Sorg og sorgreaksjoner: hva er normalt, og når bør du søke hjelp?

01Hva er sorg?

Sorg er en normal reaksjon på tap

Sorg er en helt normal reaksjon når du mister noen som er viktig for deg. Den oppleves og bearbeides forskjellig fra person til person, og det er ingen riktig eller gal måte å sørge på. Sorgen kommer ofte i bølger og kan ta tid. Selv om vi håndterer sorg ulikt, trenger de fleste tid til gradvis å akseptere og venne seg til det som har skjedd, og deretter bevege seg videre i livet.

Hvordan vi sørger, avhenger av flere forhold:

• hvem vi har mistet
• hvor forberedt vi er, og hvordan dødsfallet skjedde
• hvor dramatiske omstendighetene var
• våre tidligere erfaringer og vår personlighet
• støtten og hjelpen vi får fra nettverket vårt

02Sorgreaksjoner

Vanlige sorgreaksjoner etter et dødsfall

For de fleste føles de første dagene etter dødsfallet uvirkelige, som om det ikke kan være sant. Når den uvirkelige følelsen slipper taket, kan savn og lengsel bli sterke. Med tiden blir reaksjonene vanligvis mildere. Vanlige reaksjoner er:

• savn, lengsel og smerte
• gjenopplevelser av det som skjedde
• søvnforstyrrelser
• selvbebreidelse og skyldfølelse
• engstelse og sårbarhet
• irritasjon og sinne
• tretthet og andre kroppslige reaksjoner
• opplevelse av manglende støtte fra omgivelsene
• konsentrasjons- og hukommelsesvansker

De fleste opplever at sorgen endrer seg i løpet av det første året. Nesten uten at du legger merke til det, blir det litt lettere og lysere for hver dag som går.

03Savn

Savn, lengsel og gjenopplevelser

Savn, lengsel og smerte kan kjennes sterkere etter begravelsen, når hverdagen kommer og oppmerksomheten rundt dødsfallet blir mindre. Du omgis av minner, og for første gang må du gjennom høytider, bursdager og merkedager uten den som har gått bort. Samtidig kan du kjenne på ensomhet fordi få forstår hvordan du har det.

Når du savner noen veldig mye, kan det føles som om den avdøde er til stede i rommet. Det kan gi trøst, men også virke skremmende. Tidlig kan denne nærheten gjøre lengselen mindre intens, men tenker du på den avdøde hver dag, måned etter måned, kan det bli vanskeligere å akseptere den nye tilværelsen.

Enten dødsfallet var ventet eller plutselig, kan det gi traumereaksjoner: uønskede minner eller fantasier om hendelsen, som kan trigges av noe du ser, hører eller lukter, av personer, situasjoner eller egne tanker. Det kan være vanskelig å kontrollere og kan gi søvnproblemer og plagsomme mareritt.

04Skyld og engstelse

Skyldfølelse, engstelse og irritasjon

Selv om det ikke er grunnlag for det, kan du få skyldfølelse eller bebreide deg selv, særlig etter selvmord og ulykker: «Hva kunne jeg ha gjort for å hindre det?» eller «hvis bare …». Mange angrer på ting de har sagt eller gjort, eller leter etter en mening med det som har skjedd. Gir disse tankene seg ikke over tid, kan du trenge profesjonell hjelp.

Engstelse er vanlig, spesielt bekymring for at noe skal skje med deg selv eller familien. Et dødsfall kan gjøre tilværelsen mer utrygg, og sammen med engstelsen kan det komme kroppslige plager som anspenthet, hodepine, mage- og tarmproblemer, uro og lite energi.

Det er også vanlig å bli irritabel eller utålmodig. Noen får et mer anspent forhold til familien den første tiden. Prøv å være åpen om reaksjonene dine med de nærmeste, og ta imot støtte. Konsentrasjons- og hukommelsesvansker er vanlige ettervirkninger; samtidig har mange godt av å ta opp igjen jobb eller skole.

05Råd

Råd for å bearbeide sorgen

En sorgprosess handler om å finne en balanse mellom sorgen og det nye livet. Helsenorge gir disse rådene:

• Vær åpen og ærlig om hvordan du har det og hva du trenger, og snakk åpent med familien.
• Spis, drikk og sov godt, selv om alt føles likegyldig. Får du store søvnproblemer, bør du kontakte fastlegen.
• Få oversikt over hva som skjedde, for eksempel fra noen som var til stede, eller gjennom en obduksjons- eller ulykkesrapport.
• Delta i ryddearbeidet med den avdødes ting hvis du ønsker det; det kan være tungt, men også en viktig del av sorgen.
• Hold på rutiner: skole, jobb, fritidsaktiviteter og sosialt samvær gir en pause fra de tunge tankene.
• Skriv ned tanker og følelser, og sett gjerne av en fast «sorgtid» som du kan utsette tankene til.

06Barn og unge

Sorg hos barn og unge

Barn og unge reagerer ulikt på sorg og død. Noen viser åpent at de er triste, mens andre slipper til savnet og følelsene først når de er alene. Som forelder er det viktig å bry seg og være der for dem når de trenger det, også over tid.

I ungdomsalderen er det mange som utsetter eller skjuler følelsene sine. Fortsetter ungdommen livet som normalt, er det mindre grunn til å bekymre seg. Foreldre kan også si ifra til kontaktlærer eller helsesykepleier hvis de er bekymret.

07Hjelp

Når du trenger hjelp med sorgen

Når sorgen blir tung å bære, er det viktig å ha noen å snakke med. Føler du skyld for noe du sa eller ikke sa, kan det hjelpe å snakke med noen du stoler på. Venner, familie, frivillige organisasjoner og tros- eller livssynssamfunn kan være til stor hjelp. Mange har god erfaring med sorggrupper, og kommunen har oversikt over tilbudet der du bor.

Hvis sorgen påvirker livet ditt negativt over lengre tid, eller de tunge tankene ikke slipper taket, kan det være behov for profesjonell hjelp:

• kommunens helsetjenester, som psykisk helse- og rusteam og helsestasjon
• fastlegen, som kan henvise deg videre ved behov
• psykolog eller annen fagperson

I vår klinikk for psykologi i Bilbao kan du snakke med en psykolog om sorgen når den blir tung å bære over tid (konsultasjonene foregår på spansk).

08Støtte

Slik hjelper du en som sørger

Det er vanlig å føle seg hjelpeløs i møte med en som sørger, og ord kan føles tomme. Du trenger ikke si de riktige tingene; det viktigste er å ta seg tid til å lytte. Ofte er blikkontakt og et varmt håndtrykk nok.

Praktisk hjelp er en fin måte å vise omsorg på, og det beste du kan gjøre er å spørre hva den som sørger trenger. Vær raus og tålmodig, og ikke gi opp selv om du blir avvist. Ta gjerne kontakt igjen, unngå for mange spørsmål, og tilby hjelp gjentatte ganger, over tid.

09Kildene

Hvor kildene er uenige

Helsenorge og NHS beskriver sorg som en normal reaksjon uten riktig eller gal måte å sørge på, men vektlegger ulike ting:

• Faser. NHS nevner at mange snakker om sorg i faser (benektelse, sinne, depresjon, forhandling og aksept), men at du ikke nødvendigvis går gjennom alle, eller i en bestemt rekkefølge. Helsenorge beskriver ikke faser, men reaksjoner som kommer i bølger.
• Andre tap. NHS tar med sorg etter andre tap, som slutt på et forhold, tap av jobb, flytting eller alvorlig sykdom hos en nær person. Helsenorge handler om sorg etter dødsfall.
• Forlenget sorglidelse. NHS beskriver at sorgen hos noen varer i mange måneder eller år (forlenget eller komplisert sorg), med tegn som følelser som ikke blir lettere, mye tid til å tenke på den døde, vansker med å akseptere dødsfallet, at man ikke kommer tilbake til hverdagen, og selvmordstanker. Risikoen er større når dødsfallet var traumatisk eller plutselig. NHS anbefaler da å kontakte lege, og minner om at det finnes akutt hjelp ved en psykisk krise.
• Når søke lege. NHS nevner lavt stemningsleie i mer enn to uker og at egne tiltak ikke hjelper. Helsenorge peker på sorg som påvirker livet negativt over lengre tid.
• Egne tiltak. NHS råder i tillegg til regelmessig fysisk aktivitet og å unngå alkohol, røyk, pengespill og rusmidler for å dempe sorgen.

10Oppsummering

Det viktigste om sorg

Sorg tar tid og krefter, og ofte trenger du støtte fra andre. Reaksjonene blir vanligvis mildere med tiden, men det er ikke noe mål å glemme; målet er å lære seg å leve med savnet.

• Det finnes ingen riktig eller gal måte å sørge på.
• Savn, søvnproblemer, skyld, engstelse, irritasjon og konsentrasjonsvansker er vanlige sorgreaksjoner.
• Åpenhet, mat, søvn, rutiner og å skrive ned tankene kan hjelpe.
• Barn og unge sørger ulikt og trenger voksne som er der over tid.
• Påvirker sorgen livet over lengre tid, kan fastlegen, kommunen eller en psykolog hjelpe.