Agorafobi: symptomer, årsaker og behandling

01Definisjon

Hva er agorafobi?

Ifølge helsenorge.no er agorafobi angst for å være på steder det kan være vanskelig å komme seg unna eller få hjelp hvis du får angst eller panikklignende symptomer. Agorafobi er en av de fobiske angstlidelsene, sammen med spesifikke fobier og sosial fobi.

NHS påpeker at mange antar at agorafobi rett og slett er frykt for åpne plasser, men at det egentlig er en mer sammensatt tilstand. Det handler om frykten for å havne i en situasjon der det er vanskelig å komme seg ut, eller der hjelp ikke er tilgjengelig hvis noe går galt.

Agorafobi er noe annet enn klaustrofobi, som er en spesifikk fobi med sterk angst for trange eller lukkede rom, og sosial angst, der frykten gjelder situasjoner der du kan bli vurdert av andre.

02Situasjoner

Typiske situasjoner ved agorafobi

Typiske situasjoner er steder med mange mennesker, som butikker og offentlige transportmidler. Noen unngår å bevege seg alene eller langt hjemmefra. NHS nevner at en person med agorafobi kan være redd for å:

• reise med kollektivtransport,
• besøke et kjøpesenter,
• gå ut av huset.

Fobier generelt kan gi begrensninger i arbeid, reiser og sosialt liv, og ifølge helsenorge.no også utfordringer med å oppsøke helsehjelp.

03Symptomer

Symptomer på agorafobi

Havner en person med agorafobi i en stressende situasjon, får personen vanligvis symptomer som ved et panikkanfall. NHS nevner blant annet:

• rask hjerterytme,
• rask pust (hyperventilering),
• følelse av å bli varm og svett,
• kvalme.

Helsenorge.no beskriver vanlige symptomer på fobi som sterk og overdreven angst eller panikk, hjertebank og rask pust, svette, skjelving og svimmelhet, at du unngår situasjoner eller aktiviteter som forårsaker angsten, og stress og uro i forkant av fryktede situasjoner.

04Unngåelse

Når unngåelse tar over

Ved agorafobi unngår mange situasjoner som gir angst. NHS beskriver at noen bare går ut av huset sammen med en venn eller partner, og at de bestiller dagligvarer på nett i stedet for å gå i butikken. Denne endringen i atferd kalles unngåelse.

Helsenorge.no skriver at felles for de fleste angstlidelser er at du unngår steder eller situasjoner du tror vil fremkalle angsten. Unngåelsen kan bli en begrensning i hverdagen. Derfor er det å redusere unngåelser, gjerne gjennom gradvise eksponeringer, en del av det du kan gjøre selv.

05Årsaker

Hvorfor oppstår agorafobi?

Ifølge NHS kan agorafobi utvikle seg som en komplikasjon til panikklidelse, en angstlidelse med panikkanfall og øyeblikk av intens frykt. Det kan skje ved at du forbinder panikkanfallene med stedene eller situasjonene der de skjedde, og deretter unngår dem.

Ikke alle med agorafobi har hatt panikkanfall. Hos dem kan frykten, ifølge NHS, henge sammen med for eksempel frykt for kriminalitet, terror, sykdom eller å bli utsatt for en ulykke.

Helsenorge.no skriver om fobier generelt at det ikke alltid er en tydelig årsak. Fobier kan oppstå etter skremmende opplevelser eller ved å lære frykt fra andre, og noen er mer tilbøyelige til å utvikle angstlidelser enn andre. Fobier oppstår ofte i barne- eller ungdomsalder og er vanligere hos kvinner enn hos menn.

07Behandling

Kognitiv atferdsterapi og eksponering

For dem som opplever at fobien begrenser dem i livet, finnes det god behandling, og mange opplever betydelig bedring. Fobier kan behandles med kognitiv atferdsterapi. I behandlingen lærer du å forstå tankene som utløser frykt, å håndtere reaksjonene dine, å møte det du er redd for på en trygg måte og at situasjonen du frykter ikke er farlig.

Eksponeringsterapi er en del av kognitiv atferdsterapi. Helsenorge.no skriver at den er spesielt effektiv ved spesifikke fobier, men at også agorafobi kan behandles med denne metoden. Eksponering betyr at du gradvis og på en trygg og kontrollert måte nærmer deg det du er redd for. Behandling kan skje hos en terapeut eller gjennom nettbaserte tilbud og andre digitale hjelpemidler.

I vår klinikk for psykologi i Bilbao kan du få hjelp med agorafobi gjennom kognitiv atferdsterapi (konsultasjonene foregår på spansk).

08Selvhjelp og medisiner

Hva kan du gjøre selv, og når brukes medisiner?

Helsenorge.no nevner at mange kan ha nytte av å jobbe med fobien selv, for eksempel ved å øve gradvis på det du er redd for i små steg, lære å roe ned kroppen med rolig pust og avspenning, lære om angstreaksjoner, utfordre tanker som gjør deg mer urolig og delta i selvhjelpsprogrammer eller kurs.

NHS nevner også endringer i livsstil, som regelmessig trening, sunnere kosthold og å unngå alkohol, rusmidler og koffeinholdig drikke som te, kaffe og cola. Under et panikkanfall kan det hjelpe å bli der du er, feste blikket på noe synlig som ikke virker truende, og puste sakte og dypt.

Hvis annen behandling ikke har hatt tilstrekkelig effekt, kan medisiner vurderes som tilleggsbehandling hos enkelte med sterke plager og betydelige vansker i hverdagen ved agorafobi. NHS nevner at det da vanligvis dreier seg om en type antidepressiva (SSRI). Bruk av benzodiazepiner anbefales ikke som behandling av fobiske lidelser.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Kildene legger vekt på litt ulike ting:

• Plassering: helsenorge.no omtaler agorafobi som en av de fobiske angstlidelsene, mens NHS legger mer vekt på sammenhengen med panikklidelse og beskriver agorafobi som en mulig komplikasjon til den.
• Livsstil: NHS gir råd om trening, kosthold og å unngå alkohol og koffein. Helsenorge.no nevner ikke dette, men legger vekt på gradvis øving, avspenning og å redusere unngåelser.
• Veien til behandling: i Norge er fastlegen stedet å begynne, mens NHS beskriver at du i England kan henvise deg selv til samtaleterapi.

10Kort fortalt

Det viktigste om agorafobi

• Agorafobi er angst for steder det kan være vanskelig å komme seg unna eller få hjelp hvis du får angst.
• Typiske situasjoner er butikker, kollektivtransport og å være alene eller langt hjemmefra.
• Symptomene ligner et panikkanfall: hjertebank, rask pust, svette og kvalme.
• Unngåelse gjør at angsten blir en begrensning i hverdagen.
• Kognitiv atferdsterapi med gradvis eksponering kan hjelpe, og mange blir betydelig bedre.
• Fastlegen kan hjelpe deg videre; benzodiazepiner anbefales ikke.