Hva er fødselsdepresjon?
Fødselsdepresjon er en betegnelse som innebærer at man har depressive plager eller en klinisk depresjon under svangerskapet eller etter fødselen. Helsenorge.no omtaler fødselsdepresjon hos den som har født.
Omtrent én av ti kvinner i Norge opplever depressive symptomer i forbindelse med graviditet og fødsel, og rundt én av tjue har en mer alvorlig depresjon. Selv om tilstanden ofte kalles fødselsdepresjon eller barseldepresjon, starter rundt en tredjedel i svangerskapet.
Symptomer på fødselsdepresjon
Det kan være vanskelig å vite hvor grensen går mellom en normal tilstand og en depresjon. Kjennetegnene på fødselsdepresjon er stort sett de samme som ved en vanlig depresjon. Det er en vedvarende tilstand der:
- hverdagen oppleves som tung og grå,
- du kjenner deg likegyldig, initiativløs og tom, uten verdi,
- alt virker meningsløst.
Den likegyldige innstillingen kan bli knyttet til amming, mating, omsorg og stell av barnet, og noen blir mindre følsomme for signaler og behov fra barnet. NHS nevner også blant annet angst og bekymring, uro eller irritabilitet, søvnvansker selv når det er tid til å hvile, konsentrasjonsvansker, skyldfølelse eller følelsen av å være en dårlig forelder, og vansker med å knytte seg til barnet. Symptomene kan begynne i svangerskapet, like etter fødselen eller opptil ett år etter.
Barseltårer eller fødselsdepresjon?
Å være gravid og få barn er en stor omstillingsprosess, både fysisk og psykisk, og det er vanlig å kjenne seg psykisk sårbar. Mange blir lettere rørt og gråter mer enn de pleier i dagene etter fødselen. Dette kalles ofte barseltårer.
Barseltårer er en helt normal og forbigående følelsesmessig tilstand som opptrer hos 50–80 prosent av alle som føder. Tilstanden varer normalt et par døgn, og utmattelse og søvnmangel kan gjøre den verre. Går barseltårene ikke over i løpet av den første uken etter fødselen, eller blir de svært kraftige, kan det være tegn på en begynnende depresjon.
Når bør du søke hjelp?
Du bør oppsøke lege, jordmor eller helsesykepleier hvis du:
- mangler initiativ eller evne til å glede deg,
- er irritert eller nedstemt over tid,
- er lei deg eller sint, gråter lett og alt kjennes vanskelig,
- har vonde tanker og fantasier om å miste kontrollen og skade deg selv eller barnet ditt.
NHS understreker at det er viktig å søke hjelp selv om du bare har noen av tegnene, og at mange er redde for at barnet skal bli tatt fra dem hvis de forteller hvordan de har det, men at dette er svært sjeldent. Har du tanker om å ta livet ditt, kan du lese mer om hjelp ved selvmordstanker.
Hvorfor får noen fødselsdepresjon?
Det kan være flere grunner til at man utvikler fødselsdepresjon. Ved graviditet og fødsel skjer det store fysiske og psykiske endringer på kort tid, og summen av endringene kan fungere som en utløsende årsak. Faktorer som kan spille inn, er:
- søvnmangel,
- komplikasjoner under fødselen eller med barnet,
- mangel på sosial støtte,
- dårlig parforhold,
- ammeproblemer,
- tidligere psykiske problemer,
- usikkerhet rundt egen evne til å ta vare på barnet,
- at graviditeten ikke var ønsket eller planlagt.
Behandling av fødselsdepresjon
Det er viktig å søke profesjonell hjelp hvis du tror du er deprimert. Har du tidligere hatt psykiske plager, er det lurt å si fra til lege eller jordmor så tidlig som mulig, slik at du kan få et tilbud tilpasset deg. Depresjon under graviditet og etter fødsel behandles som depresjoner ellers, og alvorlighetsgraden har betydning for behandlingen. Effektive behandlingsmetoder er for eksempel:
- enkle støttetiltak på helsestasjonen,
- psykoterapi,
- henvisning til spesialisthelsetjenesten for de mest alvorlige tilfellene.
Støttesamtaler, styrking av sosialt nettverk og psykoterapi har god effekt. I vår klinikk for psykologi i Bilbao kan du få samtaleterapi ved fødselsdepresjon (konsultasjonene foregår på spansk).
Ved alvorlige depresjoner kan det være nødvendig med legemidler i tillegg, for eksempel ved alvorlige søvnforstyrrelser eller selvmordstanker. Fastlegen hjelper deg med å finne et legemiddel som ikke påvirker barnet negativt hvis du er gravid eller ammer.
Råd ved fødselsdepresjon
Mistenker du at du er deprimert, bør du ta kontakt med helsepersonell. Helsenorge.no gir i tillegg disse rådene:
- Snakk med noen du stoler på om hvordan du har det.
- Få hjelp til å få struktur på hverdagen, slik at du selv får nok søvn og hvile.
- Reduser hvor ofte du har besøk, hvis du kjenner at det virker stressende.
- Ta hensyn til egne behov og fortell dem rundt deg hva du trenger.
NHS foreslår også å be om hjelp med praktiske ting som innkjøp, husarbeid og barnepass, å prøve å være i aktivitet, for eksempel med en kort daglig tur, å oppsøke en støttegruppe eller barselgruppe, og å ikke bruke alkohol eller rusmidler for å dempe symptomene.
Søk hjelp tidlig, og tiden etter depresjonen
Trygge og gode omgivelser og hjelp fra andre omsorgspersoner er viktig. Det er en fordel å erkjenne depresjonen så tidlig som mulig, slik at gode hjelpetiltak for både deg og barnet kan komme på plass. Strever du med en alvorlig depresjon over lengre tid, kan det påvirke tilknytningen mellom deg og barnet og gi stress hos begge. Barn tåler likevel godt en kortvarig stresset situasjon eller enkelthendelser, dersom den jevne omsorgen er god.
En depresjon går vanligvis over etter et halvt år, men noen ganger tar det lengre tid. Etterpå er det vanlig å føle skyld overfor barnet og være redd for at barnet har tatt skade; slike tanker kan være nyttige å dele med noen du stoler på. Ved en ny graviditet kan det være nyttig å fortelle lege eller jordmor om tidligere opplevelser.
Hvor kildene er uenige
Helsenorge.no og NHS beskriver fødselsdepresjon likt i hovedsak, men skiller seg på noen punkter:
- Barseltårer: helsenorge.no skriver at de normalt varer et par døgn og bør være over innen den første uken; NHS skriver at de vanligvis går over innen 2 uker etter fødselen.
- Varighet: helsenorge.no skriver at depresjonen vanligvis går over etter et halvt år; NHS skriver 3 til 6 måneder, men at den noen ganger varer mye lenger.
- Hvem som rammes: helsenorge.no omtaler bare den som har født, mens NHS nevner at også fedre og partnere kan få depresjon etter at barnet er født.
Det viktigste om fødselsdepresjon
- Fødselsdepresjon kan starte i svangerskapet eller etter fødselen; rundt en tredjedel starter i svangerskapet.
- Typisk er en vedvarende tung, likegyldig og tom følelse der alt virker meningsløst.
- Barseltårer er normale og går over på et par døgn; varer de mer enn en uke, bør du søke hjelp.
- Søvnmangel, lite sosial støtte og tidligere psykiske plager kan spille inn.
- Støttesamtaler, sosialt nettverk og psykoterapi har god effekt; legemidler kan bli aktuelt ved alvorlig depresjon.
- De fleste som får riktig behandling, blir helt friske igjen.
Spørsmål om fødselsdepresjon
Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.
Hva er symptomene på fødselsdepresjon?
En vedvarende tilstand der hverdagen oppleves tung og grå, du kjenner deg likegyldig, initiativløs og tom, og alt virker meningsløst. Likegyldigheten kan også gjelde stell og omsorg for barnet.
Hva er forskjellen på barseltårer og fødselsdepresjon?
Barseltårer er normale, rammer 50–80 prosent av dem som føder og varer et par døgn. Går de ikke over i løpet av den første uken, eller blir de svært kraftige, kan det være starten på en depresjon.
Hvor vanlig er fødselsdepresjon?
Omtrent én av ti kvinner i Norge opplever depressive symptomer i forbindelse med graviditet og fødsel, og rundt én av tjue har en mer alvorlig depresjon.
Kan man få fødselsdepresjon under svangerskapet?
Ja. Rundt en tredjedel av dem som får fødselsdepresjon, får den allerede i svangerskapet.
Hvem kan jeg kontakte?
Lege, jordmor eller helsesykepleier. Har du hatt psykiske plager tidligere, er det lurt å si fra så tidlig som mulig.
Kan jeg bruke medisiner hvis jeg ammer?
Ved alvorlig depresjon kan legemidler bli nødvendig. Fastlegen hjelper deg med å finne et legemiddel som ikke påvirker barnet negativt hvis du er gravid eller ammer.
Kilder
Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.