Cøliaki: symptomer, diagnose og glutenfri kost

01Hva er det

Hva er cøliaki?

Cøliaki er ifølge helsenorge.no en kronisk autoimmun sykdom der immunforsvaret reagerer på gluten, et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Sykdommen kan oppstå i alle aldre. Noen får symptomer som barn, mens andre først får diagnosen i voksen alder, og mange lever med sykdommen lenge før de får diagnosen.

Spiser du mat med gluten, oppstår det en betennelse i tynntarmen. Betennelsen kan skade tarmtottene, som normalt hjelper kroppen med å ta opp næringsstoffer fra maten. Det kan føre til mangel på viktige vitaminer og mineraler. Omtrent 1–2 % av befolkningen har cøliaki.

02Voksne

Symptomer på cøliaki hos voksne

Noen får plager fra magen og tarmen, mens andre får symptomer fordi kroppen tar opp mindre næring. Vanlige symptomer hos voksne er:

• diaré eller forstoppelse,
• mye luft i magen,
• magesmerter og ubehag,
• tretthet,
• vekttap.

Noen har tydelige plager, andre har få eller ingen symptomer selv om tarmen er skadet. Mangel på næringsstoffer kan gi blodmangel (anemi), ofte på grunn av jernmangel eller mangel på B-vitaminer, beinskjørhet og økt risiko for beinbrudd, og nedsatt fruktbarhet og økt risiko for gjentatte spontanaborter.

03Barn og hud

Symptomer hos barn og kløende utslett

Vanlige symptomer hos barn er:

• dårlig vekt- og vekstøkning,
• diaré eller forstoppelse,
• oppblåst mage,
• blek hud,
• slapphet,
• irritabilitet.

Omtrent 1 av 10 med cøliaki får et svært kløende hudutslett som heter dermatitis herpetiformis. Utslettet kommer ofte på albuer, knær, rumpe, skuldre og hodebunn.

04Risiko

Hvem har økt risiko?

Risikoen for å utvikle cøliaki kan være større hvis:

• andre i familien har cøliaki,
• du har type 1-diabetes,
• du har autoimmun sykdom i skjoldbruskkjertelen,
• du har andre autoimmune sykdommer.

Kontakt fastlegen ved vedvarende mageplager, uforklarlig tretthet, jernmangel eller andre symptomer som kan tyde på cøliaki. Ikke start med glutenfri kost før du er ferdig utredet, fordi det kan gjøre det vanskelig å stille riktig diagnose.

05Diagnose

Blodprøve og gastroskopi

Tror legen at du kan ha cøliaki, tar du først en blodprøve som kan vise om immunforsvaret reagerer på gluten. Den vanligste prøven måler antistoffet transglutaminase (anti-tTG-IgA), og det er også viktig å måle total IgA.

Tyder prøven på cøliaki, blir du vanligvis henvist til gastroskopi, der det tas små vevsprøver fra tynntarmen. I noen tilfeller kan diagnosen stilles uten gastroskopi. Fortsett å spise mat med gluten til alle undersøkelsene er ferdige. Slutter du med gluten for tidlig, kan prøvene gi feil resultat.

06Glutenfritt

Glutenfri kost resten av livet

Cøliaki behandles med glutenfri kost hele livet. Selv små mengder gluten kan gi symptomer og skade tarmen. Du må unngå mat som inneholder hvete, rug, bygg og spelt, og være forsiktig med produkter av kornsorter som couscous, bulgur og semulegryn.

Smuler eller felles kjøkkenutstyr kan være nok til å gi reaksjon. Etter diagnosen kan du bli henvist til klinisk ernæringsfysiolog for råd om hvordan du spiser glutenfritt og samtidig får i deg nok næring. Norsk cøliakiforening har mer informasjon om glutenfri mat og oppskrifter på nettsidene sine.

I vår klinikk for ernæring i Bilbao hjelper vi deg med å sette sammen et variert, glutenfritt kosthold (konsultasjonene foregår på spansk).

07Tilskudd

Vitaminer og hvor raskt det blir bedre

Noen med cøliaki trenger tilskudd av vitamin D, kalsium, jern eller multivitaminer. Behovet varierer, så snakk med lege eller ernæringsfysiolog om hva som passer for deg.

De fleste blir betydelig bedre av glutenfri kost. Tarmen kan gradvis leges, og mange får mindre plager og mer energi. Noen merker bedring etter få uker, andre trenger flere måneder, og hos barn leges tarmen ofte raskere enn hos voksne. Fortsett med glutenfri kost også når du føler deg frisk.

08Forskning

Hvor vanlig er cøliaki?

En systematisk oversikt (Singh m.fl., 2018) samlet 96 studier fra hele verden:

• basert på blodprøver hadde 1,4 % cøliaki,
• basert på vevsprøver fra tarmen var andelen 0,7 %,
• i Europa var andelen bekreftet med vevsprøve 0,8 %,
• sykdommen var noe vanligere hos kvinner enn hos menn.

Andelen med cøliaki bekreftet med vevsprøve var 0,4 % i Sør-Amerika, 0,5 % i Afrika og Nord-Amerika, 0,6 % i Asia og 0,8 % i Europa og Oseania. Blodprøvetallene bygger på 275 818 personer, og vevsprøvetallene på 138 792.

Forfatterne skriver at forekomsten varierer med kjønn, alder og sted, og etterlyser flere befolkningsstudier.

09Forskjeller

Hvor kildene er uenige

Kildene er ikke helt enige om hvor vanlig cøliaki er:

• Forekomst: helsenorge.no oppgir at omtrent 1–2 % av befolkningen har cøliaki. Den systematiske oversikten fant 1,4 % basert på blodprøver, men bare 0,7 % når diagnosen var bekreftet med vevsprøve, og 0,8 % i Europa.

Oversikten fant dessuten at forekomsten varierer med kjønn, alder og sted, og at det trengs flere befolkningsstudier i mange land.

10Kort fortalt

Det viktigste om cøliaki

• Cøliaki er en autoimmun sykdom der gluten gir betennelse i tynntarmen.
• Symptomene varierer, og noen har nesten ingen plager.
• Diagnosen stilles med blodprøve og som regel gastroskopi.
• Spis gluten til utredningen er ferdig.
• Behandlingen er glutenfri kost hele livet.
• De fleste blir betydelig bedre, men det kan ta uker til måneder.