Hva er sosial angstlidelse?
Å kjenne på ubehag i visse sosiale situasjoner er ikke uvanlig. Tar den sosiale angsten overhånd og preger livet ditt i stor grad, kan det dreie seg om sosial angstlidelse. Den kan gå ut over hvordan du håndterer arbeid, skole, studier og sosialt liv.
Sosial angstlidelse, også kalt sosial fobi, er en vanlig form for angstlidelse. Du opplever overdreven frykt for sosiale situasjoner der du kan få oppmerksomhet og bli vurdert av andre, for eksempel å ta ordet i en forsamling, presentere noe foran andre eller at andre ser på mens du spiser eller drikker.
NHS skriver at sosial angst vanligvis starter i tenårene. For noen blir det bedre med alderen, men for mange går det ikke over av seg selv uten behandling.
Symptomer på sosial angst
Sosial angstlidelse kan innebære en overdreven redsel for å dumme seg ut eller bli ydmyket. Skjelving, svetting, rask hjerterytme og rødming er ikke uvanlig. Mange opplever også:
- frykt for at andre skal se at du har angst og er nervøs,
- sterk uro før sosiale situasjoner,
- frykt for å bli ydmyket eller dumme seg ut,
- mye grubling i etterkant av sosiale situasjoner.
Mange med sosial angstlidelse er redde for å bli vurdert negativt og er svært opptatt av hvordan de fremstår. For mange fører dette til at de begynner å unngå situasjoner som føles vanskelige, og det kan hindre både skoleprestasjoner, jobb og sosiale relasjoner.
Sosial angst eller sjenanse?
NHS understreker at sosial angst er mer enn sjenanse. Mange bekymrer seg av og til for sosiale situasjoner, men med sosial angst er du overdrevent bekymret før, under og etter dem. Du kan ha sosial angst hvis du:
- bekymrer deg for hverdagslige ting som å møte fremmede, starte en samtale, snakke i telefonen, jobbe eller handle,
- unngår eller bekymrer deg mye for sosiale aktiviteter som gruppesamtaler, å spise sammen med andre og fester,
- synes det er vanskelig å gjøre ting når andre ser på, og føler deg iakttatt og vurdert hele tiden,
- frykter kritikk, unngår øyekontakt eller har lav selvfølelse,
- får panikkanfall, en overveldende følelse av frykt som vanligvis varer noen minutter.
Mange med sosial angst har også andre psykiske plager, som depresjon, generalisert angstlidelse eller panikklidelse. Angst som er knyttet til å prestere, kan du lese om i guiden om prestasjonsangst.
Hvorfor får noen sosial angstlidelse?
Det finnes ikke én enkelt årsak til sosial angstlidelse. Noen er mer sårbare enn andre, og det kan være en kombinasjon av:
- arvelige forhold,
- personlighet og temperament,
- tidligere negative eller belastende sosiale opplevelser.
Unngåelse spiller en viktig rolle for at angsten holder seg. Ifølge helsenorge gjør det å unngå situasjoner som gir ubehag ofte angsten sterkere over tid.
Sosial angst hos barn
Sosial angst kan også ramme barn. Ifølge NHS kan tegn være at barnet:
- gråter eller blir lei seg oftere enn vanlig,
- blir sint mye,
- unngår kontakt med andre barn og voksne,
- gruer seg for å gå på skolen eller delta i klasseaktiviteter, framføringer og sosiale arrangementer,
- ikke ber om hjelp på skolen,
- er svært avhengig av foreldrene.
Er du bekymret for barnet ditt, kan du snakke med fastlegen. Behandlingen ligner den for ungdom og voksne, men legemidler brukes vanligvis ikke, og terapien tilpasses barnets alder og involverer ofte foreldrene.
Når bør du oppsøke hjelp?
Du kan vurdere å kontakte fastlegen eller annet helsepersonell hvis angsten begrenser livet ditt vesentlig og i stor grad påvirker skole, jobb eller sosiale relasjoner. Tidlig hjelp kan gjøre det lettere å få det bedre.
Det kan være vanskelig å be om hjelp, men ifølge NHS vet legen at mange sliter med sosial angst og vil prøve å få deg til å føle deg trygg. Du får spørsmål om følelser, atferd og symptomer, og kan bli henvist videre for en grundig vurdering og samtale om behandling.
Behandling av sosial angst
Det finnes god behandling for sosial angstlidelse. En vanlig behandlingsform er kognitiv atferdsterapi. Målet er å forstå sammenhengen mellom tanker, følelser og handlinger, slik at du kan utfordre negative tanker og gradvis øve på sosiale situasjoner. I vår klinikk for psykologi i Bilbao behandler vi sosial angst med kognitiv atferdsterapi (konsultasjonene foregår på spansk).
Eksponeringstrening er ofte viktig. Den handler om å lære å ikke lytte til angsten, men utfordre den, ved å møte vanskelige situasjoner gradvis. Da kan du erfare at det du frykter sjelden skjer, eller at du takler det bedre enn du trodde, og du blir gradvis tryggere.
Hvis annen behandling ikke har hatt tilstrekkelig effekt, kan legemidler vurderes som tilleggsbehandling hos enkelte med sterke symptomer og betydelige vansker i hverdagen. Mange blir helt bra eller betydelig bedre med riktig hjelp, men for noen tar det tid, og det er vanlig med opp- og nedturer.
Hva kan du gjøre selv?
Helsenorge gir disse rådene:
- øv deg gradvis på situasjoner du synes er vanskelige,
- prøv å unngå total unngåelse; selv små steg teller,
- jobb med pust og avspenningsteknikker,
- skriv ned negative tanker og vurder om de er realistiske,
- snakk med noen du stoler på.
Eksempler på eksponeringsøvelser kan være å spørre en fremmed om klokken, småprate med en butikkansatt, gå på kafé med en venn eller rekke opp hånden og si noe i et møte eller i skoletimen. NHS foreslår også å dele vanskelige situasjoner opp i mindre deler og å fokusere på hva folk sier i stedet for å anta det verste.
Hvor kildene er uenige
Helsenorge og NHS er enige om at kognitiv atferdsterapi er sentral, men skiller seg på noen punkter:
- Legemidler: helsenorge beskriver legemidler som tilleggsbehandling når annen behandling ikke har virket godt nok. NHS regner antidepressiva (SSRI) blant hovedalternativene, men kaller kognitiv atferdsterapi den beste behandlingen.
- Veiledet selvhjelp: NHS nevner arbeidsbok eller nettkurs basert på kognitiv atferdsterapi med jevnlig støtte fra en terapeut. Helsenorge legger mest vekt på eksponeringsøvelser du kan gjøre selv.
- Forløp: helsenorge skriver at mange blir helt bra eller betydelig bedre. NHS skriver at det for noen blir bedre med alderen, men at det for mange ikke går over uten behandling.
Det viktigste om sosial angst
- Sosial angst er en sterk, vedvarende frykt for å bli vurdert av andre, og mer enn sjenanse.
- Typisk er redsel for å dumme seg ut, rødming, svetting, skjelving og mye grubling etterpå.
- Unngåelse gjør angsten sterkere over tid.
- Kognitiv atferdsterapi med gradvis eksponering er en vanlig og virksom behandling.
- Små steg, som å småprate i butikken eller si noe i et møte, hjelper deg å bli tryggere.
- Mange blir helt bra eller betydelig bedre med riktig hjelp.
Spørsmål om sosial angst
Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.
Hva er symptomer på sosial angst?
Overdreven redsel for å dumme seg ut eller bli ydmyket, sterk uro før sosiale situasjoner, mye grubling etterpå og kroppslige tegn som skjelving, svetting, rask hjerterytme og rødming.
Hva er forskjellen på sjenanse og sosial angst?
Ved sosial angst er frykten vedvarende og påvirker hverdagen, selvtilliten, relasjoner og jobb eller skole. Du bekymrer deg før, under og etter sosiale situasjoner.
Hvordan behandles sosial angst?
Ofte med kognitiv atferdsterapi og eksponeringstrening, der du gradvis møter situasjoner du frykter. Legemidler kan vurderes som tillegg ved sterke symptomer.
Hva er eksponeringstrening?
Å møte vanskelige situasjoner gradvis i stedet for å unngå dem, slik at du erfarer at det du frykter sjelden skjer, eller at du takler det bedre enn du trodde.
Kan barn ha sosial angst?
Ja. Tegn kan være at barnet unngår andre barn og voksne, gruer seg for skolen og sosiale arrangementer og er svært avhengig av foreldrene.
Går sosial angst over?
Mange blir helt bra eller betydelig bedre med riktig hjelp. For mange går det ikke over av seg selv uten behandling.
Kilder
Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.