Skoliose: symptomer, årsaker og behandling

01Definisjon

Hva er skoliose?

Skoliose er en sideveis skjevhet i ryggen. Ifølge helsenorge.no kan den være medfødt eller oppstå i barne- og ungdomsårene. I mange tilfeller er årsaken ukjent, men ryggskjevheten kan også skyldes underliggende nevrologisk og/eller muskulær sykdom.

NHS beskriver skoliose som at ryggraden vrir seg og krummer sideveis. Den kan ramme alle aldre, fra babyer til voksne, men starter oftest hos barn mellom 10 og 15 år. Skoliose er vanligvis ikke tegn på noe alvorlig, og milde skolioser trenger ikke alltid behandling.

02Tegn

Tegn og symptomer på skoliose

Skjevheten gir vanligvis ingen symptomer og kan derfor oppdages ved en tilfeldighet. Lette smerter og muskeltretthet kan forekomme, men sterke smerter er uvanlig. Fysiske tegn på skoliose hos barn og ungdommer er ifølge helsenorge.no:

• at hodet ikke er sentrert med resten av kroppen,
• forskjell i skulderhøyde, og i skulderbladenes høyde eller stilling,
• fremstående ribbein på den ene siden,
• forskjell i hoftehøyde eller stilling,
• tendens til å lene seg mer til den ene siden enn den andre,
• svakhet, nummenhet eller tap av koordinasjon (i sjeldne tilfeller).

NHS nevner også en synlig krum ryggrad og at klærne ikke sitter godt. Noen med skoliose har ryggsmerter, og ifølge NHS er det vanligere hos voksne.

03Medfødt

Medfødt skoliose

Medfødt skoliose er et resultat av unormal eller manglende utvikling av ryggen i fosterlivet. Unormal eller manglende vekst i deler av en ryggvirvel, kombinert med normal vekst i resten av virvelen, kan føre til at ryggen blir deformert. Ryggsøylen kan bli skjev sideveis (skoliose), få økt foroverkrumming (kyfose) eller bakoverkrumming (lordose), og den er ofte i tillegg rotert.

Ryggskjevheten kan opptre sammen med andre misdannelser i indre organer og/eller muskel- og skjelettsystemet, og alle barn med medfødt skoliose skal få undersøkt hjerte og nyrer. Skoliosen kan i noen tilfeller oppdages i fosterlivet eller i spedbarnsalderen. Misdannelsen oppstår svært tidlig i svangerskapet, og årsaken er ikke kjent.

04Idiopatisk

Idiopatisk skoliose hos barn og unge

Skoliose kan oppstå hos ellers friske barn eller ungdommer og kalles da idiopatisk skoliose. Avhengig av når den oppstår, har tilstanden ulike navn:

• infantil: under 3 år,
• juvenil: 3–10 år,
• adolescent: over 10 år.

Årsaken er ukjent, men arvelige forhold kan medvirke. Idiopatisk skoliose i tenårene er vanligere hos jenter enn hos gutter. NHS skriver at årsaken er ukjent i omtrent 8 av 10 tilfeller, at idiopatisk skoliose ikke kan forebygges, og at den ikke antas å henge sammen med dårlig holdning, trening eller kosthold.

05Andre former

Nevromuskulær og syndromrelatert skoliose

Nevromuskulær skoliose skyldes underliggende nevrologisk og/eller muskulær sykdom og oppstår vanligvis tidlig i livet. Deformiteten er ofte stor, stiv og økende og kan påvirke gå- og ståfunksjonen, men selve deformiteten er ikke forbundet med smerter. Vanlige underliggende sykdommer er blant annet cerebral parese, spinal muskelatrofi, Duchennes muskeldystrofi, ryggmargsbrokk og andre muskeldystrofier.

Syndromrelatert skoliose skyldes en vekstforstyrrelse eller et syndrom, for eksempel kortvoksthet, medfødt benskjørhet (osteogenesis imperfecta), Downs syndrom, nevrofibromatose type 1 eller Marfans syndrom. Hos mange debuterer skoliosen tidlig, og uten behandling kan den øke raskt og påvirke lungefunksjonen og evnen til å gå og stå.

NHS nevner i tillegg degenerativ skoliose, som skyldes slitasje i ryggen med alderen og rammer eldre voksne.

06Diagnose

Hvordan stilles diagnosen?

Mistanke om skoliose stilles ved at personen bøyer seg fremover. Ved en strukturell skoliose vil ribbebuen da stå høyere på den ene siden. Ved idiopatisk skoliose baserer den endelige diagnosen seg på når symptomene oppsto, funn ved legeundersøkelse og røntgen, eventuelt også MR.

Ved medfødt skoliose gjøres samme foroverbøyningstest, og diagnosen baserer seg på undersøkelse og røntgen, eventuelt supplert med CT og/eller MR. Nevromuskulær skoliose blir ofte først oppdaget av barnelege eller foreldre, eller under utredning for den nevromuskulære tilstanden.

NHS anbefaler å gå til lege hvis du tror du eller barnet ditt har skoliose. Ved mistanke henvises du til spesialist, og et røntgenbilde av ryggen viser hvor stor krumningen er.

07Behandling

Behandling: oppfølging, korsett og operasjon

Behandlingen avhenger av formen og alvorlighetsgraden. Ved idiopatisk skoliose er behandlingen først og fremst regelmessig observasjon med røntgen for å følge utviklingen.

• Korsett: et tilbud til barn som ikke er utvokst, der ryggskjevheten øker. Korsettet kan bremse eller hindre videre utvikling, men virker generelt ikke korrigerende på skjevheten. For de yngste barna kan seriegipsing være et alternativ.
• Operasjon: aktuelt ved stor økning eller stor skjevhet i ryggen og/eller brystkassen, eller ved tilleggsproblemer. Det kan være avstivning av en del av ryggsøylen, eller vekststaver som kontrollerer skjevheten gjennom vekstperioden fram til endelig oppretting.

Ved nevromuskulær skoliose er behandlingen svært individuell; de vanligste tiltakene er korsett, ganghjelpemidler eller rullestol, fysioterapi og eventuelt operasjon. I vår klinikk for fysioterapi i Bilbao kan vi hjelpe med fysisk aktivitet og trening ved skoliose (konsultasjonene foregår på spansk).

NHS skriver at voksne kan trenge smertelindring, for eksempel smertestillende, injeksjoner i ryggen og svært sjelden operasjon.

08Prognose

Forløp og livet med skoliose

Ved idiopatisk skoliose er forløpet delvis avhengig av debutalder. Mange kurver forblir uendret eller reduseres uten behandling og oppleves uproblematiske, og skjevheter som oppstår i ungdomsårene, har vanligvis kortere behandlingsforløp og generelt god prognose. Ved medfødt, nevromuskulær og syndromrelatert skoliose er forløpet vanskeligere å forutsi, og regelmessige kontroller er viktige, særlig i perioder med rask vekst.

De aller fleste lever et normalt liv med skoliose, men noen kan unntaksvis oppleve smerter. Ved korsettbehandling anbefaler helsenorge.no at alle deltar i variert fysisk aktivitet inntil et par timer daglig. Graviditet og fødsel forløper vanligvis normalt.

NHS påpeker at det kan være tøft å ha skoliose eller gå med korsett, og at det kan gi utfordringer med kroppsbilde og selvfølelse, særlig hos barn og tenåringer.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Helsenorge.no og NHS er enige om det meste, men legger vekt på ulike ting:

• Ryggøvelser: NHS skriver at det er uklart om ryggøvelser bedrer skoliose, men at generell trening er bra for helsen. Helsenorge.no omtaler ikke spesielle øvelser, men anbefaler variert fysisk aktivitet ved korsettbehandling og nevner fysioterapi ved nevromuskulær skoliose.
• Voksne: NHS omtaler degenerativ skoliose hos eldre og smertebehandling hos voksne; helsenorge.no handler først og fremst om barn og unge.
• Inndeling: helsenorge.no deler inn i medfødt, idiopatisk, nevromuskulær og syndromrelatert skoliose; NHS nevner medfødt, idiopatisk, nevromuskulær og degenerativ.

10Kort fortalt

Det viktigste om skoliose

• Skoliose er en sideveis skjevhet i ryggen, ofte med rotasjon.
• Den vanligste formen, idiopatisk skoliose, har ukjent årsak og oppstår hos ellers friske barn og unge.
• Tegn er ulik skulder- og hoftehøyde og fremstående ribbein på den ene siden; smerter er uvanlig.
• Diagnosen stilles med foroverbøyningstest og røntgen.
• Mange trenger bare oppfølging; korsett kan bremse økende skjevhet hos barn i vekst, og store skjevheter kan opereres.
• De aller fleste lever et normalt liv med skoliose.