Hva er Ménières sykdom?
Ménières sykdom er en kronisk sykdom som skyldes at det er for mye væske i det indre øret, der hørsels- og balanseorganene befinner seg. Dette fører til hørselstap, øresus og trykkfølelse i øret. I starten kommer øresymptomene og går i perioder. Over en periode som vanligvis strekker seg over flere år, blir symptomene mer konstante.
Det mest karakteristiske og ofte mest plagsomme symptomet er kraftige anfall av svimmelhet. Anfallene kommer ofte i serier, mens du i perioder kan være anfallsfri. Over tid blir anfallene vanligvis svakere og forsvinner. Vil du lese om andre årsaker til svimmelhet, finner du dem i guiden om svimmelhet.
Symptomer på Ménières sykdom
De vanligste symptomene ved Ménières sykdom er:
- kraftige anfall av svimmelhet, som varer fra 20 minutter til 12 timer,
- hørselstap,
- øresus (tinnitus),
- trykkfølelse i øret.
NHS beskriver også tap av balanse, kvalme og oppkast, og trykk, ubehag eller smerte dypt inne i øret. Over tid kan hørselen gradvis bli dårligere, og noen får konstant øresus. Å ha disse symptomene betyr ikke at du sikkert har Ménières sykdom: ørebetennelse, betennelse i balansenerven og migrene kan gi lignende plager.
Et typisk Ménière-anfall
Under et typisk anfall får du følelsen av å rotere kraftig (vertigo). Etterpå kan du kjenne deg kvalm, få brekninger eller være ustø. Rundt halvparten beskriver også at øret har blitt tett, som en følelse av dott i øret, eller at de har trykk i øret. Mange blir også ømfintlige for lyder (lydskyhet).
Anfallet varer fra 20 minutter til flere timer, men sjelden mer enn 12 timer. Noen opplever serier av anfall kort tid etter hverandre. Slike serier er forbigående, og etterpå har du ofte en lengre stabil periode med få anfall.
Årsaker og hvem som får sykdommen
Økt væskemengde i det indre øret fører til strekk på de fine membranene der sanseområdene for hørsel og likevekt befinner seg. Hva som forårsaker væskeansamlingen, er i de fleste tilfeller ukjent. En sjelden gang kan det være arvelig, og noen ganger kan det skyldes annen sykdom i eller skade på øret.
Ménières sykdom starter oftest i voksen alder og er uvanlig hos barn. Kvinner rammes omtrent like ofte som menn. Omtrent 1 til 2 promille av befolkningen har sykdommen.
Utredning og diagnose
Opplever du anfall av svimmelhet med hørselstap, øresus og trykkfølelse i øret, bør du undersøkes for Ménières sykdom. Fastlegen kan henvise deg til utredning hos øre-nese-halsspesialist for å bekrefte eller avkrefte diagnosen. I vår klinikk for øre-nese-hals i Bilbao undersøker vi hørsel og balanse ved svimmelhetsanfall (konsultasjonene foregår på spansk).
Gi legen en grundig beskrivelse av anfallene. Ved mistanke om Ménières sykdom bør du føre en anfallslogg over hvor ofte anfallene kommer og hvor sterke symptomene er. Sykdommen gir et karakteristisk hørselstap som kan bekreftes ved hørselsmåling (audiometri). I starten kan hørselen være normal mellom anfallene, men over tid har du ofte et vedvarende hørselstap på øret også mellom anfallene. I noen tilfeller trengs MR av det indre øret.
Ifølge NHS kan legen også be deg gjøre enkle øvelser, som å marsjere på stedet eller stå med hælene samlet og øynene lukket.
Behandling: medisiner, salt og hjelpemidler
Behandlingen går ut på å lindre symptomene ved anfall, forebygge nye anfall og behandle medfølgende problemer som hørselstap eller redusert balanse. De aller fleste kan behandles utenfor sykehus.
Vanndrivende medisiner og redusert inntak av salt kan i noen tilfeller hjelpe på symptomene. Andre legemidler, blant annet betahistin, kan også forsøkes.
NHS nevner i tillegg medisiner mot svimmelhet, kvalme og oppkast, høreapparat, hjelp til å håndtere øresus og balansetrening (vestibulær rehabilitering). Sykdommen kan påvirke den psykiske helsen, og samtaleterapi og avspenningsteknikker som pusteøvelser kan hjelpe.
Operasjon ved langvarige plager
Ved langvarige og uttalte plager kan noen ha nytte av operasjon. Et dren (ventilasjonsrør) kan settes inn i trommehinnen for å endre trykkforholdene og sammensetningen av luft i mellomøret. Dette demper i noen tilfeller symptomene.
Har du langvarige plager med kraftige svimmelhetsanfall, vurderer legen en sjelden gang andre typer operasjoner. Det vanligste er såkalt medikamentell labyrintdestruksjon, der balanseorganet ødelegges ved innsprøyting av gentamycin i mellomøret. For de fleste fører behandlingen til at anfallene forsvinner eller blir mye svakere. Du må likevel regne med å være mer svimmel en periode etterpå, du kan trenge balansetrening, og det er en risiko for at hørselen på øret blir dårligere.
Å leve med Ménières sykdom
Et regelmessig liv med nok søvn, fysisk mosjon og uten for mye stress regnes som gunstig for å forebygge anfall. Fysisk aktivitet mellom anfallene er viktig for å trene balansen, og turgåing er en god måte å gjøre det på. Fortell gjerne familie, venner, arbeidsgiver og kolleger om sykdommen, slik at det blir lettere for andre å ta hensyn.
Begynner du å unngå sosiale situasjoner, holder deg mest hjemme eller føler at livet er håpløst over lengre tid, er det viktig å kontakte fastlegen. Hørselsforbundet tilbyr informasjon, rehabilitering og lærings- og mestringskurs.
Bilkjøring: anfallene kan gjøre det farlig å kjøre. Om du kan kjøre trafikksikkert, vurderes i samråd med lege; det har betydning om du får varselsymptomer før et anfall, og om sykdommen er stabil, for eksempel uten anfall de siste ett til to årene. Kravene er strengere jo høyere førerkortgruppe du har.
Sykdommen er kronisk, og funksjonen i øret reduseres over tid, men de fleste fungerer bra. Øret blir sjelden helt døvt, og svimmelhetsanfallene blir oftest mildere med tiden.
Hvor kildene er uenige
Helsenorge og NHS beskriver sykdommen likt i hovedsak, men skiller seg på noen punkter:
- Hvor lenge varer et anfall? Helsenorge oppgir 20 minutter til 12 timer. NHS skriver at symptomene kan vare alt fra noen minutter til 24 timer.
- Salt: helsenorge sier at redusert saltinntak og vanndrivende medisiner i noen tilfeller kan hjelpe. NHS råder deg til å snakke med fastlegen om å prøve en saltfattig diett, og nevner i tillegg å drikke mye, unngå koffein og alkohol og ikke røyke.
- Operasjon: helsenorge beskriver dren i trommehinnen og labyrintdestruksjon med gentamycin. NHS nevner bare at operasjon i det indre øret en sjelden gang kan tilbys.
Det viktigste om Ménières sykdom
- Ménières sykdom skyldes for mye væske i det indre øret og er kronisk.
- Typisk er kraftige svimmelhetsanfall i 20 minutter til 12 timer, med hørselstap, øresus og trykk i øret.
- Fastlegen kan henvise til øre-nese-halsspesialist; en anfallslogg og hørselsmåling hjelper i utredningen.
- Vanndrivende medisiner, mindre salt, betahistin og i sjeldne tilfeller operasjon kan dempe anfallene.
- Regelmessig søvn, mosjon, lite stress og turgåing mellom anfallene er gunstig.
- Anfallene blir oftest mildere over tid, og de fleste fungerer bra.
Spørsmål om Ménières sykdom
Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.
Hva er de første symptomene på Ménières sykdom?
Kraftige anfall av svimmelhet med hørselstap, øresus og trykkfølelse i øret. I starten kommer øresymptomene og går i perioder.
Hvor lenge varer et Ménière-anfall?
Ifølge helsenorge fra 20 minutter til flere timer, men sjelden mer enn 12 timer. NHS oppgir fra noen minutter til 24 timer.
Hva skyldes Ménières sykdom?
For mye væske i det indre øret. Hvorfor væsken samler seg, er i de fleste tilfeller ukjent.
Kan Ménières sykdom kureres?
Sykdommen er kronisk, men behandling kan dempe anfallene, og anfallene blir oftest mildere over tid.
Hjelper det å spise mindre salt?
Redusert saltinntak og vanndrivende medisiner kan i noen tilfeller hjelpe på symptomene. Snakk med legen før du legger om kostholdet.
Kan jeg kjøre bil med Ménières sykdom?
Det vurderes sammen med legen. Det har betydning om du får varselsymptomer før anfall og om sykdommen er stabil, for eksempel uten anfall de siste ett til to årene.
Kilder
- Helsenorge · Ménières sykdom (Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for vestibulære sykdommer)
- NHS · Ménière's disease
Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.