Hva er klaustrofobi?
En fobi er ifølge Helsenorge en type angstlidelse med ekstrem frykt for en bestemt ting, en avgrenset situasjon eller en aktivitet. Fobiske angstlidelser deles inn i spesifikke fobier, agorafobi og sosial fobi.
Klaustrofobi er en spesifikk fobi med sterk angst for trange eller lukkede rom, som heiser, små rom, tunneler eller undersøkelser i MR-maskin. Ved spesifikke fobier er angsten knyttet til noe konkret og forutsigbart. Fobien gjør at du prøver å unngå det du frykter, og dette kan bli en begrensning i hverdagen.
Ifølge Helsenorge er fobier ganske vanlig. De oppstår ofte i barne- eller ungdomsalder, og er vanligere hos kvinner enn hos menn. Noen har flere fobier samtidig. Andre spesifikke fobier er for eksempel frykt for dyr og insekter, sprøyter eller blod, mørke eller tordenvær, å fly og høyder.
Symptomer på klaustrofobi
Vanlige symptomer på en fobi er ifølge Helsenorge:
- sterk og overdreven angst eller panikk,
- hjertebank og rask pust,
- svette, skjelving og svimmelhet,
- at du unngår situasjoner eller aktiviteter som forårsaker angsten,
- stress og uro i forkant av fryktede situasjoner,
- begrensninger i arbeid, reiser eller sosialt liv,
- utfordringer med å oppsøke helsehjelp.
Hvorfor får man klaustrofobi?
Det er ikke alltid en tydelig årsak til at en fobi oppstår. Ifølge Helsenorge kan fobier oppstå:
- etter skremmende opplevelser,
- ved å lære frykt fra andre.
Noen er også mer tilbøyelige til å utvikle angstlidelser enn andre.
Klaustrofobi og MR-undersøkelser
Helsenorge nevner undersøkelser i MR-maskin blant situasjonene som kan utløse klaustrofobi, sammen med heiser, små rom og tunneler. Fobier kan også gi utfordringer med å oppsøke helsehjelp.
Ved sprøyteskrekk, en annen fobi knyttet til medisinske prosedyrer, råder Helsenorge deg til å snakke med behandleren på forhånd, fordi de har god erfaring med å hjelpe mennesker med slik frykt. Helsenorge gir ingen egne råd for MR-undersøkelser.
Når bør du søke hjelp?
Ikke alle fobier trenger behandling. Ifølge Helsenorge er det viktigste å vurdere om fobien begrenser deg i hverdagen og hindrer deg i å gjøre ting du ønsker eller trenger. Har den liten betydning for livet ditt, kan det være helt greit å ikke gjøre noe med den. Du kan vurdere å søke hjelp hvis:
- frykten begrenser deg i hverdagen,
- du unngår viktige situasjoner,
- du opplever mye uro eller nedstemthet.
Fastlegen kan hjelpe deg videre til riktig behandling.
Behandling av klaustrofobi
For dem som opplever at fobien begrenser dem, finnes det god behandling, og mange opplever betydelig bedring. Behandlingen kan skje hos en terapeut eller gjennom nettbaserte tilbud. Ifølge Helsenorge lærer du i kognitiv atferdsterapi:
- å forstå tankene som utløser frykt,
- å håndtere reaksjonene dine,
- å møte det du er redd for på en trygg måte,
- at tingen eller situasjonen du frykter, ikke er farlig.
Eksponeringsterapi er spesielt effektivt ved spesifikke fobier. Du nærmer deg gradvis det du er redd for: først snakker du om det, deretter ser du bilder, og til slutt møter du situasjonen i virkeligheten. Bruk av benzodiazepiner anbefales ikke som behandling av fobiske lidelser.
I vår klinikk for psykologi i Bilbao jobber vi med angst og fobier (konsultasjonene foregår på spansk).
Hva kan du gjøre selv?
Mange kan ha god nytte av å jobbe med fobien selv. Helsenorge foreslår for eksempel å:
- øve gradvis på det du er redd for, i små steg,
- lære teknikker for å roe ned kroppen, som rolig pust og avspenning,
- lære om angstreaksjoner og kroppslige reaksjoner ved angst,
- utfordre tanker som gjør deg mer urolig,
- redusere unngåelse, fordi gradvise eksponeringer kan hjelpe over tid,
- delta i selvhjelpsprogrammer eller kurs.
Snakk med fastlegen eller annet helsepersonell om hva som passer for deg.
Hva viser forskningen?
En metaanalyse fra 2008 (Wolitzky-Taylor m.fl.) samlet 33 randomiserte studier av psykologisk behandling av spesifikke fobier:
- eksponeringsbasert behandling ga store effekter sammenlignet med ingen behandling, og virket bedre enn placebo og andre aktive psykoterapier,
- eksponering for det man frykter i virkeligheten virket bedre enn eksponering i fantasien eller med virtual reality rett etter behandlingen, men ikke ved oppfølging,
- flere behandlingstimer virket litt bedre enn én enkelt time,
- effekten var ikke avhengig av hvilken spesifikk fobi det dreide seg om.
Hvor kildene er uenige
Kildene er enige om at eksponering er kjernen, men legger vekt på ulike ting:
- Måten å eksponere på: Helsenorge beskriver en trapp fra å snakke om det man frykter via bilder til virkeligheten. Metaanalysen fant at eksponering i virkeligheten virket best rett etter behandlingen, men ikke ved oppfølging.
- Avslapning: Helsenorge nevner at noen opplever avslapningsteknikker som hjelpsomme. Metaanalysen fant at eksponering virket bedre enn andre aktive psykoterapier.
Det viktigste om klaustrofobi
- Klaustrofobi er sterk angst for trange eller lukkede rom, som heiser, tunneler og MR-maskin.
- Fobien får deg til å unngå det du frykter, og det kan begrense hverdagen.
- Ikke alle fobier trenger behandling; det avgjørende er hvor mye den begrenser deg.
- Eksponeringsterapi, en del av kognitiv atferdsterapi, er spesielt effektivt.
- Benzodiazepiner anbefales ikke.
- Fastlegen kan hjelpe deg videre til behandling.
Spørsmål om klaustrofobi
Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.
Hva er klaustrofobi?
En spesifikk fobi med sterk angst for trange eller lukkede rom, som heiser, små rom, tunneler eller undersøkelser i MR-maskin.
Kan klaustrofobi behandles?
Ja. Ifølge Helsenorge finnes det god behandling, og mange opplever betydelig bedring. Eksponeringsterapi er spesielt effektivt ved spesifikke fobier.
Hva skjer i eksponeringsterapi?
Du nærmer deg gradvis og på en trygg og kontrollert måte det du er redd for, for eksempel først ved å snakke om det, så ved å se bilder og til slutt ved å møte situasjonen i virkeligheten.
Jeg har klaustrofobi og skal ta MR. Hva gjør jeg?
Helsenorge nevner MR-maskin blant situasjonene som kan utløse klaustrofobi, men gir ingen egne råd for MR. Ved frykt for medisinske prosedyrer råder Helsenorge deg til å snakke med behandleren på forhånd.
Hjelper beroligende medisiner mot klaustrofobi?
Bruk av benzodiazepiner anbefales ikke som behandling av fobiske lidelser. Medisiner kan vurderes som tillegg ved sosial fobi eller agorafobi med sterke plager.
Må jeg behandle klaustrofobien?
Ikke nødvendigvis. Har fobien liten betydning for livet ditt, kan det være helt greit å la være. Søk hjelp hvis den begrenser deg i hverdagen eller får deg til å unngå viktige situasjoner.
Kilder
- Helsenorge · Fobier
- Wolitzky-Taylor KB, et al. Psychological approaches in the treatment of specific phobias: a meta-analysis. Clin Psychol Rev. 2008
Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.