Hva er laktoseintoleranse?
Personer med laktoseintoleranse har problemer med å fordøye melkesukkeret i melken, også kalt laktose. Ifølge helsenorge.no skyldes dette mangel på laktase, et enzym som bryter ned laktosen i tarmen.
Melk fra pattedyr inneholder laktose, også morsmelk. Nesten alle spedbarn og småbarn tåler laktose, men senere vil noen utvikle laktasemangel og få nedsatt evne til å fordøye melkesukker. Dette er arvelig og nokså sjeldent i Nord-Europa, men svært vanlig i andre deler av verden. Laktoseintoleranse er den vanligste årsaken til at større barn og voksne får ubehag av melk.
Symptomer på laktoseintoleranse
Typiske symptomer på laktoseintoleranse er ifølge helsenorge.no:
- oppblåsthet,
- tarmgass,
- luftsmerter,
- diaré.
NHS skriver at symptomene kan komme fra noen minutter til noen timer etter at du har spist eller drukket noe med laktose. I tillegg til magesmerter, oppblåsthet, luft, rumling i magen og diaré eller forstoppelse nevner NHS kvalme eller oppkast, og noen får også hodepine, tretthet og smerter i ledd eller muskler. Mange av symptomene er de samme som ved oppblåst mage av andre årsaker.
Primær og sekundær laktoseintoleranse
Helsenorge.no skiller mellom to former:
- Primær laktoseintoleranse er arvelig, utvikles i løpet av oppveksten og følger deg gjennom hele livet. Du kan fint leve med den ved å ta forholdsregler med hvilke produkter du spiser.
- Sekundær laktoseintoleranse skyldes ofte skade på tarmvevet, for eksempel ved tarmbetennelse eller ubehandlet cøliaki, og kan forsvinne når tarmen er leget.
NHS nevner også tarminfeksjoner, tarmkirurgi og skade på tarmen som mulige årsaker, og at noen for tidlig fødte babyer ikke klarer å fordøye laktose fordi tarmen ikke er ferdig utviklet. Dette går vanligvis over etter hvert som babyen blir eldre.
Test og utredning
Diagnosen kan stilles på flere måter. Helsenorge.no beskriver:
- Egen observasjon: se hvordan du reagerer på melkeprodukter med og uten laktose, for eksempel brunost (med laktose) og gulost (uten laktose), eller om laktosefri melk tåles bedre enn vanlig melk.
- Laktasegentest: en blodprøve som kan fortelle om du er genetisk disponert for å utvikle laktoseintoleranse.
- Laktosebelastningstest: du drikker en laktoserik løsning og får deretter målt blodsukkerstigningen eller økningen av hydrogen- og metangass i utpusten.
NHS nevner også at legen kan be deg følge en kost uten laktose en periode for å se om symptomene bedres. Er symptomene alvorlige og går ikke over, kan det bli aktuelt med gastroskopi, der det tas en liten vevsprøve fra tynntarmen.
Hva tåler de fleste med laktoseintoleranse?
Toleransen for laktose er individuell. Mange tåler litt melkesukker, gjerne tilsvarende to desiliter melk per dag, mens andre er mer følsomme og foretrekker helt laktosefri kost. De fleste med laktoseintoleranse tåler:
- gulost og andre faste eller lagrede hvite oster, som er naturlig laktosefrie, samt tubeost og smelteost,
- laktosereduserte eller laktosefrie melkeprodukter (melk, yoghurt, ferskost, iskrem, rømme og fløte),
- vanlig smør og margarin.
Syrnede meieriprodukter som yoghurt, surmelk, kefir og rømme tåles ofte bedre enn søtmelk, fordi de inneholder melkesyrebakterier som hjelper til med å spalte laktosen. Kjøtt, fisk, egg, frukt, grønnsaker, kornvarer og matoljer kan brukes på vanlig måte.
Hva gir ofte symptomer, og hvordan leser du etiketten?
Mange får symptomer av:
- melk som drikke,
- brunost, prim og andre mysebaserte produkter,
- retter med mye vanlig melk, for eksempel risgrøt, hvit saus, gratenger, vaniljesaus, puddinger, vafler og pannekaker.
Blandede produkter kan inneholde melk, og det skal i så fall være tydelig merket i ingredienslisten. Ingrediensene oppgis etter fallende vekt, så nevnes melk sent, er det lite melk i varen. Mange tåler mat som inneholder litt vanlig melk eller fløte. NHS nevner at også bearbeidede matvarer som frokostblandinger med sjokolade, bakevarer, sauser, salatdressinger og diett- og proteinshaker kan inneholde laktose.

Laktosefrie og laktosereduserte produkter
Laktosefrie og laktosereduserte produkter er behandlet med enzym som spalter laktosen. Laktoseredusert melk smaker litt søtere enn vanlig melk, fordi melkesukkeret er omdannet til sukkerarter som smaker søtere; bruker du slike produkter i matlagingen, kan du redusere litt på sukkeret. I laktosefri melk er en del av melkesukkeret filtrert bort før enzymet tilsettes, slik at smaken blir mer lik vanlig melk.
Laktosefrie og laktosereduserte meieriprodukter har omtrent samme næringsinnhold som andre meieriprodukter og er gode kilder til blant annet protein, kalsium, jod og B-vitaminer. Plantebaserte erstatningsprodukter har ikke samme næringsverdi.
NHS påpeker at du ikke bør kutte matvarer ut av ditt eget eller barnets kosthold uten råd fra lege eller klinisk ernæringsfysiolog. I vår klinikk for ernæring i Bilbao kan du få hjelp til å tilpasse kostholdet ved laktoseintoleranse (konsultasjonene foregår på spansk).

Laktoseintoleranse er ikke melkeallergi
Det er viktig å skille mellom laktoseintoleranse og melkeallergi. Melkeallergi rammer først og fremst spedbarn og småbarn. Ved melkeallergi reagerer immunforsvaret på proteiner i melken, og kosten må være helt fri for melk og meieriprodukter.
Har du laktoseintoleranse, er det ikke nødvendig med melkefri kost, men du bør passe på hvilke meieriprodukter du velger og tilpasse mengdene. NHS minner om at en matallergi, i motsetning til en intoleranse, kan gi pustevansker, kløende hud og hevelse i lepper, ansikt og øyne, og kan være livstruende.
Hvor kildene er uenige
Kildene er enige om årsaken, men legger vekt på ulike ting:
- Testing: helsenorge.no beskriver laktasegentest og laktosebelastningstest; NHS nevner eliminasjonskost, blodprøver og hydrogenpustetest, og gastroskopi ved alvorlige plager.
- Laktasetilskudd: NHS skriver at laktasetilskudd før et måltid med laktose kan redusere symptomene hos noen; helsenorge.no omtaler i stedet laktosefrie og laktosereduserte produkter.
- Symptomer: helsenorge.no nevner mageplager, mens NHS også nevner hodepine, tretthet og ledd- eller muskelsmerter.
Det viktigste om laktoseintoleranse
- Laktoseintoleranse skyldes mangel på enzymet laktase, som bryter ned melkesukker.
- Typiske symptomer er oppblåsthet, tarmgass, luftsmerter og diaré.
- Egen observasjon, laktasegentest og laktosebelastningstest kan avklare diagnosen.
- Mange tåler litt laktose; gulost, smør og syrnede produkter tåles ofte godt.
- Laktosefrie produkter har omtrent samme næringsinnhold som vanlige meieriprodukter.
- Laktoseintoleranse er ikke melkeallergi; få en god utredning før du kutter ut melk.
Spørsmål om laktoseintoleranse
Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.
Hva er de vanligste symptomene på laktoseintoleranse?
Oppblåsthet, tarmgass, luftsmerter og diaré. Symptomene kan komme fra noen minutter til noen timer etter at du har fått i deg laktose.
Hvordan testes laktoseintoleranse?
Du kan først observere hvordan du reagerer på produkter med og uten laktose. En laktasegentest (blodprøve) viser genetisk disposisjon, og en laktosebelastningstest viser om opptaket i tarmen er redusert.
Kan jeg spise ost hvis jeg har laktoseintoleranse?
Gulost og andre faste eller lagrede hvite oster er naturlig laktosefrie og tåles av de fleste. Brunost, prim og andre mysebaserte produkter gir derimot ofte symptomer.
Må jeg kutte ut all melk?
Nei. Mange tåler litt melkesukker, gjerne tilsvarende to desiliter melk per dag. Det er ikke nødvendig med melkefri kost, men du bør tilpasse produkter og mengder.
Er laktosefri melk like næringsrik?
Ja, laktosefrie og laktosereduserte meieriprodukter har omtrent samme næringsinnhold som andre meieriprodukter. Plantebaserte erstatninger har ikke samme næringsverdi.
Kan laktoseintoleranse gå over?
Den arvelige formen følger deg hele livet. Sekundær laktoseintoleranse, for eksempel etter tarmbetennelse eller ubehandlet cøliaki, kan forsvinne når tarmen er leget.
Kilder
Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.

