Gå til innholdet

Mage og tarm MediBilbao Salud

Irritabel tarm (IBS): symptomer, årsaker og kosthold

Irritabel tarmsyndrom (IBS) er en kronisk tarmlidelse som kan gi magesmerter, forstoppelse, diaré og oppblåsthet. Omtrent 10–15 prosent av befolkningen har det. Tilstanden er ikke farlig og utvikler seg ikke til alvorlig sykdom, men kan påvirke livskvaliteten. Denne guiden forklarer symptomene, når du bør kontakte lege, hvordan diagnosen stilles, hvilke kostråd du kan starte med, hvordan lav FODMAP-dietten foregår, og hva forskningen sier om den.

Emne
Ernæring
Oppdatert
Lesetid
5 min
Gjennomgått av
Dr. Itziar Gotxi Erezuma · Spesialist i øre-nese-halssykdommer · Legeforeningen i Bizkaia nr. 484809757
Kvinne ved spisebordet med hånden på magen
Mange får vondt i magen etter å ha spist. Illustrasjon laget med KI.

Hva er irritabel tarm?

Irritabel tarmsyndrom er ifølge helsenorge.no en funksjonell tarmlidelse. Det betyr at tarmen fungerer annerledes, uten at det kan påvises sykdom eller skade i tarmen.

For å få diagnosen må du ha tilbakevendende magesmerter over tid, sammen med endringer i avføringen. Alle kan få IBS, men det er vanligere hos kvinner og yngre personer.

Symptomer på irritabel tarm

Vanlige symptomer er:

  • magesmerter,
  • løs avføring (diaré),
  • forstoppelse,
  • mye luft i magen,
  • følelse av oppblåsthet.

Mange får vondt etter å ha spist, fordi tarmen blir mer aktiv under fordøyelsen, og mange føler seg bedre etter toalettbesøk eller ved å slippe ut luft. Symptomene varierer fra person til person og over tid. Noen har også hodepine, muskel- og leddsmerter, smerter fra underlivet, kronisk tretthet, depresjon eller søvnproblemer. Les også om oppblåst mage.

Når bør du kontakte lege?

Irritabel tarm utvikler seg ikke til alvorlig sykdom, men du bør kontakte lege hvis du:

  • ser blod i avføringen,
  • går ned i vekt uten kjent årsak,
  • har feber eller tegn til betennelse,
  • føler deg i dårlig form over tid eller er uvanlig sliten,
  • får nye mageplager eller vedvarende endret avføringsmønster.

Slike symptomer kan skyldes andre tarmsykdommer som bør utredes.

Årsaker og utredning

Årsaken er ikke fullt ut kjent, men tilstanden skyldes trolig et samspill mellom tarmen og nervesystemet. Personer med IBS kan ha en mer følsom tarm, endret tarmbevegelse og endringer i tarmfloraen. Tarminfeksjoner, stress og psykiske belastninger kan bidra til eller forverre symptomene, og mange merker forverring av enkelte matvarer.

For å stille diagnosen går legen gjennom sykehistorien, undersøker deg og tar prøver for å utelukke andre sykdommer, for eksempel cøliaki eller betennelsessykdom i tarmen. Vanlige undersøkelser er blodprøver og avføringsprøver, og noen ganger gastroskopi eller koloskopi.

Lege noterer mens en kvinne forteller om plagene
Legen utelukker andre sykdommer før diagnosen stilles. Illustrasjon laget med KI.

Grunnleggende kostråd ved IBS

Helsenorge anbefaler å starte med disse tiltakene:

  • tygg maten godt og ta det med ro under måltidene,
  • spis regelmessig, uten for mange timer mellom måltidene,
  • drikk minst 8 glass vann eller andre koffeinfrie drikker,
  • velg løselig fiber, som havre, linfrø, rotgrønnsaker og sitrusfrukter,
  • unngå sukkeralkoholer som sorbitol i sukkerfri tyggegummi og pastiller,
  • begrens frukt til tre små porsjoner om dagen og kaffe eller te med koffein til maks 3 kopper,
  • begrens alkohol og kullsyreholdige drikker, og vær forsiktig med fet og sterk mat.

Ved treg mage kan et fiberrikt kosthold hjelpe, men mye fiber kan gi mer luft og oppblåsthet. Les mer om fiberrik mat. Det kan også være lurt å føre dagbok over hva du spiser og hvilke symptomer du får.

Lav FODMAP-diett i tre faser

FODMAP er tungtfordøyelige karbohydrater som tynntarmen kan ha vansker med å bryte ned og ta opp. Har du prøvd rådene over og plagene vedvarer, kan dietten være til nytte:

  • Fase 1: unngå matvarer med høyt FODMAP-innhold i to til seks uker, til du er symptomfri eller bedre.
  • Fase 2: sett gradvis inn igjen matvarer med høyt FODMAP-innhold for å finne ut hva du tåler.
  • Fase 3: spis det du tåler, og begrens det du ikke tåler, med et så variert kosthold som mulig.

Eksempler på mat med mye FODMAP er eple, pære, mango, løk, hvitløk, blomkål, rug, hvete, bygg og vanlig melk. Dietten egner seg ikke for alle, og en forenklet variant er et alternativ. Ved større kostendringer kan du trenge veiledning av klinisk ernæringsfysiolog.

I vår klinikk for ernæring i Bilbao hjelper vi med kosthold ved irritabel tarm (konsultasjonene foregår på spansk).

Kvinne går gjennom en kostplan med en ernæringsfysiolog
Lav FODMAP-dietten bør helst prøves med veiledning. Illustrasjon laget med KI.

Probiotika, stressmestring og medisiner

  • Probiotika: noen opplever bedring, men effekten varierer. Probiotika finnes blant annet i yoghurt, kefir og som kapsler og tabletter fra apotek.
  • Stressmestring: yoga, avspenningsøvelser og meditasjon gir færre symptomer for noen. Regelmessig fysisk aktivitet kan også hjelpe, særlig ved treg mage.
  • Medisiner kan lindre magesmerter, oppblåsthet, forstoppelse eller diaré, som et supplement til livsstilsendringer. Rådfør deg med legen om hva som kan hjelpe.

God informasjon om tilstanden gir trygghet om at IBS ikke er farlig, og det kan i seg selv redusere stress. Snakk med legen før du gjør større endringer i kostholdet, så du får nok jern, vitaminer og kalsium.

Hva sier forskningen om dietter?

En systematisk oversikt med metaanalyse (Dionne m.fl., 2018) undersøkte to dietter ved IBS:

  • sju studier med 397 deltakere sammenlignet lav FODMAP-diett med andre kostopplegg, og lav FODMAP ga færre symptomer,
  • studiene med de strengeste kontrollkostene viste minst effekt,
  • to studier med 111 deltakere undersøkte glutenfri kost uten å finne en sikker effekt,
  • den samlede kvaliteten på dokumentasjonen var svært lav.

Forfatterne konkluderer med at det ikke er nok dokumentasjon til å anbefale glutenfri kost ved IBS, og at det finnes dokumentasjon av svært lav kvalitet for at lav FODMAP-diett reduserer symptomene.

Hvor kildene er uenige

Kildene er ikke enige på alle punkter:

  • Lav FODMAP: helsenorge.no skriver at mange med IBS opplever symptomlindring ved å redusere FODMAP. Den systematiske oversikten fant også færre symptomer, men vurderte dokumentasjonen som svært lav.
  • Fiber: helsenorge.no skriver at et fiberrikt kosthold kan hjelpe ved treg mage. Siden om kostråd anbefaler løselig fiber, men ber deg være forsiktig med fiberrik mat som kli, rugbrød, fruktskall og hele korn.

Det viktigste om irritabel tarm

  • IBS gir magesmerter og endret avføring, uten at det finnes sykdom i tarmen.
  • Tilstanden er ikke farlig, men andre sykdommer bør utelukkes.
  • Blod i avføringen, vekttap og feber skal undersøkes av lege.
  • Start med regelmessige måltider, rolig spising, nok væske og løselig fiber.
  • Lav FODMAP-diett kan prøves i tre faser, helst med veiledning.
  • Stressmestring og fysisk aktivitet kan gi færre symptomer.

Spørsmål om irritabel tarm

Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.

Hva er de vanligste symptomene på IBS?

Magesmerter, diaré, forstoppelse, mye luft i magen og følelse av oppblåsthet. Mange blir bedre etter toalettbesøk.

Er irritabel tarm farlig?

Nei. IBS skader ikke tarmen og utvikler seg ikke til alvorlig sykdom, men det er viktig å utelukke andre sykdommer.

Hvordan stilles diagnosen?

Legen går gjennom sykehistorien, undersøker deg og tar blod- og avføringsprøver for å utelukke andre sykdommer, som cøliaki.

Hva er lav FODMAP-diett?

En diett i tre faser: du kutter mat med mye FODMAP i to til seks uker, setter den gradvis inn igjen og ender med et tilpasset kosthold.

Hjelper glutenfri kost mot IBS?

En systematisk oversikt fant ikke nok dokumentasjon til å anbefale glutenfri kost ved IBS.

Kan stress gjøre IBS verre?

Ja. Stress og psykiske belastninger kan bidra til eller forverre symptomene, og noen får færre plager med stressmestring.

Kilder

  1. Helsenorge · Irritabel tarmsyndrom (IBS)
  2. Helsenorge · Kostråd ved irritabel tarm-syndrom
  3. Dionne J, et al. A systematic review and meta-analysis evaluating the efficacy of a gluten-free diet and a low FODMAPs diet in treating symptoms of irritable bowel syndrome. Am J Gastroenterol. 2018

Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.