Stamming hos barn og voksne: tegn, forløp og hjelp

01Hva er det

Hva er stamming?

Statped beskriver stamming som en talemotorisk vanske som viser seg gjennom ufrivillige stopp eller brudd i talen. Bruddene kan ha ulike former:

• gjentakelser av lyder eller ord,
• forlengelser av lyder,
• blokkeringer, der ingen lyd kommer ut.

For mange handler stamming også om tanker og følelser, som frykt for å snakke, usikkerhet og et ønske om å unngå bestemte ord eller situasjoner. De fysiske og hørbare symptomene er for mange bare en del av hvordan de selv opplever stammingen.

Stamming kan være en kompleks og uforutsigbar vanske. Den opptrer svært ulikt fra person til person og fra situasjon til situasjon, og den forandrer seg gjennom ulike faser i livet. Noen har ikke særlig hørbar eller synlig stamming, men opplever likevel kommunikasjon som vanskelig.

02Forløp

Hvor vanlig er det, og hvem fortsetter å stamme?

Stamming oppstår ofte mellom to og fem års alder, i barnehagealderen, når språkutviklingen er i full gang. Statped oppgir disse tallene:

• omtrent 10 % av alle barn opplever stamming i en tidlig fase, med varierende alvorlighetsgrad,
• omtrent 80 % slutter å stamme uten hjelp, men man vet ikke sikkert hvem som slutter av seg selv, eller hvorfor,
• omtrent 1 % fortsetter å stamme i ungdoms- og voksenlivet.

I barnehagealderen stammer omtrent like mange gutter og jenter, men etter hvert er det en klar tendens til at flere gutter fortsetter å stamme. Stamming kommer og går ofte i perioder på noen uker eller måneder, og kan forsvinne helt før den dukker opp igjen. Den varierer også mye mellom situasjoner, for eksempel mellom barnehagen og hjemme.

Tidlig innsats øker ifølge Statped sjansen for å endre utviklingen av både stammingen og negative reaksjoner hos barnet og omgivelsene. Jo tidligere tiltak settes inn, jo bedre er prognosene.

03Barn

Stamming hos barn: vanlige brudd eller tidlig stamming?

Det er normalt at barn mellom to og fem år har brudd i talen. Noen leter etter ord og repeterer småord og deler av setninger, mens andre har et godt utviklet språk, men utfordringer med talemotorikken. Typiske trekk ved naturlig ikke-flytende tale er ifølge Statped:

• få og lette repetisjoner av ord og fraser, for eksempel «jeg-jeg vil ha melk»,
• jevn rytme, pauser og fyllord som «øh» og «ehm»,
• omformulering av setninger,
• at barnet legger lite merke til bruddene i talen sin.

Tidlig stamming kan derimot vise seg som repetisjoner av lyder eller stavelser («ba-ba-ba-ball»), forlengelser («baaaall») eller total blokkering av lyd eller luft. Mange repetisjoner kan være tidlig stamming, særlig hvis de blir anstrengte eller det er brudd inne i ordene. Fysisk anstrengelse, at barnet blir bevisst og frustrert, og medbevegelser som hoderisting, å bryte blikkontakten eller å trampe med foten kan også være tegn på stamming.

04Typer

Utviklingsmessig, ervervet og skjult stamming

Statped skiller mellom to hovedtyper stamming:

• Utviklingsmessig stamming oppstår i barnealderen og er den vanligste formen. For de fleste begynner den når barnet er mellom to og fem år, i en periode der språkutviklingen skyter fart.
• Ervervet stamming oppstår som regel i voksen alder og skyldes nevrologiske eller psykologiske årsaker.

For enkelte har stammingen en skjult form. Personen bruker beskyttelsesmekanismer for å skjule de hørbare trekkene, for eksempel ved å unngå sosiale situasjoner, bytte ut ord, omskrive setninger, svare feil eller unngå å svare på spørsmål. Slike strategier kan være svært energikrevende å leve med, og mange vet ikke at skjult stamming er en vanske man kan få hjelp til.

Hos flerspråklige er det vanlig med pauser, nøling, omformuleringer og gjentakelser når man veksler mellom språk, og det betyr ikke nødvendigvis stamming. Stamming kan likevel forekomme hos flerspråklige, og da viser den seg som regel på alle språkene. Ved bekymring bør en logoped kartlegge alle språkene personen snakker.

05Hverdagen

Hvordan påvirker stamming skole og sosialt liv?

For noen er stamming bare en talemotorisk utfordring. For andre kan den gå ut over deltakelse, selvtillit og sosialt samspill. Personer som stammer kan begynne å unngå å snakke, trekke seg unna aktiviteter eller grue seg til situasjoner som krever muntlig deltakelse, som høytlesing og presentasjoner.

Stamming påvirker ifølge Statped bare de muntlige ferdighetene, ikke evnen til å lese, skrive, regne eller bruke digitale verktøy. Elever som stammer kan likevel unngå muntlige aktiviteter. De har rett til tilrettelegging, for eksempel å slippe høytlesing eller å få snakke i mindre grupper. Elever og studenter med stamming kan også ha rett til tilrettelegging ved prøver, tentamener og eksamen, slik at de får like muligheter til å vise kompetansen sin.

06Støtte

Hva kan foreldre, barnehage og skole gjøre?

Forskning viser ifølge Statped at foreldre er flinke til å vurdere om barnet deres stammer. Er foreldrene bekymret for barnets taleflyt, bør det derfor tas på alvor.

Barn som stammer skal ikke behandles annerledes, men kan trenge tilrettelegging og støtte for at kommunikasjonen skal bli best mulig. Statped peker på at situasjoner med tidspress eller mange forstyrrelser krever ekstra oppmerksomhet, og gir disse eksemplene på tiltak i barnehagen:

• observere i hvilke situasjoner barnet kommuniserer lett, og legge til rette for slike situasjoner,
• gode kommunikasjonsregler: én snakker om gangen, og ingen har lov til å avbryte,
• dele barna inn i mindre grupper under lek og i rutinesituasjoner, slik at det blir lettere å komme til orde.

Gode tiltak kan bidra til å hindre at stammingen utvikler seg i negativ retning. Hvilke tiltak som passer, må vurderes for hvert barn, i samarbeid med foreldrene og eventuelt en logoped. Også i skolen kan måten eleven blir møtt på og får tilrettelagt skolehverdagen, ha stor betydning.

07Logoped

Hva gjør en logoped?

Lærere og PP-rådgivere bør vite hva stamming er, men kartlegging og forslag til tiltak må ifølge Statped gjøres av en logoped. Logopeden bruker en helhetlig tilnærming: henter inn bakgrunnsinformasjon, snakker med barnet og de rundt, kartlegger hvordan stammingen påvirker barnet og eventuelle synlige og hørbare trekk, før en foreløpig konklusjon.

Barn i skolealder har gjerne stammet en god stund. Da handler logopedisk oppfølging i større grad om å håndtere stammingen enn om å slutte å stamme, slik målet kan være i førskolealderen. Aktuelle tiltak kan være aksept og kunnskap om stamming, å forebygge og håndtere negative tanker og følelser, faglig og sosial deltakelse eller mer kontroll over talen i visse situasjoner. Eleven og logopeden bør sammen bli enige om realistiske mål, og foreldrene bør involveres fra begynnelsen.

Forskningen gir noe støtte til behandling. En metaanalyse av 9 studier med barn og unge fant tydelige positive effekter av atferdsbaserte tiltak sammenlignet med ingen behandling, men ingen sikker forskjell mellom ulike tiltak. En bred britisk oversikt fant positive resultater for alle typer tiltak, men med stor variasjon fra person til person.

I vår klinikk for logopedi i Bilbao vurderer vi stamming hos barn og voksne (konsultasjonene foregår på spansk).

08Voksne

Voksne med stamming

Stamming varer ofte livet ut, og de fleste voksne som stammer opplever at de alltid har stammet. Hvor vanskelig det er, henger ikke sammen med hvor hørbar eller synlig stammingen er. For mange kan angsten for å stamme, unngåelse, skam og mindreverdighetsfølelse være vel så utfordrende.

Det mest hensiktsmessige for de fleste er ifølge Statped å være åpen om stammingen, selv om det ikke er like lett for alle. De som bruker mye energi på å skjule vanskene, opplever ofte mer stress i sosiale situasjoner. Personer som stammer kan i utgangspunktet utføre de samme arbeidsoppgavene som andre, og utdanning og jobb bør velges ut fra interesser og evner. Jobbintervjuet kan likevel oppleves som svært krevende.

Statped gir disse rådene til studenter som stammer:

• kontakt lærer, rådgiver eller andre som kan hjelpe deg med å søke om tilrettelegging,
• vær åpen om vanskene og forklar hvordan du opplever situasjonen, og hvordan lærer og sensor best kan legge til rette,
• søk gjerne råd fra logoped om teknikker og strategier ved muntlige presentasjoner.

Den som lytter, kan vise at den lytter til innholdet og ikke til måten det blir sagt på, signalisere at den har tid, og la personen snakke ferdig før den stiller spørsmål. Noen ønsker hjelp til å arbeide med stammingen: logopeden kan bidra til at den blir mindre hemmende og mer kontrollert, og noen kan også ha utbytte av å oppsøke psykolog.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Kildene er ikke enige på alle punkter:

• Hjelp eller vente: Statped skriver at omtrent 80 % slutter å stamme uten hjelp, men også at tidlig innsats øker sjansen for å endre utviklingen, og at jo tidligere tiltak settes inn, jo bedre er prognosene. Man vet ikke sikkert hvem som slutter av seg selv.
• Mål for behandlingen: Statped skriver at økt taleflyt ofte ikke bør være et mål for skolebarn, og at oppfølgingen handler om å håndtere stammingen. Metaanalysen av barn og unge målte derimot effekten på selve stammingen.
• Hvilken behandling: Metaanalysen fant støtte for et begrenset antall tiltak, basert på få studier av akseptabel kvalitet. Den britiske oversikten fant positive resultater for alle typer tiltak, men vurderte omtrent to tredjedeler av studiene som mer utsatt for skjevheter.

10Kort fortalt

Det viktigste om stamming

• Stamming er ufrivillige gjentakelser, forlengelser og blokkeringer i talen, ofte med tanker og følelser rundt det å snakke.
• Den begynner ofte mellom to og fem år, og omtrent 80 % slutter uten hjelp.
• Anstrengte repetisjoner, brudd inne i ord og medbevegelser kan være tegn på tidlig stamming.
• Foreldrenes bekymring bør tas på alvor, og kartlegging gjøres av logoped.
• Stamming påvirker muntlige ferdigheter, ikke lesing, skriving eller regning, og elever har rett til tilrettelegging.
• Voksne som stammer kan få hjelp av logoped til å gjøre stammingen mindre hemmende.