Panikkanfall: symptomer og hva du kan gjøre

01Definisjon

Hva er et panikkanfall?

Et panikkanfall kjennetegnes av en plutselig og intens følelse av angst og kroppslig ubehag. Ifølge helsenorge.no går kroppen inn i alarmberedskap selv om det ikke er noen reell fare. De sterke fysiske symptomene kan gjøre at mange blir redde for å besvime eller dø.

NHS beskriver at alle kjenner på angst og panikk av og til, og at det er en naturlig reaksjon på stressende eller farlige situasjoner. Panikk er den sterkeste formen for angst. Under et panikkanfall kommer en bølge av intense psykiske og fysiske symptomer, ofte svært raskt og uten noen tydelig grunn.

02Symptomer

Symptomer på panikkanfall

Helsenorge.no nevner disse vanlige symptomene ved panikkanfall:

• plutselig hjertebank,
• brystsmerter,
• følelse av å ikke få puste eller få nok luft,
• hyperventilering,
• svimmelhet,
• at du blir veldig varm eller kald,
• at musklene føles svake,
• opplevelse av uvirkelighet,
• frykt for å dø og kontrolltap,
• følelse av at det svartner, eller tunnelsyn.

NHS nevner i tillegg blant annet kvalme, skjelving, kvelningsfornemmelse, nummenhet eller prikking i fingrene, munntørrhet, uro i magen og en følelse av å ikke være koblet til kroppen.

03Varighet

Hvor lenge varer et panikkanfall?

Panikkanfall kommer uten forvarsel og er ikke begrenset til spesielle situasjoner. Ifølge helsenorge.no varer anfallet vanligvis fra noen minutter til opptil en halv time, og det går som regel over etter noen minutter.

NHS skriver at de fleste panikkanfall varer mellom 5 og 20 minutter, og at noen er rapportert å vare i opptil en time. Hvor mange anfall du får, avhenger av hvor alvorlig tilstanden er: noen får anfall en eller to ganger i måneden, andre flere ganger i uken.

Selv om panikkanfall er skremmende, er de ikke farlige. NHS skriver at et anfall ikke gir fysisk skade.

04Panikkangst

Når blir det panikkangst?

Panikkangst, eller panikklidelse, er en psykisk lidelse preget av gjentakende panikkanfall. Har du hatt flere anfall og utvikler sterk frykt for å få nye, kan det dreie seg om panikkangst.

De med panikkangst har ofte frykt for nye anfall. Frykten kan gå ut over livskvaliteten og gjøre at du unngår situasjoner fordi du er redd for å få nye anfall. Noen unngår også aktiviteter som gir symptomer som minner om et panikkanfall, for eksempel trening. NHS kaller dette å leve i «frykt for frykten», en sirkel som kan gi flere anfall. Når unngåelsen gjelder steder det er vanskelig å komme seg bort fra, kan det utvikle seg til agorafobi.

NHS skriver at panikklidelse kan diagnostiseres hvis du har regelmessige og uventede panikkanfall, fulgt av minst en måned med vedvarende bekymring for å få nye anfall.

05Hjertet

Panikkanfall eller noe med hjertet?

Mange som får panikkanfall, tror at det dreier seg om alvorlig fysisk sykdom, for eksempel hjerteinfarkt. Helsenorge.no påpeker at frykten for at noe alvorlig skal skje, kan forsterke angsten og utløse panikk. Bekymring for alvorlig sykdom som ikke slipper taket, er også typisk ved helseangst.

NHS minner om at de fleste symptomene også kan være tegn på andre tilstander, så det er ikke alltid et panikkanfall. Rask hjerterytme kan for eksempel skyldes svært lavt blodtrykk. Når du oppsøker lege med symptomer på panikklidelse, vil legen spørre om symptomene, hvor ofte du får dem og hvor lenge du har hatt dem, og kan gjøre en kroppslig undersøkelse for å utelukke andre årsaker.

06Under anfallet

Hva bør du gjøre når du får et panikkanfall?

Kjenner du at du er i ferd med å få et panikkanfall, anbefaler helsenorge.no at du prøver å:

• puste så rolig som mulig, gjennom nesen,
• minne deg selv på at det ikke er farlig og at det snart går over,
• fokusere på det som skjer rundt deg, ikke det som skjer inni deg.

NHS gir lignende råd: bli der du er hvis det er mulig, pust sakte og dypt, minn deg selv på at anfallet går over og at det ikke er livstruende, og fokuser på positive, fredelige og avslappende bilder.

07Årsaker og forebygging

Årsaker og hvordan forebygge nye anfall

Ifølge helsenorge.no kan arvelighet, miljømessige forhold og psykologiske faktorer spille en rolle for utvikling av panikkangst.

For å forebygge nye anfall nevner NHS at det kan hjelpe å:

• lese en selvhjelpsbok om angst basert på kognitiv atferdsterapi,
• prøve aktiviteter som yoga og pilates for å slappe av,
• lære pusteøvelser mot stress,
• trene regelmessig for å redusere stress og spenning,
• unngå sukkerholdig mat og drikke, koffein og alkohol, og slutte å røyke, siden alt dette kan gjøre anfallene verre.

08Behandling

Behandling av panikkangst

Kognitiv atferdsterapi (KAT) er den best dokumenterte behandlingen ved panikkangst. I terapi lærer du blant annet hva som skjer i kroppen under et panikkanfall, hvorfor symptomene ikke er farlige, hvordan tanker, følelser og handlinger henger sammen, og hvordan du kan møte angsten på en trygg måte. Mange får hjemmeoppgaver mellom timene, og behandlingen varer ofte fra noen uker til opptil seks måneder. I vår klinikk for psykologi i Bilbao kan du få hjelp med panikkanfall gjennom kognitiv atferdsterapi (konsultasjonene foregår på spansk).

Ved flere sykehus i Norge tilbys veiledet internettbehandling (eBehandling) basert på kognitiv atferdsterapi, blant annet for panikklidelse. Medisiner kan være et alternativ hvis annen behandling ikke gir ønsket effekt; NHS nevner da særlig en type antidepressiva (SSRI). Bruk av benzodiazepiner anbefales ikke ved panikkangst.

Trenger du noen å snakke med, nevner helsenorge.no Mental helses døgnåpne telefon- og nettjeneste og Angstforeningens Angsttelefonen, en telefon- og chattjeneste for alle som sliter med angst og for pårørende.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Kildene beskriver panikkanfall på samme måte i hovedsak, men skiller seg på noen punkter:

• Varighet: helsenorge.no oppgir fra noen minutter til opptil en halv time, mens NHS skriver 5 til 20 minutter og at noen anfall er rapportert å vare i opptil en time.
• Medisiner: helsenorge.no nevner medisiner som et alternativ hvis annen behandling ikke gir effekt, mens NHS omtaler samtaleterapi og medisiner som de to hovedbehandlingene.
• Livsstil: NHS gir råd om trening, yoga, koffein, alkohol og røyking for å forebygge anfall; helsenorge.no legger vekt på pust og på å flytte oppmerksomheten utover.

10Kort fortalt

Det viktigste om panikkanfall

• Et panikkanfall er en plutselig og intens angst med sterke kroppslige symptomer, men det er ikke farlig.
• Vanlige symptomer er hjertebank, brystsmerter, pustebesvær, svimmelhet og frykt for å dø.
• Anfallet går som regel over etter noen minutter.
• Pust rolig, minn deg selv på at det går over, og fokuser på omgivelsene.
• Gjentatte anfall med frykt for nye anfall kan være panikkangst.
• Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte behandlingen; start hos fastlegen.