kognitiv atferdsterapi, eksponeringsbehandling, veiledet internettbehandling, psykomotorisk fysioterapi, gruppeterapi og i noen tilfeller antidepressiva.

Hvor kan jeg få hjelp for angst?

Hos fastlegen, helsesykepleier eller psykisk helsehjelp i kommunen. Rask psykisk helsehjelp er gratis og krever ikke henvisning for personer over 16 år.

Kilder

  1. Helsenorge · Angstlidelser
  2. Carpenter JK, et al. Cognitive behavioral therapy for anxiety and related disorders: a meta-analysis of randomized placebo-controlled trials. Depress Anxiety. 2018

Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.