Korsbåndskade i kneet: symptomer, behandling og opptrening

01Definisjon

Hva er en fremre korsbåndskade?

Korsbåndskade er hel eller delvis avrivning av fremre korsbånd. Kneleddet holdes stabilt av leddbånd på utsiden og innsiden av kneet. Leddbåndene inne i kneet kalles korsbånd; de stabiliserer kneet og hindrer uønsket glidning og rotasjon. Vi har et fremre og et bakre korsbånd.

De aller fleste korsbåndskader rammer det fremre korsbåndet. Ofte høres et knepp idet skaden skjer, og det er vanlig at andre deler av kneet skades samtidig, for eksempel menisken eller andre leddbånd.

02Årsaker

Hvordan oppstår skaden?

Skaden skjer oftest når kneet utsettes for en vridning. Avrivning av fremre korsbånd er vanlig i idretter med raske vendinger, vridninger eller hopp.

NHS nevner i tillegg at du kan skade korsbåndet ved et slag mot kneet, eller når du raskt endrer retning eller fart mens du løper eller går.

03Symptomer

Symptomer på korsbåndskade

Fremre korsbåndskade gir ofte:

• sterke smerter i kneet
• hevelse i kneleddet
• redusert bevegelighet og følelse av at leddet er ustabilt
• vansker med å stå på beinet

05Førstehjelp

Rett etter skaden: førstehjelp

Like etter skaden kan du redusere smerte og hevelse slik:

• Ro: hold kneet mest mulig i ro de første dagene, men unngå å være helt i ro over tid.
• Kjøling: kjøl ned kneet så raskt som mulig, 10–20 minutter om gangen, for eksempel med is eller frosne erter pakket inn i et håndkle.
• Kompresjon: bruk elastisk bandasje for å redusere hevelsen.
• Høyt leie: hold beinet hevet når du hviler.

Når smertene tillater det, anbefales forsiktig bevegelse og gradvis belastning. Reseptfrie smertestillende og betennelsesdempende legemidler kan redusere smerte og hevelse; snakk med lege eller apotek først, særlig hvis du har andre sykdommer, bruker andre legemidler eller er gravid. Krykker eller en kneskinne kan avlaste kneet den første tiden.

06Diagnose

Diagnose og valg av behandling

Diagnosen stilles vanligvis ved undersøkelse av kneet, og i en del tilfeller med MR. Det er vanlig å bli henvist videre til spesialist for vurdering.

Behandlingen tilpasses deg og avhenger av:

• hvor ustabilt kneet er
• om du har andre skader i kneet
• hvilket aktivitetsnivå du ønsker å komme tilbake til

Målet er å gjenopprette funksjon og stabilitet i leddet. Mange klarer seg godt med opptrening uten operasjon, mens andre kan ha nytte av kirurgi.

07Opptrening

Fysioterapi og opptrening uten operasjon

Har du fremre korsbåndskade, bør du starte opptrening hos fysioterapeut så snart som mulig. Treningen skal:

• styrke musklene rundt kneet
• bedre stabiliteten
• redusere risikoen for nye skader

Fysioterapi kan også lære deg å bruke kneet trygt i hverdagen. I perioder kan det være nødvendig å redusere eller unngå enkelte aktiviteter. Etter den første fasen kan skånsom aktivitet som sykling eller trening i svømmebasseng være nyttig; snakk med fysioterapeuten eller legen om hvordan du starter og hvor raskt du kan øke. Oppfølgingen varer ofte flere måneder og kan vare opptil ett år.

I vår klinikk for fysioterapi i Bilbao kan du få et opptreningsprogram for kneet etter en korsbåndskade, tilpasset skaden og aktivitetsnivået ditt (konsultasjonene foregår på spansk).

08Operasjon

Når blir operasjon aktuelt?

Gir opptreningen ikke gode resultater, kan operasjon bli aktuelt. Operasjonen gjøres vanligvis med kikkhullskirurgi, og først når hevelsen har gått tilbake og bevegeligheten i kneet er bedre. Etterpå er strukturert opptrening hos fysioterapeut viktig, og rehabiliteringen tar flere måneder.

NHS beskriver at korsbåndet erstattes med et transplantat, vanligvis fra en annen del av kroppen, for eksempel en hasesene. De fleste kan reise hjem samme dag, får ofte krykker og kneskinne den første tiden, og har kontroll etter 2 til 3 uker. De fleste aktiviteter går igjen innen noen måneder, men det kan ta opptil et år før du kan drive idrett igjen.

09Kildene

Hvor kildene er uenige

Helsenorge (Oslo universitetssykehus) og NHS er enige om hovedlinjene, men vektlegger ulikt:

• Hvem bør opereres. Helsenorge vurderer operasjon når opptreningen ikke gir gode resultater. NHS nevner i tillegg at operasjon kan være aktuelt hvis du driver mye idrett og vil fortsette.
• Tid til idrett. Helsenorge oppgir at oppfølgingen hos fysioterapeut ofte varer flere måneder og opptil ett år. NHS oppgir at det etter operasjon kan ta opptil et år før du kan drive idrett igjen.
• Råd etter operasjon. NHS gir konkrete råd: ikke legg pute under kneet når du hviler, ikke bruk is ved nummenhet, unngå å stå lenge og ikke sitt med strakt bein. Helsenorge går ikke inn på dette.
• Kjøling. Helsenorge anbefaler kjøling 10–20 minutter om gangen rett etter skaden; NHS fraråder isposer på kneet etter operasjon hvis du har nummenhet.

10Oppsummering

Det viktigste om korsbåndskade

Har du hatt en korsbåndskade, har du økt risiko for å få en ny skade, ustabilitet i kneet og slitasjegikt (artrose). God styrke, balanse og teknikk er viktig for å forebygge nye skader.

• Fremre korsbåndskade skjer oftest ved vridning, gjerne i idretter med vendinger og hopp.
• Typisk er smerte, rask hevelse og et ustabilt kne, ofte med et knepp idet skaden skjer.
• Få kneet vurdert av lege innen få dager.
• Start opptrening hos fysioterapeut så snart som mulig; mange klarer seg uten operasjon.
• Operasjon gjøres med kikkhullskirurgi og følges av måneder med opptrening.