Melkeallergi: symptomer, diagnose og kosthold uten melk

01Hva er det?

Hva er melkeallergi?

Melkeallergi er en allergisk reaksjon mot ett eller flere av proteinene i melk. Ved matallergi reagerer kroppens immunforsvar på proteiner i maten, og svært små mengder kan være nok til at kroppen reagerer. Ved melkeallergi må du derfor holde deg unna melk og meieriprodukter.

Melkeallergi opptrer først og fremst hos spedbarn og i småbarnsalderen, og rammer rundt 2–3 prosent. Under 1 prosent av den voksne befolkningen har melkeallergi. En sjelden gang kan allergien utvikle seg hos eldre barn og voksne.

Melk er en av noen få matvarer som står for de fleste allergiske matreaksjonene, sammen med egg, fisk, skalldyr, nøtter, peanøtter, hvete og soya.

02Symptomer

Symptomer på melkeallergi

Typiske symptomer på melkeallergi er:

• oppkast,
• diaré,
• magesmerter,
• hudutslett,
• pustevansker.

Andre, mer diffuse symptomer er løs avføring, mistrivsel og dårlig vektøkning og vekst. Det er vanlig å få flere symptomer på en gang.

Når barnet begynner med kumelk, for eksempel i barnegrøt eller morsmelkerstatning, kan det reagere med symptomer. I sjeldne tilfeller kan spedbarn som bare får morsmelk, også få symptomer på melkeallergi.

03Laktose

Melkeallergi eller laktoseintoleranse?

Melkeallergi og laktoseintoleranse er to forskjellige tilstander. Ved allergi reagerer immunforsvaret på proteinet i melk, og matvarer du reagerer på må unngås helt. Laktoseintoleranse er en ikke-allergisk matoverfølsomhet: du reagerer på laktosen (melkesukkeret), og ved intoleranse er det ofte nok å begrense mengden.

Helsenorge skriver at hvis du tåler noen meieriprodukter, men ikke et glass melk, har du kanskje laktoseintoleranse. Ved intoleranse er symptomene gjerne mindre alvorlige enn ved matallergi og avhenger mer av hvor mye du har spist. Det varierer hvor mye laktose personer med laktoseintoleranse tåler.

04Diagnose

Utredning og diagnose

Det er viktig å få riktig diagnose dersom du mistenker at du eller barnet ditt ikke tåler melk. Da kan andre sykdommer som kan gi plagene utelukkes, og du slipper å kutte ut flere matvarer enn nødvendig.

Utredning av matallergi består av en grundig sykehistorie, og supplerende undersøkelser vurderes etter behov. Det kan være blodprøver, prikktester og matprovokasjoner. Ved en matprovokasjon spiser du matvaren det er mistanke om under kontrollerte forhold på sykehus sammen med helsepersonell.

Lege eller klinisk ernæringsfysiolog vil veilede deg i hva du bør unngå, og kan også vurdere om barnet bør få melk under observasjon. I vår klinikk for ernæring i Bilbao hjelper vi deg med å sette sammen et kosthold uten melk (konsultasjonene foregår på spansk).

05Kosthold

Kosthold ved melkeallergi

Har du melkeallergi, bør dietten din være fri for melk og produkter som inneholder melk. I samråd med lege eller klinisk ernæringsfysiolog finner dere ut hvor streng dietten må være. Noen må unngå selv ørsmå mengder, mens andre kan tåle melk i oppvarmet form.

Ferdigprodukter kan inneholde melk eller andre meieriprodukter. Lager du mat fra bunnen av, unngår du dette problemet, og ellers er det viktig å lese innholdsdeklarasjonen nøye. Får et spedbarn som ammes symptomer, bør mor unngå melk og melkeprodukter i ammeperioden.

Det er enkelt å lage middag uten melk: velg fisk, bønner, linser, erter, fugl, kjøtt, egg eller nøtter som proteinkilder, og bruk vegetabilske oljer eller melkefri margarin i matlagingen. Som pålegg kan du blant annet bruke fiskepålegg, bønnepostei, nøttesmør, hummus, egg og plantebasert alternativ til ost.

06Næring

Næringsrikt kosthold uten melk

Melk og andre meieriprodukter er en viktig kilde til energi, protein, kalsium, jod, riboflavin og vitamin B12. Uten meieriprodukter må du dekke behovet på andre måter:

• Protein: kjøtt, fugl, fisk og egg, eller bønner, linser, erter, nøtter, frø og korn. Av plantedrikkene er det bare soyadrikk som har like mye protein som kumelk.
• Kalsium: det er kalsium i grønne grønnsaker, nøtter og frø, men de fleste må bruke plantedrikker tilsatt kalsium for å få nok. Bruker du ikke slike drikker, bør du ta et eget kalsiumtilskudd; de fleste multivitamintilskudd inneholder lite eller ingenting kalsium.
• Jod: bare få plantedrikker er tilsatt jod. Fisk, særlig hvit fisk, og sjømat er gode kilder.
• Vitaminer: mange plantedrikker er tilsatt vitamin B12, riboflavin og D-vitamin, men ikke alle, blant annet ikke økologiske produkter. Les derfor på pakningen.

07Spedbarn

Melkefritt kosthold for spedbarn og barn

Det anbefales at barn bare får morsmelk til omtrent seks måneders alder, og deretter morsmelk sammen med annen mat til barnet er minst ett år. Får barnet ikke morsmelk, eller trenger det tillegg, må det få morsmelkerstatning. Barn med melkeallergi anbefales hypoallergen melkeerstatning fra apotek de første tre leveårene, det vil si hydrolysater eller aminosyrebaserte produkter.

Vokser barnet som det skal, kan du fra ett års alder gi plantedrikker tilsatt kalsium og vitaminer. Soyadrikk har samme proteininnhold som kumelk og bør være førstevalget. Risdrikk bør unngås til barn under seks år på grunn av høyt innhold av arsen.

Ved spesielle behov kan hydrolysert morsmelkerstatning være aktuelt også etter ett år. Fastlege eller klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg å vurdere det, og lege kan skrive ut melkeerstatninger på blå resept.

08Prognose

Vokser barn av seg melkeallergi?

Ja, som regel. De aller fleste har vokst av seg melkeallergien innen fire- til femårsalder, men noen få beholder allergien opp i voksen alder.

Fordi de fleste barn vokser av seg allergi mot egg, melk og hvete innen skolestart, er det viktig å revurdere diagnosen regelmessig. Da unngår man at kostholdet blir unødvendig begrenset. Å utelukke matvarer innebærer nesten alltid en risiko for å få for lite av enkelte næringsstoffer.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Helsenorge-sidene om melkeallergi er ikke helt samstemte:

• Når barn vokser det av seg: én formulering sier at det er vanlig å vokse av seg melkeallergi før skolealder, en annen at de aller fleste har vokst den av seg innen fire- til femårsalder.
• Hvor streng dietten må være: hovedregelen er at du må unngå alt som inneholder kumelkprotein, men siden om melkeallergi sier også at noen kan tåle melk i oppvarmet form. Hvor streng dietten skal være, avgjøres i samråd med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.
• Kalsium: kalsium finnes i grønne grønnsaker, nøtter og frø, men helsenorge skriver at de fleste likevel må bruke plantedrikker med kalsium eller tilskudd for å få nok.

10Kort fortalt

Det viktigste om melkeallergi

• Melkeallergi er en allergisk reaksjon mot protein i kumelk og rammer rundt 2–3 prosent av små barn.
• Typiske symptomer er oppkast, diaré, magesmerter, utslett og pustevansker.
• Laktoseintoleranse er noe annet: der er det melkesukkeret, og mengden betyr mer.
• Få diagnosen stilt før du kutter ut matvarer.
• Erstatt kalsium, jod og protein, gjerne med plantedrikker tilsatt kalsium; soyadrikk er førstevalget for barn.
• De fleste barn vokser allergien av seg innen skolealder.