Svimmelhet: årsaker, faresignaler og behandling

02Faresignaler

Når må du ringe 113?

Plutselig og uvanlig kraftig svimmelhet som varer mer enn 15 minutter, kan noen ganger skyldes alvorlig sykdom, for eksempel hjerneslag, som krever rask hjelp for å redusere skade. Da bør du søke legehjelp med en gang.

Tror du det er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe 113. Disse symptomene er alltid alvorlige:

• nedsatt bevissthet eller bevisstløshet,
• plutselig forvirring,
• plutselige pustevansker eller svært tung pust,
• blek, kald og klam hud ved sykdom eller skade,
• plutselige brystsmerter som varer mer enn fem minutter,
• plutselig uvanlig kraftig hodepine.

Når det haster å få hjelp, eller fastlegen ikke er tilgjengelig, kan du ringe legevakten på 116 117.

03Episodisk

Episodisk svimmelhet

Episodisk svimmelhet betyr at du får flere anfall eller episoder med svimmelhet. Svimmelhet og uvelhet som går over, men kommer tilbake flere ganger på samme måte, skyldes vanligvis mindre alvorlige tilstander. Anfallene kan likevel være svært plagsomme, og rask legehjelp kan være viktig hvis det oppstår nye eller uvanlige tilleggssymptomer.

For at legen skal kunne stille riktig diagnose, er gode opplysninger om anfallene viktige, særlig:

• hvor lenge anfallene varer,
• om noe utløste dem,
• tilleggssymptomer, som trykk i hodet, hodepine eller symptomer fra ørene.

Noen årsaker til episodisk svimmelhet er krystallsyke, vestibulær migrene, Ménières sykdom, ortostatisk svimmelhet, angstanfall, buegangsdehiscens, reisesyke og landgangssyke.

04Kronisk

Kronisk svimmelhet og utredning

Svimmelhet kalles vanligvis kronisk når den er til stede daglig eller nesten daglig i tre måneder eller mer. Plagene kan variere fra dag til dag. Mange blir utmattet og føler seg uvel ved fysisk anstrengelse, bevegelser og ulike synsinntrykk. Noen sliter med balansen og er ustøe.

Helsenorge anbefaler å kontakte fastlegen for å snakke om årsaken til symptomene, om det er behov for utredning, og hva som kan gjøres. Mye av utredningen kan skje hos fastlegen, blant annet undersøkelse av hjerte, blodtrykk og nervesystem, og blodprøver. Noen ganger er det nødvendig med bilder (CT eller MR) av hjernen og det indre øret.

Mistenker fastlegen sykdom i nervesystemet eller ørene, kan det være nødvendig med henvisning til spesialist i nevrologi eller øre-nese-hals-sykdommer. I vår klinikk for øre-nese-hals i Bilbao undersøker vi ørene ved svimmelhet (konsultasjonene foregår på spansk).

05Balansesystemet

Slik fungerer balansen

Hjernen får hele tiden informasjon om kroppens stilling og bevegelse i rommet på tre måter:

• Likevektssansen: Balanseorganet i det indre øret sender rask informasjon om hodets stilling og bevegelse. Sykdommer som påvirker likevektssansen, gir ofte svimmelhet, kvalme og ustøhet.
• Propriosepsjon: Små sanselegemer i hud, sener og ledd forteller hjernen hvordan armer og bein beveger seg. Den kan svekkes av sykdom i nervene eller ryggmargen.
• Synssansen: Synet oppdager hindringer og melder fra når hodet beveger seg. Ved skade på balanseorganet blir du mer avhengig av synet.

Svimmelhet kommer ifølge Helsenorge ofte av at signalene fra syn og balanseorgan ikke stemmer overens eller er uvante. Balansesystemet kan tilpasse seg: Blir ett sanseorgan skadet, kan du ofte trene opp bruken av de andre.

06PPPS

Persisterende postural-perseptuell svimmelhet (PPPS)

Mange med langvarig svimmelhet får diagnosen PPPS. Det er en følgetilstand til mange av de andre årsakene til svimmelhet og regnes ofte som en slags spenningstilstand. Svimmelhet utløser ofte en frykt for å falle, som kan føre til at du blir anspent og kan bidra til å forlenge symptomene.

Noen tegn på PPPS er:

• du er svimmel de fleste dager i tre måneder eller mer,
• du blir uvel av passive bevegelser (rulletrapp, heis eller bil) eller av å se på ting som beveger seg,
• svimmelheten forverres kraftig av forvirrende synsinntrykk, som i kjøpesentre, folkemengder eller ved lesing og skjermarbeid.

Behandlingen av PPPS er i første rekke vestibulær rehabilitering, men legemidler av typen antidepressiva kan også være til hjelp.

07Behandling

Balansetrening og hverdagen

Ved kronisk svimmelhet er trening en viktig del av behandlingen, og opptrening av balansen bør starte så tidlig som mulig. Du kan få veiledning av for eksempel fysioterapeut. Vestibulær rehabilitering er en øvingsbasert behandlingsform som skal redusere svimmelhet og ustøhet og bedre evnen til å fokusere med øynene. Den gis som dagbehandling hos fysioterapeuter og som døgnbehandling ved flere rehabiliteringssentre.

Helsenorge råder til å rette oppmerksomheten mot komplikasjonene svimmelhet kan føre til:

• Utrygghet: Søk hjelp tidlig.
• Fysisk inaktivitet: Tren regelmessig og vær i mest mulig normal aktivitet, selv om det gir mer ubehag. Turer til fots er god balansetrening.
• Anspenthet: Økt kroppsbevissthet eller avspenningsteknikker kan bidra positivt.
• Tretthet: Du kan trenge mer tid til trening og hvile, men daglige aktiviteter, inkludert arbeid, er en viktig del av behandlingen.
• Angst og depresjon: Både fysisk aktivitet og kognitiv atferdsterapi kan virke positivt.

08Forskning

Hva viser forskningen om vestibulær rehabilitering?

En Cochrane-oversikt fra 2015 (McDonnell og Hillier) samlet 39 studier med 2441 voksne med ensidig perifer vestibulær svikt, altså svikt i balanseorganet på den ene siden.

• Vestibulær rehabilitering reduserte hyppigheten av svimmelhet sammenlignet med kontroll eller ingen behandling.
• Også mål på aktivitet og deltakelse viste en tydelig tendens i favør av rehabilitering.
• Ved godartet posisjonsbetinget svimmelhet (krystallsyke) var reposisjonsmanøvrer bedre enn bevegelsesbasert rehabilitering for å bli kvitt plagene på kort sikt.
• Det ble ikke rapportert bivirkninger.

Forfatterne konkluderer med moderat til sterk dokumentasjon for at vestibulær rehabilitering er en trygg og effektiv behandling ved ensidig perifer vestibulær svikt.

09Forskjeller

Hvor kildene er uenige

• Rehabilitering: Helsenorge og Cochrane-oversikten peker begge på vestibulær rehabilitering som behandling.
• Krystallsyke: Helsenorges side om svimmelhet omtaler ikke reposisjonsmanøvrer. Cochrane-oversikten fant at slike manøvrer var bedre enn bevegelsesbasert rehabilitering ved krystallsyke på kort sikt.
• Legemidler ved PPPS: Helsenorge skriver at antidepressiva kan hjelpe ved PPPS. Cochrane-oversikten vurderte ikke PPPS.

10Kort fortalt

Det viktigste om svimmelhet

• Svimmelhet deles i akutt, episodisk og kronisk.
• Akutt svimmelhet skyldes oftest ufarlig sykdom i det indre øret, men krever rask legehjelp så lenge årsaken er uavklart.
• Plutselig og uvanlig kraftig svimmelhet over 15 minutter kan skyldes hjerneslag: søk hjelp med en gang.
• Ved anfall er det nyttig å notere varighet, utløsende faktorer og tilleggssymptomer.
• Ved kronisk svimmelhet er balansetrening og normal aktivitet en viktig del av behandlingen.
• Vestibulær rehabilitering har moderat til sterk dokumentasjon ved ensidig svikt i balanseorganet.