Helseangst: når frykten for sykdom styrer hverdagen

01Hva er det

Hva er helseangst?

Helseangst er ifølge Helsenorge en angstlidelse der hovedsymptomet er en vedvarende frykt for å være eller bli alvorlig syk. Helseangst kalles også hypokondri.

Mange opplever bedring når de får hjelp, og tidlig behandling gir ofte bedre resultat.

02Symptomer

Symptomer på helseangst

Vanlige tegn er at du stadig er bekymret for at du er alvorlig syk. Mange bruker mye tid på å kjenne etter symptomer, oppsøke lege eller lete etter informasjon på nettet. Ifølge Helsenorge er vanlige symptomer:

• du bekymrer deg mye for å ha eller få en alvorlig sykdom,
• du tolker normale kroppslige reaksjoner som tegn på sykdom,
• du overvåker kroppen din og leter etter symptomer,
• du har katastrofetanker og ser for deg det verste som kan skje,
• du søker hyppig forsikring fra leger, pårørende eller internett – eller unngår helsetjenester helt,
• du bruker mye tid på å lese om sykdommer eller sjekke symptomer,
• du lar helsefokuset styre hverdagen, og det går ut over livskvaliteten.

03Fysiske symptomer

Fysiske symptomer ved helseangst

Ifølge Helsenorge blir man ofte lett skremt av kroppslige sanseinntrykk. Uro og angst kan gi kroppslige reaksjoner, for eksempel:

• hjertebank,
• svette,
• svimmelhet.

Disse reaksjonene tolkes igjen som tegn på sykdom. Frykten kan gå ut over søvn, arbeid eller skole, sosialt liv og livskvalitet. Selv når du får beskjed om at du ikke er syk, gir det som regel bare kortvarig ro.

04Årsaker

Årsaker til helseangst

Mange med helseangst har også andre psykiske lidelser, som angstlidelser og depressive lidelser. Ifølge Helsenorge øker noen risikofaktorer sjansen for å utvikle helseangst:

• at noen i familien har helseangst,
• at du i oppveksten hadde nære pårørende med mye fokus på helse og sykdom,
• tidligere sykdom hos deg selv eller nære personer,
• en ny livssituasjon, for eksempel å bli forelder.

05Diagnose

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles vanligvis av fastlegen, psykiater eller psykolog. Ifølge Helsenorge vurderer dere sammen dine tanker, følelser og atferd. Du kan bli tilbudt en medisinsk undersøkelse for å utelukke fysisk sykdom.

Ta kontakt med fastlegen hvis du er redd for at du er syk, og hvis denne frykten går ut over hverdagen din.

06Behandling

Behandling av helseangst

Ifølge Helsenorge har kognitiv atferdsterapi (KAT) god effekt for mange. Behandlingen hjelper deg å forstå sammenhengen mellom tanker, følelser og kroppslige reaksjoner, slik at negative tankemønstre kan endres.

• noen kan også ha nytte av medisiner, særlig hvis de har andre psykiske plager i tillegg,
• informasjon om tilstanden, forståelse for egne reaksjoner og å lære seg å håndtere tilstanden kan være nyttig.

I vår klinikk for psykologi i Bilbao jobber vi med angst (konsultasjonene foregår på spansk).

07Selvhjelp

Hva kan du gjøre selv?

Du kan gjøre mye selv for å redusere helseangsten. Helsenorge foreslår:

• øv på hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner, uten å tolke reaksjonene som tegn på sykdom,
• prøv å utsette eller begrense behovet for å sjekke symptomer eller søke helseinformasjon,
• regelmessig fysisk aktivitet og avspenningsøvelser kan redusere uro og gi bedre oversikt over egne reaksjoner.

Trenger du noen å snakke med, finnes det hjelpetelefoner og chattetjenester, blant annet Mental Helse (116 123), Kirkens SOS (22 40 00 40) og Angsttelefonen (21 95 21 00), der alle som svarer har kjent på angst selv.

08Forskning

Hva viser forskningen?

En Cochrane-oversikt fra 2007 (Thomson og Page) samlet seks studier med 440 deltakere om psykoterapi ved helseangst (hypokondri). Resultatene var:

• kognitiv terapi, atferdsterapi, kognitiv atferdsterapi og stressmestring (behavioural stress management) ga signifikant bedring i symptomene sammenlignet med venteliste,
• psykoedukasjon (undervisning om tilstanden) ga ikke signifikant bedring i symptomene, men reduserte bruken av helsetjenester,
• kognitiv atferdsterapi bedret også generell funksjon og fysiske symptomer, og kognitiv terapi og stressmestring reduserte angst og depresjon,
• studiene var små, og oversikten kunne ikke anslå effektstørrelsen, sammenligne terapiformene eller si om folk ble «kurert».

09Forskjeller

Hvor kildene er uenige

• Informasjon om tilstanden: Helsenorge skriver at informasjon om tilstanden og forståelse for egne reaksjoner kan være nyttig. I Cochrane-oversikten ga psykoedukasjon alene ikke signifikant bedring i symptomene, selv om den reduserte bruken av helsetjenester.
• Hvor godt behandlingen virker: Helsenorge skriver at KAT har god effekt for mange. Oversikten fant effekt, men understreker at studiene var små og at langtidsdataene stort sett var ukontrollerte.

10Kort fortalt

Det viktigste om helseangst

• Helseangst er en vedvarende frykt for å være eller bli alvorlig syk, selv når undersøkelser viser at du er frisk.
• Typisk er å kjenne etter symptomer, søke forsikring og lete etter informasjon på nettet.
• Hjertebank, svette og svimmelhet av angsten tolkes ofte som sykdomstegn.
• Kognitiv atferdsterapi har god effekt for mange, og tidlig behandling gir ofte bedre resultat.
• Begrens sjekking og googling, og bruk fysisk aktivitet og avspenning.
• Kontakt fastlegen hvis frykten går ut over hverdagen.