Krampe i leggen: årsaker og hva du kan gjøre

01Hva er det

Hva er leggkramper?

Leggkramper oppstår når en muskel i leggen trekker seg kraftig og ufrivillig sammen. Krampen kommer ofte brått, og du kan kjenne:

• en stram og hard muskel i leggen,
• plutselig, intens smerte som kan gjøre det vanskelig å bevege seg.

Ifølge helsenorge.no varer krampen vanligvis fra noen sekunder til noen minutter. NHS skriver fra noen sekunder til 10 minutter, og at muskelen kan være øm i opptil 24 timer etterpå. Krampen rammer oftest leggmuskelen, sjeldnere musklene i føttene eller lårene.

02Om natten

Krampe i leggen om natten

Krampene kommer ofte når du hviler eller sover. Ifølge NHS kan de komme når som helst, men de fleste får dem om natten eller i hvile.

Forstyrrer leggkrampene søvnen din, anbefaler NHS at du går til lege. NHS foreslår også å gjøre tøyningsøvelser for leggen siste gang rett før du legger deg (se under).

03Under krampen

Hva gjør du når krampen kommer?

Når du får krampe, kan du:

• strekke ut leggmuskelen ved å bøye foten opp mot deg, mot kneet,
• reise deg og legge vekt på foten,
• massere den stramme muskelen.

De fleste kramper går over uten at du gjør noe. Reseptfrie smertestillende kan lindre ømheten etterpå, men hjelper ikke under selve krampen, fordi de virker for sent.

04Forebygge

Tøyning som kan forebygge kramper

Helsenorge foreslår å tøye leggmusklene jevnlig, øke treningsmengden gradvis og drikke nok væske, særlig ved fysisk aktivitet. NHS beskriver en enkel tøyning:

• stå vendt mot en vegg og strekk ut armene til hendene så vidt når den,
• stå rett med føttene flatt mot gulvet,
• len deg fram og press hendene mot veggen til du kjenner strekk i leggen, og hold i 2–3 sekunder,
• gjenta i 5 minutter tre ganger om dagen, siste gang rett før leggetid.

Tøyningen kan redusere krampene, men stopper dem ikke nødvendigvis helt. Blir det færre kramper, kan én til to ganger om dagen være nok. En strekkskade i leggmuskelen er noe annet; les om strekk i leggen.

I vår klinikk for fysioterapi i Bilbao hjelper en første vurdering deg med å forstå problemet og bestemme neste steg (konsultasjonene foregår på spansk).

05Årsaker

Hvorfor får man leggkramper?

Årsaken er ofte ukjent. Helsenorge og NHS nevner at risikoen er større:

• ved hard, uvant eller for stor belastning på musklene under trening, som kan bli verre i varmt eller fuktig vær,
• når du blir eldre,
• under graviditet, oftest sent i svangerskapet; plagene går som regel over etter fødselen,
• som bivirkning av noen legemidler, for eksempel kolesterolsenkende eller vanndrivende legemidler,
• når du drikker for lite væske.

Alkohol: NHS nevner leversykdom som følge av høyt alkoholinntak blant mulige årsaker. Kildene sier ikke noe om kramper rett etter at du har drukket alkohol.

07Legen

Hva kan legen gjøre?

Ifølge NHS undersøker legen deg for å finne årsaken til krampene og foreslår behandling ut fra den:

• tøyningsøvelser,
• et legemiddel på resept hvis øvelsene ikke har hjulpet; det passer ikke for alle, og legen går gjennom risiko og bivirkninger med deg.

Er du gravid, bør du snakke med lege eller jordmor før du bruker legemidler eller kosttilskudd.

08Magnesium

Hjelper magnesium mot leggkramper?

Helsenorge skriver at det finnes lite sikker dokumentasjon på behandling som forebygger leggkramper, og at du bør snakke med lege før du prøver kosttilskudd eller legemidler.

En Cochrane-gjennomgang (Garrison m.fl., 2020) samlet 11 studier med 735 deltakere:

• hos eldre med kramper uten kjent årsak, trolig om natten, ga magnesium ikke færre, kortere eller mindre kraftige kramper enn placebo,
• for leggkramper i svangerskapet var resultatene sprikende,
• magnesium ga oftere milde bivirkninger, mest fra mage og tarm, som diaré.

Forfatterne konkluderer med at magnesium neppe gir eldre en klinisk merkbar forebygging av kramper, og at det trengs mer forskning hos gravide.

09Forskjeller

Hvor kildene er uenige

Kildene er ikke enige på alle punkter:

• Hvor lenge krampen varer: helsenorge.no skriver fra noen sekunder til noen minutter. NHS skriver opptil 10 minutter, og anbefaler lege hvis den varer lenger.
• Forebyggende behandling: helsenorge.no skriver at det finnes lite sikker dokumentasjon på behandling som forebygger leggkramper. NHS skriver at legen kan foreskrive et legemiddel hvis øvelser ikke har hjulpet.
• Magnesium i svangerskapet: Cochrane-gjennomgangen fant ingen nytte hos eldre, men sprikende resultater hos gravide. Helsenorge ber gravide snakke med lege eller jordmor før de bruker kosttilskudd.

10Kort fortalt

Det viktigste om krampe i leggen

• Leggkramper er vanlige, som regel ufarlige og kommer oftest om natten eller i hvile.
• Bøy foten mot deg, reis deg eller masser muskelen når krampen kommer.
• Jevnlig tøyning av leggen kan gi færre kramper.
• Alder, hard trening, graviditet, noen legemidler og for lite væske øker risikoen.
• Magnesium ser ikke ut til å forebygge kramper hos eldre.
• Rød, hoven og smertefull legg skal undersøkes av lege raskt.