Vondt i hælen: hva er plantar fascitt?
Hælsmerter kan ha mange årsaker. Plantar fascitt (også skrevet plantar fasciitt, ofte bare kalt fascitt) er smerter på undersiden av eller fortil på hælen.
Plantarfascien er en plate av bindevev som strekker seg fra hælputen til tåballene. En fettpute i hælen, over dette bindevevet, demper trykket når du går. NHS beskriver at tilstanden skyldes en belastning av den delen av foten som forbinder hælbeinet med tærne, men at det ikke alltid er klart hvorfor det skjer.
Hvem får plantar fascitt?
Personer over 40 år får oftere hælsmerter enn barn og unge voksne, men årsaken er usikker. Mulige forklaringer er at bindevevet ikke strekker seg like godt når vi blir eldre, og at fettputen på hælen kan bli tynnere og ta opp mindre av trykket når du går.
Ifølge NHS er plantar fascitt vanlig, og du kan ha større sjanse for å få det hvis du:
- er mellom 40 og 60 år,
- nylig har begynt å trene på hardt underlag,
- trener med stram legg eller hæl,
- overstrekker fotsålen under trening,
- står, går eller løper mye, eller har begynt å gjøre mye mer enn vanlig,
- bruker sko med dårlig demping eller støtte,
- har overvekt.
Symptomer på plantar fascitt
Hælsmerten kan føles som skarpe knivstikk på undersiden av foten. Den er ofte verst når du står opp av sengen om morgenen og når du reiser deg etter å ha sittet en stund. Etter å ha stått en stund kan smerten kjennes mer som en dump verking.
Sårheten og ømheten kjennes bare under foten, ikke på baksiden av hælen. Smerten brer seg ofte fra midt under hælen og langs fotsålen, og innsiden av fotbuen kan også verke. Intensiteten kan variere fra irriterende verk til smerter som er så ille at du ikke kan gå.
NHS skriver at det er mer sannsynlig at det er plantar fascitt hvis smerten er mye verre de første skrittene etter søvn eller hvile, gradvis blir bedre når du kommer i gang, men blir verre hvis du står, går eller løper lenge, og hvis det gjør vondt å strekke fotsålen, for eksempel når du løfter tærne fra gulvet eller går i trapper.
Selvhjelp: avlastning, såler og is
Smertene i hælen går som regel bort av seg selv, men det kan ta noen måneder. Det er flere ting du kan prøve selv:
- Prøv å unngå trykkbelastning under hælen. Mange opplever at smertene blir bedre med avlastning: gå mindre og bruk myke såler.
- Vil du holde deg aktiv, kan du velge aktiviteter som belaster hælen minst mulig, for eksempel svømming.
- En hælkappe eller tilpassede innleggssåler kan muligens redusere smertene, men dokumentasjonen er ikke god nok til å fastslå dette sikkert.
- Isposer i opptil 20 minutter om gangen kan redusere smerten på kort sikt. Isen bør alltid være pakket inn i en tynn klut.
NHS råder i tillegg til å hvile og legge foten høyt når du kan, bruke sko med dempet hæl og god støtte for fotbuen, og å prøve å gå ned i vekt hvis du har overvekt. Unngå å gå eller stå lenge, høye hæler, trange spisse sko, flip-flops og tøfler uten hælkappe, og prøv å ikke gå barbeint på hardt underlag.
Tape plantar fascitt og tøye fotsålen
Du kan forsøke å tape foten for å gi støtte til fotbuen. Hensikten er å gi støtte og redusere hvor mye foten flater ut når du går. Helsenorge anbefaler å få opplæring av helsepersonell i å tape foten riktig.
Å tøye plantarfascien kan redusere hælsmertene. Det finnes ulike måter å tøye denne delen av foten på, og lege eller fysioterapeut kan vise deg hvordan. NHS anbefaler regelmessige, skånsomme øvelser som tøyer fotsålen og hælen. I vår klinikk for fysioterapi i Bilbao viser vi deg tøyningsøvelser og taping ved plantar fascitt (konsultasjonene foregår på spansk).
Blir ikke plagene bedre, kan du ifølge NHS trenge hjelp fra fysioterapeut eller fotterapeut. Fysioterapeuten kan vise øvelser som lindrer symptomene, og fotterapeuten kan anbefale innleggssåler, riktige sko eller skinner til bruk om natten.

Hjelper smertestillende?
Noen prøver betennelsesdempende legemidler, som ibuprofen, mot smertene. Ifølge helsenorge tyder forskning på at de ikke har mye effekt.
NHS nevner smertestillende som paracetamol eller ibuprofen som gel eller tabletter ved behov, og at du kan spørre på apoteket om hvilket smertestillende som passer best, om innleggssåler og hælputer, og om du bør gå til lege.
Behandling mot sterke smerter
Har du veldig sterke smerter og ingen av de andre rådene hjelper, bør du oppsøke lege. Aktuelle behandlinger er:
- Kortisoninjeksjoner i plantarfascien kan redusere hælsmerter på kort sikt, men kan gi bivirkninger som skader vev i foten.
- Dypvevsmassasje eller ultralydbehandling hos spesialist prøves av noen, men dokumentasjonen på effekt er ikke god nok.
- Leggskinne om natten holder foten stødig mens du sover, og noen blir bedre av den, men noen synes det er vanskelig å sove med den. Du må ligge med skinnen i minst seks timer hver natt i omtrent åtte uker.
- Gips eller fotortose i noen uker kan legen foreslå ved alvorlige smerter, på samme måte som ved et beinbrudd. Da får du total avlastning med krykker til du blir bra.
Når hælsmertene ikke går over
Er du plaget i over et halvt år uten at vanlig behandling hjelper, kan sjokkbølgebehandling (ESWT) være en løsning. Korte energibølger sendes inn i det smertefulle vevet. Forskning tyder på at det har effekt på alvorlige hælsmerter. Behandlingen kan gjøres hos fysioterapeut eller på poliklinikk og må kanskje gjentas flere ganger. Den kan gi mild smerte, blåmerker og nummenhet i noen dager, og i sjeldne tilfeller mer alvorlig vevsskade.
Kirurgi kan være en siste utvei mot alvorlige hælsmerter som ikke blir bedre med andre behandlinger. Mange ser ut til å ha god effekt av kirurgi, men som ved alle inngrep finnes det en risiko.
Hælsmerter blir vanligvis bedre av seg selv, men det kan ta flere måneder før du er helt smertefri. Hos noen kan smertene vare i opptil halvannet år.

Hvor kildene er uenige
Helsenorge (BMJ Best Practice) og NHS gir litt ulike råd på tre punkter:
- Betennelsesdempende: helsenorge skriver at forskning tyder på at de ikke har mye effekt. NHS nevner ibuprofen som gel eller tabletter ved behov blant tiltakene du kan prøve.
- Innleggssåler og hælputer: helsenorge sier at de muligens kan redusere smertene, men at dokumentasjonen ikke er god nok. NHS anbefaler å bruke dem.
- Når gå til lege? Helsenorge sier at smertene ofte tar måneder å gå over, og at du bør oppsøke lege ved veldig sterke smerter når rådene ikke hjelper. NHS råder deg til å gå til lege hvis smerten ikke er bedre etter to uker med egenbehandling.
Det viktigste om vondt i hælen
- Plantar fascitt gir smerter under hælen og langs fotsålen, verst de første skrittene om morgenen.
- Det er vanligst etter 40 år og ved mye stående, gåing og løping, dårlige sko og overvekt.
- Avlastning, myke såler, is, tøyning og taping av foten kan hjelpe.
- Lege eller fysioterapeut kan vise deg tøyninger og taping.
- Ved sterke smerter finnes kortisoninjeksjon, nattskinne og gips; ved langvarige plager sjokkbølgebehandling og i siste instans kirurgi.
- De fleste blir bra av seg selv, men det kan ta måneder og hos noen opptil halvannet år.
Spørsmål om plantar fascitt
Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.
Hvorfor har jeg vondt i hælen om morgenen?
Ved plantar fascitt er smerten ofte verst når du står opp av sengen og når du reiser deg etter å ha sittet. Den blir gjerne bedre når du kommer i gang, men verre hvis du står eller går lenge.
Hvor lenge varer plantar fascitt?
Smertene går som regel over av seg selv, men det kan ta flere måneder. Hos noen kan de vare i opptil halvannet år.
Hjelper det å tape foten?
Taping kan gi støtte til fotbuen og redusere hvor mye foten flater ut når du går. Helsenorge anbefaler å få opplæring av helsepersonell i å tape riktig.
Hvilke øvelser hjelper mot plantar fascitt?
Tøyning av plantarfascien kan redusere smertene. Lege eller fysioterapeut kan vise deg hvordan, og NHS anbefaler regelmessige, skånsomme tøyninger av fotsålen og hælen.
Hjelper innleggssåler?
Hælkappe eller tilpassede innleggssåler kan muligens redusere smertene. Helsenorge påpeker at dokumentasjonen ikke er god nok, mens NHS anbefaler dem.
Hva gjør man hvis ingenting hjelper?
Ved sterke smerter kan legen vurdere kortisoninjeksjon, nattskinne eller gips. Varer plagene over et halvt år, kan sjokkbølgebehandling være aktuelt, og kirurgi er siste utvei.
Kilder
Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.

