Gå til innholdet

Angst MediBilbao Salud

Generalisert angstlidelse: symptomer, behandling og hverdagen

Generalisert angstlidelse (GAD) gjør at du bekymrer deg så mye at det går ut over hverdagen. Bekymringene er ofte diffuse og kan handle om mange ulike ting. Ifølge helsenorge.no finnes det god behandling, og med riktig behandling blir de fleste mye bedre eller helt bra. Denne guiden forklarer symptomene, også de fysiske, hva som kan ligge bak, når du bør kontakte fastlegen, hvordan generalisert angst behandles, og hva du selv kan gjøre for å leve godt med den.

Emne
Psykologi
Oppdatert
Lesetid
7 min
Gjennomgått av
Dr. Itziar Gotxi Erezuma · Spesialist i øre-nese-halssykdommer · Legeforeningen i Bizkaia nr. 484809757
Kvinne som snakker med en terapeut i et lyst rom med bokhyller og planter
Samtaleterapi har god dokumentert effekt ved angst. Illustrasjon laget med KI.

Hva er generalisert angstlidelse?

Generalisert angstlidelse kjennetegnes av vedvarende og overdreven bekymring, uro og følelse av angst, uten at dette er knyttet til bestemte situasjoner. Bekymringene kan handle om det meste. Angsten tar mye plass og krever så mye energi at den påvirker hverdagen din.

Mange med angst unngår situasjoner de vet kan gi mer angst. Ifølge helsenorge kan dette forsterke angsten på sikt. NHS beskriver generalisert angstlidelse som en vanlig psykisk lidelse der du ofte føler deg svært engstelig for mange forskjellige ting.

Symptomer på generalisert angstlidelse

Det viktigste symptomet er langvarig og sterk bekymring som er vanskelig å kontrollere. Bekymringene går ofte ut over hvordan du fungerer i hverdagen. Vanlige kjennetegn er at:

  • du bekymrer deg mye hver dag, over minst seks måneder,
  • du ikke klarer å stoppe eller begrense bekymringene,
  • bekymringene gjelder mange ting samtidig.

Fordi du bruker så mye energi og krefter på bekymringer, er det vanlig å få flere plager:

  • problemer med hukommelsen,
  • å føle seg sliten eller utmattet,
  • nervøsitet,
  • søvnvansker,
  • fysiske smerter som hodepine og muskelsmerter.

NHS nevner i tillegg rastløshet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, at du lett blir sliten, anspenthet og nedstemthet eller depresjon.

Ettertenksom kvinne med en kopp ved et kjøkkenbord som ser ut av vinduet
Bekymringene gjelder ofte mange ting samtidig. Illustrasjon laget med KI.

Fysiske symptomer ved angst

Angst kan gi ulike fysiske symptomer fordi kroppen aktiverer sin naturlige stressrespons. Denne reaksjonen er i utgangspunktet laget for å beskytte oss mot fare, men ved angst blir den utløst uten reell fare. Vanlige fysiske symptomer er:

  • kalde eller klamme hender, svetting og tørr munn,
  • hjertebank,
  • svimmelhet, kvalme og magesmerter eller diaré,
  • hodepine,
  • tung pust eller tungpustethet,
  • prikking og nummenhet,
  • skjelving og muskelspenninger.

Mange med angstlidelser blir redde for disse kroppslige reaksjonene, enten fordi de føles farlige, eller fordi de i seg selv utløser enda mer angst. Selv om symptomene kan være intense og ubehagelige, er de ifølge helsenorge ikke farlige.

Vanlig bekymring eller generalisert angst?

De fleste føler seg engstelige av og til, og det betyr ikke alltid at du har generalisert angstlidelse. Ifølge NHS er det mer sannsynlig at det er generalisert angst hvis du føler deg engstelig mesteparten av tiden og det påvirker hverdagen din.

En lege kan stille diagnosen hvis du har de typiske symptomene og:

  • ofte bekymrer deg for mange ulike ting,
  • angsten påvirker hverdagen din,
  • du synes det er vanskelig å kontrollere følelsene,
  • du har følt deg engstelig mye av tiden i minst seks måneder.

Det finnes også andre angstlidelser, og det er vanlig å ha flere samtidig, for eksempel plutselige anfall av angst og panikk (panikklidelse) eller en overveldende frykt for noe bestemt (fobier). Angst som handler om helsen, kan du lese om i guiden om helseangst, og angst knyttet til å prestere i guiden om prestasjonsangst.

Årsaker til generalisert angstlidelse

Det kan være flere årsaker til at noen utvikler generalisert angstlidelse. Ifølge helsenorge kan arv, personlighet og belastninger over tid spille inn. Mange med generalisert angstlidelse har en eller flere andre psykiske lidelser, oftest andre angstlidelser og depresjon.

NHS skriver at lidelsen vanligvis ikke har en åpenbar årsak, men at noe kan øke sjansen for å få den:

  • en annen angstlidelse, som panikklidelse eller sosial angst,
  • nære slektninger med angstlidelser, depresjon eller andre psykiske lidelser,
  • stressende eller traumatiske opplevelser, som vold i hjemmet, overgrep i barndommen eller mobbing,
  • en smertefull langvarig sykdom, som leddgikt,
  • tidligere misbruk av rusmidler eller alkohol.

Når bør du søke hjelp?

Vurder å kontakte fastlegen hvis angsten er så sterk at den påvirker hverdagen din og har vart over seks måneder. Fastlegen kan hjelpe deg og eventuelt henvise deg til behandling. Er du ung, kan du snakke med helsesykepleier på skolen eller ta kontakt med helsestasjon for ungdom (HFU).

NHS råder deg også til å oppsøke lege hvis du allerede har fått diagnosen og behandlingen ikke hjelper. Hos legen får du spørsmål om bekymringene og de fysiske symptomene. Det er viktig å prøve å være ærlig, selv om det kan være vanskelig å snakke om følelser.

Trenger du noen å snakke eller skrive med, er Mental Helses telefon- og nettjeneste døgnåpen. Angsttelefonen er Angstforeningens telefon- og chattetjeneste for alle som sliter med angst og for pårørende; alle som svarer, har kjent på angst selv.

Behandling av generalisert angst

Diagnosen blir vanligvis stilt av fastlegen, psykiater eller psykolog. De fleste med generalisert angstlidelse har god nytte av behandling. Samtaleterapi har god dokumentert effekt ved angst, og mange får hjelp av kognitiv atferdsterapi. Her lærer du å bli mer bevisst på negative tankemønstre og øver på nye måter å håndtere angsten på. Terapi kan også hjelpe deg å bryte med unngåelse, slik at angsten får mindre makt over hverdagen. Det er viktig å være tålmodig og å gjennomføre behandlingen. I vår klinikk for psykologi i Bilbao behandler vi angst med samtaleterapi (konsultasjonene foregår på spansk).

Noen kan ha nytte av eBehandling, veiledet behandling på nett basert på kognitiv atferdsterapi. Forskning viser at denne behandlingen for mange har like god nytte som behandling hos psykolog.

Hvis andre tiltak ikke har ønsket effekt, kan legemidler brukes. Noen antidepressiva kan brukes ved angstlidelse. Det tar litt tid før de virker, og du må snakke med legen hvis du ønsker å slutte. Benzodiazepiner anbefales ikke i behandling av angstlidelser.

Leve med generalisert angst: hva kan du gjøre selv?

Du kan gjøre mye selv for å dempe angsten, både i situasjoner der du har angst og over tid. Går du eller har du gått i terapi, kan du øve på teknikkene du har lært der. Ifølge helsenorge kan dette også hjelpe:

  • fysisk aktivitet og trening,
  • avspenning og meditasjon,
  • gode søvnvaner,
  • å være forsiktig med alkohol og koffein.

NHS gir lignende råd: snakk om følelsene dine med en venn, et familiemedlem eller helsepersonell, prøv anbefalte selvhjelpsprogrammer og rolige pusteøvelser, spis sunt med regelmessige måltider, og prøv å tilbringe gradvis mer tid i situasjoner som gjør deg engstelig i stedet for å unngå dem. Unngå å bruke alkohol, røyk, pengespill eller rusmidler for å dempe angsten.

Avslappet kvinne med en kopp i en lenestol ved et vindu
Avspenning og gode søvnvaner kan dempe angsten. Illustrasjon laget med KI.

Hvor kildene er uenige

Helsenorge og NHS er enige om hovedlinjene, men vektlegger noe ulikt:

  • Legemidler: helsenorge sier at legemidler kan brukes hvis andre tiltak ikke har ønsket effekt, og at benzodiazepiner ikke anbefales. NHS regner legemidler, vanligvis en type antidepressiva (SSRI), blant hovedbehandlingene, men skriver at legen vanligvis råder deg til å prøve samtaleterapi først.
  • Depresjon: helsenorge omtaler depresjon som en lidelse mange med generalisert angst også har, mens NHS lister nedstemthet eller depresjon blant symptomene.
  • Nettbehandling: helsenorge beskriver eBehandling som like nyttig for mange som behandling hos psykolog; NHS nevner selvhjelpsbøker, nettverktøy og kurs som noe du kan prøve selv.

Det viktigste om generalisert angstlidelse

  • Hovedsymptomet er sterk, vedvarende bekymring om mange ting, hver dag i minst seks måneder.
  • Angsten gir ofte også søvnvansker, utmattelse, hodepine, muskelspenninger og andre fysiske symptomer som er ubehagelige, men ikke farlige.
  • Arv, personlighet og belastninger over tid kan spille inn.
  • Kontakt fastlegen hvis angsten har vart over seks måneder og påvirker hverdagen.
  • Samtaleterapi, ofte kognitiv atferdsterapi, har god effekt; legemidler kan brukes hvis andre tiltak ikke virker.
  • Trening, avspenning, gode søvnvaner og lite alkohol og koffein hjelper deg å leve med angsten.

Spørsmål om generalisert angst

Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.

Hva er generalisert angstlidelse?

En angstlidelse med vedvarende og overdreven bekymring, uro og angst som ikke er knyttet til bestemte situasjoner, og som påvirker hverdagen.

Hvor lenge må bekymringene ha vart?

Kjennetegnet er at du bekymrer deg mye hver dag over minst seks måneder. Har angsten vart så lenge og påvirker hverdagen, bør du vurdere å kontakte fastlegen.

Er de fysiske symptomene farlige?

Nei. Hjertebank, svimmelhet, kvalme og skjelving kommer av kroppens stressrespons. De kan være intense og ubehagelige, men er ifølge helsenorge ikke farlige.

Hvordan behandles generalisert angst?

Samtaleterapi har god dokumentert effekt, og mange får hjelp av kognitiv atferdsterapi, også som eBehandling på nett. Virker ikke andre tiltak, kan noen antidepressiva brukes.

Hvordan kan jeg leve med generalisert angst?

Øv på teknikkene fra terapi, vær fysisk aktiv, bruk avspenning og meditasjon, hold gode søvnvaner og vær forsiktig med alkohol og koffein.

Blir man frisk av generalisert angst?

Med riktig behandling blir de fleste mye bedre eller helt bra, ifølge helsenorge.

Kilder

  1. Helsenorge · Generalisert angstlidelse (Helsedirektoratet)
  2. NHS · Generalised anxiety disorder (GAD)

Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.