Hva er osteoporose?
Osteoporose er det samme som benskjørhet, eller beinskjørhet som helsenorge skriver. Mineralinnholdet i skjelettet blir redusert, og strukturene i beinvevet blir tynnere og skjørere. Det gir et svakere skjelett og økt risiko for brudd.
Tilstanden utvikler seg langsomt over flere år. Ifølge NHS blir den ofte først oppdaget når et fall eller et plutselig støt fører til at et bein brekker.
Osteoporose kan behandles med medisiner og endringer i livsstilen, slik at risikoen for brudd blir mindre.
Symptomer: bruddet er ofte det første tegnet
Beinskjørhet gir ingen symptomer før du får et brudd. Ifølge helsenorge kan bruddet komme etter et fall fra stående stilling, et støt, en brå bevegelse, bøying eller løfting, og noen ganger helt spontant.
De vanligste stedene for beinskjørhetsbrudd er ryggen, håndleddet, hoften og overarmen. Bruddene kan gi nedsatt funksjon og langvarige smerter. Særlig rygg- og hoftebrudd kan få store konsekvenser for eldre: mange klarer ikke å komme tilbake til samme funksjonsnivå og kan bli avhengige av hjelp.
Brudd i ryggen er vanlige og øker med alderen. En eller flere ryggvirvler kan falle sammen, enten brått eller gradvis. Ryggen blir da kortere og ofte krummere, og kroppshøyden blir lavere. Ifølge helsenorge blir nærmere 70 prosent av ryggbruddene aldri diagnostisert.
Årsaker og risikofaktorer
Årsaken er som regel sammensatt: én eller flere risikofaktorer kommer i tillegg til naturlig aldring. Både kvinner og menn taper beinmasse etter rundt 50 års alder. Hos kvinner er tapet større fordi østrogennivået faller i overgangsalderen, og ifølge helsenorge taper kvinner 10–20 prosent av beinmassen i løpet av ti år.
Beinmassen bygges opp i barne- og ungdomsårene og når sitt høyeste rundt 25 års alder. Sunt kosthold, god helse og regelmessig fysisk aktivitet gir en høy maksimal beinmasse. Den som har lav beinmasse som ung voksen, utvikler raskere beinskjørhet når det aldersbetingede tapet starter.
- Arv: foreldre eller søsken med beinskjørhet, eller en mor eller far som har hatt hoftebrudd.
- Lav kroppsvekt og store vekttap.
- Røyking, daglig alkoholinntak, for lite kalsium, vitamin D og protein, lite fysisk aktivitet og lite sollys.
- Sykdommer som leddgikt, nyresvikt, høyt stoffskifte, diabetes, epilepsi, spiseforstyrrelser, tidlig overgangsalder, kreft, tarmsykdommer og cøliaki.
- Enkelte medisiner, blant annet kortison i tablettform, hormonhemmende behandling ved bryst- og prostatakreft, for høye doser stoffskiftehormon, p-sprøyte og enkelte epilepsimedisiner.
I tillegg kan sovemedisiner og beroligende medisiner øke risikoen for å falle.
Hvor vanlig er osteoporose, og hvem har høyest risiko?
Ifølge helsenorge har 240 000 til 300 000 nordmenn beinskjørhet. Blant dem over 50 år gjelder det 21 prosent av kvinnene og 6 prosent av mennene, og i alderen 80–84 år halvparten av kvinnene og 15 prosent av mennene. Rundt 9000 personer får hoftebrudd hvert år i Norge, de fleste som følge av beinskjørhet, og risikoen for slike brudd er høyere i Skandinavia enn i andre deler av verden.
De som har høyest risiko, er:
- eldre, særlig kvinner etter overgangsalderen
- personer som tidligere har hatt et lavenergibrudd eller et typisk beinskjørhetsbrudd
- personer med beinskjørhet i nær familie
- personer med lav vekt, inaktiv livsstil, røyking eller høyt alkoholinntak
- personer med sykdommer eller medisiner som disponerer for beinskjørhet
Utredning og beintetthetsmåling
Legen kan beregne din risiko for brudd de neste ti årene. Helsenorge viser til en risikosjekk fra Det internasjonale osteoporoseforbundet (IOF), som du kan fylle ut selv og ta med til legen. Har du hatt et lavenergibrudd i hofte eller rygg, eller flere beinskjørhetsbrudd, regnes bruddene i seg selv som tegn på beinskjørhet.
Diagnosen kan også stilles med beintetthetsmåling, en smertefri røntgenundersøkelse med lav stråledose. Ifølge helsenorge anbefales beintetthetsmåling blant annet:
- etter beinbrudd ved liten ytre påkjenning, som fall fra egen høyde
- hos kvinner som kommer tidlig i overgangsalderen (før 45 år)
- ved beinskjørhet hos foreldre eller søsken
- ved sykdommer som gir økt risiko, som leddgikt, tarmsykdommer, spiseforstyrrelser, KOLS, nyresvikt, diabetes og hormonforstyrrelser
- ved planlagt kortisonbehandling i mer enn tre måneder (ikke inhalert kortison) eller andre medisiner som øker risikoen
Kosthold for et sterkere skjelett
Et sunt og variert kosthold gir skjelettet de byggesteinene det trenger. Helsenorge trekker fram noen råd som er ekstra viktige ved beinskjørhet:
- Spis nok til å unngå undervekt, raskt vekttap og store vektsvingninger.
- Spis nok protein: det anbefales at protein utgjør 10–20 prosent av energiinntaket. Gode kilder er egg, meieriprodukter, fisk, kylling, kjøtt og belgvekster.
- Få i deg nok kalsium. Tre porsjoner meieriprodukter om dagen sikrer som regel nok. Får du ikke i deg anbefalingen på 1000 mg per dag, bør du ta kalsiumtilskudd.
- Vitamin D trengs for at kroppen skal ta opp kalsium. Anbefalt daglig inntak er 10 mikrogram for voksne og 20 mikrogram for alle over 75 år. Om vinteren står solen for lavt i Norge til at huden lager nok vitamin D.
- Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
Vitamin D-nivået kan måles med en blodprøve. Er nivået for lavt, kan legen anbefale tilskudd, noen ganger i høyere dose enn den daglige anbefalingen.
Trening og fallforebygging
Inaktivitet gir økt beintap, og stillesittende eldre har større risiko for hoftebrudd enn de som er mer aktive. Fysisk aktivitet gjennom hele livet kan til en viss grad bremse beintapet. Ifølge helsenorge har generell styrketrening best effekt på beintettheten i ryggen, mens løping, hopping og trappegang, som gir støtbelastning, har mest effekt på beintettheten i hoftene.
Fall øker risikoen for brudd. Daglig trening av styrke i beina og balanse er derfor viktig. Har du dårlig balanse, kan krykker, stokk eller rullator forebygge fall. Godt syn og gode lysforhold, også om natten, regelmessig legemiddelgjennomgang hos fastlegen og lite alkohol reduserer også risikoen.
Gjør hjemmet tryggere med håndtak og rekkverk på badet og i trapper, fjern løse tepper og ledninger, og bruk godt skotøy og brodder når det er glatt. Mer om trening og bevegelse finner du på siden vår om fysioterapi.
Behandling av osteoporose
Grunnlaget for behandlingen er å dekke det daglige behovet for kalsium, vitamin D og protein, sammen med vektbærende trening som styrker musklene og bedrer balansen. Legen kan skrive ut kalsium- og vitamin D-tilskudd hvis du ikke får nok gjennom kosten.
Ved høy bruddrisiko trengs i tillegg medisiner. Ifølge helsenorge er tilskudd av kalsium og vitamin D ikke nok til å øke beintettheten hvis du har beinskjørhet eller har hatt et beinskjørhetsbrudd. Det finnes flere grupper av medisiner: medisiner som hemmer nedbrytningen av beinvev, som tabletter, infusjon eller sprøyte, hormonbehandling med østrogen for enkelte kvinner, og ved alvorlig beinskjørhet beindannende medisiner. Legen velger ut fra måleresultat, eventuelle brudd, blodprøver og andre sykdommer du har.
Helsenorge skriver at behandling har vist seg å redusere risikoen for hoftebrudd med opptil 40 prosent og ryggbrudd med 40–70 prosent. Behandlingen virker bare hvis du tar den slik legen har anbefalt. Er du usikker, ikke stopp på egen hånd, men snakk med legen. Behandlingen følges opp med blodprøver eller ny beintetthetsmåling.
Hvor kildene er uenige
Helsenorge og NHS er enige om det meste: brudd er ofte det første tegnet, risikoen øker med alderen og etter overgangsalderen, og kosthold, trening og medisiner ved høy risiko er hjørnesteinene. De skiller seg likevel på noen punkter.
NHS bruker begrepet osteopeni om et stadium før osteoporose, der beintettheten er lavere enn gjennomsnittet for alderen, men ikke lav nok til å kalles osteoporose. Ifølge NHS fører osteopeni ikke alltid til osteoporose. Helsenorge bruker ikke dette begrepet, men snakker om lav beinmasse som en risikofaktor.
Om vitamin D anbefaler NHS et daglig tilskudd på 10 mikrogram til dem som er i risikogruppen. Helsenorge oppgir 10 mikrogram for voksne og 20 mikrogram for alle over 75 år som anbefalt inntak, og anbefaler tilskudd særlig når nivået er målt for lavt. Helsenorge er også tydeligere på at medisiner som regel er nødvendige når diagnosen er stilt, mens NHS skriver at behovet avhenger av den samlede risikoen for brudd.
Det viktigste om osteoporose
- Osteoporose (benskjørhet) gjør skjelettet skjørere og øker risikoen for brudd i rygg, håndledd, hofte og overarm.
- Tilstanden gir ingen symptomer før et bein brekker. Et brudd etter et mindre fall etter fylte 50 år bør utredes.
- Alder, overgangsalder, arv, lav vekt, røyking, alkohol, enkelte sykdommer og medisiner øker risikoen.
- Diagnosen stilles ut fra bruddrisiko og brudd eller med beintetthetsmåling.
- Kalsium, vitamin D, protein, vektbærende trening og fallforebygging er grunnlaget.
- Ved høy bruddrisiko trengs ofte medisiner. Har du spørsmål om din risiko, snakk med fastlegen.
Vanlige spørsmål om osteoporose
Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.
Er benskjørhet og osteoporose det samme?
Ja. Osteoporose er det medisinske navnet, og benskjørhet eller beinskjørhet er de norske ordene for samme tilstand.
Gjør osteoporose vondt?
Nei, ikke før du får et brudd. Brudd i ryggen kan gi langvarige eller forbigående ryggsmerter, og mange ryggbrudd blir aldri oppdaget.
Hvordan måles beinskjørhet?
Med beintetthetsmåling, en smertefri røntgenundersøkelse med lav stråledose. Legen kan også beregne risikoen for brudd de neste ti årene.
Hvor mye kalsium og vitamin D trenger jeg?
Helsenorge anbefaler 1000 mg kalsium per dag og 10 mikrogram vitamin D for voksne, 20 mikrogram for alle over 75 år.
Hvilken trening er best ved osteoporose?
Styrketrening har best effekt på ryggen, og løping, hopping og trappegang på hoftene. Balanse- og styrketrening for beina forebygger fall.
Kan osteoporose behandles?
Ja. Kosthold og trening danner grunnlaget, og ved høy bruddrisiko kan medisiner redusere risikoen for nye brudd betydelig. Legen vurderer hva som passer for deg.
Kilder
Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.