Hva er en ketogen diett?
En ketogen diett er en diett med et svært begrenset inntak av karbohydrater og et stort inntak av fett. Dietten kan brukes i behandling av noen former for epilepsi og andre sykdommer, og den brukes også i forbindelse med vektreduksjon.
I ernæringsforskning blir dietter med mindre enn 50 gram karbohydrater per dag, eller med mindre enn 10 prosent av den totale energien fra karbohydrater, også regnet som ketogene.
Klassisk og modifisert ketogen diett
- Klassisk ketogen diett: alle ingredienser til alle måltider veies. Alle måltider har det samme forholdet mellom fett og summen av proteiner og karbohydrater, kalt ketogen ratio. Dietten består av tre til fire ganger så mye fett som proteiner og karbohydrater kombinert.
- Modifisert ketogen diett: inneholder mye fett og svært lite karbohydrater, men bare de karbohydratholdige ingrediensene veies. Atkins-dietten er et eksempel på en slik form.
Ved epilepsi kan modifisert ketogen diett brukes hvis klassisk ketogen diett ikke er mulig eller ønskelig.
Hva skjer i kroppen? Ketose
Ved ketogen diett synker blodsukkeret, og kroppen går over til fettforbrenning. Leveren starter forbrenning av fett og produserer ketonlegemer, som hjernen bruker som energi i stedet for glukose (sukker). Langvarig faste har en tilsvarende effekt.
Når blodet inneholder økt mengde ketonlegemer, kalles det ketose. Noen rapporterer om økt mentalt fokus og en følelse av mer energi etter å ha begynt på dietten. Store medisinske leksikon skriver at dette muligens kan skyldes ketonlegemene som energikilde eller færre svingninger i blodsukkeret.
Ketogen diett ved epilepsi
Ketogen diett kan brukes som behandling og er særlig aktuell som alternativ eller supplerende behandling av epilepsi. Den skal iverksettes og følges opp av helsepersonell med god kunnskap om behandlingsformen.
En Cochrane-oversikt fra 2020 (Martin-McGill m.fl.) samlet 13 studier med 932 deltakere med legemiddelresistent epilepsi, 711 barn og 221 voksne. Forfatterne konkluderer med at ketogene dietter kan være effektive hos barn, mens dokumentasjonen for voksne fortsatt er usikker. Studiene var små og dokumentasjonen av lav til svært lav kvalitet. For personer med legemiddelresistent epilepsi eller som ikke er aktuelle for kirurgi, er dietten fortsatt et gyldig alternativ.
Andre sykdommer: metabolske tilstander og forskning
Ketogen diett er eneste behandling ved de metabolske sykdommene GLUT1-mangel og pyruvatdehydrogenase-mangel (PDH-mangel). Hos disse pasientene bør dietten gis så snart diagnosen er stilt.
Det forskes også på ketogen diett ved migrene, Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og multippel sklerose. Denne forskningen er foreløpig i en tidlig fase.
Keto og diabetes
Før insulinbehandlingen kom på 1920-tallet, var ketogen diett så å si den eneste behandlingen av diabetes. Ketogene dietter har vist seg å gi gunstige effekter på blodsukkerreguleringen ved diabetes type 2, men i like stor grad som mer moderate lavkarbodietter. Det er uklart hvor mye som skyldes selve karbohydratrestriksjonen, og hvor mye som skyldes redusert energiinntak og vektnedgang.
Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for diabetes legger vekt på å begrense mat og drikke med mye sukker, og inkluderer moderat karbohydratreduksjon som en mulig strategi. Et svært karbohydratfattig kosthold, som ketogene dietter, anbefales derimot ikke. Fordi personer med diabetes har økt risiko for hjerte- og karsykdom, anses det høye innholdet av mettede fettsyrer som en potensiell risiko.
Keto for å gå ned i vekt
Mange bruker ketogen diett for å gå ned i vekt. Prinsippet er at kroppen kan bruke fettreservene som energikilde når den skifter til fettforbrenning. Mye av fettet som forbrennes, vil likevel være fett fra maten man spiser.
På lang sikt har ketogene dietter vist seg å gi tilsvarende vektnedgang som mer balanserte, kalorireduserte dietter. Ifølge Store medisinske leksikon skyldes dette hovedsakelig at det totale energiinntaket reduseres fordi utvalget av mat blir begrenset, og at mer protein gir økt metthetsfølelse.
De første ukene og månedene kan vekten gå raskere ned, fordi kroppen kvitter seg med væske fra glykogenlagrene når karbohydratinntaket er lavt. Vil du lese mer om kosthold, finner du fagområdet ernæring.
Bivirkninger og risiko
Bivirkninger av ketogen diett kan være:
- tretthet og vektendring,
- redusert vekst,
- nyrestein,
- acidose,
- treg mage,
- menstruasjonsforstyrrelser.
Det høye inntaket av fett og kolesterol kan føre til forhøyede fettstoffer i blodet, som økt LDL-kolesterol, særlig ved høyt inntak av mettede fettsyrer. Det kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdom. Et utilstrekkelig inntak av essensielle mikronæringsstoffer er også sannsynlig hvis dietten ikke suppleres med kosttilskudd. Dietten er krevende, og det kan være vanskelig å holde den, særlig i ungdomsårene.
Hvor kildene er uenige
Kildene vurderer keto litt forskjellig:
- Vektnedgang på lang sikt: Store medisinske leksikon skriver at ketogene dietter på lang sikt gir tilsvarende vektnedgang som balanserte, kalorireduserte dietter. En metaanalyse fra 2013 (Bueno m.fl., 13 studier med minst 12 måneders oppfølging) fant noe større vektnedgang med svært lavkarbo ketogen diett enn med lavfettdiett, i gjennomsnitt under 1 kilo, men også høyere LDL-kolesterol.
- Diabetes: forskning viser gunstig effekt på blodsukkeret, men Helsedirektoratets retningslinjer anbefaler ikke ketogene dietter ved diabetes og vektlegger risikoen ved mettet fett.
- Epilepsi hos voksne: dietten er en etablert behandling, men Cochrane-oversikten fant at dokumentasjonen er best for barn og fortsatt usikker for voksne.
Det viktigste om keto-diett
- En ketogen diett har svært lite karbohydrater og mye fett; kroppen går over i ketose.
- Ved epilepsi er dietten en behandling som skal følges opp av helsepersonell med kunnskap om den.
- Ved GLUT1- og PDH-mangel er dietten eneste behandling.
- For vektnedgang gir keto på lang sikt omtrent samme resultat som andre kalorireduserte dietter.
- Helsedirektoratet anbefaler ikke ketogene dietter ved diabetes.
- Bivirkninger kan være nyrestein, treg mage, økt LDL-kolesterol og for lite mikronæringsstoffer.
Spørsmål om keto-diett
Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.
Hva er keto?
Keto er en kortform for ketogen diett: en diett med svært lite karbohydrater og mye fett, der kroppen går over til fettforbrenning og danner ketonlegemer.
Hvor mye karbohydrater kan man spise på keto?
I ernæringsforskning regnes dietter med under 50 gram karbohydrater per dag, eller under 10 prosent av energien fra karbohydrater, som ketogene.
Går man raskere ned i vekt med keto?
De første ukene kan vekten gå raskere ned fordi kroppen kvitter seg med væske. På lang sikt gir keto omtrent samme vektnedgang som andre kalorireduserte dietter.
Hva er ketose?
Ketose er når blodet inneholder økt mengde ketonlegemer. Det skjer når leveren forbrenner fett fordi blodsukkeret synker, for eksempel ved ketogen diett eller langvarig faste.
Er keto farlig?
Dietten kan gi bivirkninger som tretthet, nyrestein, treg mage, acidose og økt LDL-kolesterol, og for lite mikronæringsstoffer uten tilskudd. Den er også krevende å holde.
Kan barn med epilepsi bruke ketogen diett?
Ja, ketogen diett er en behandling ved epilepsi, særlig når legemidler ikke virker, men den skal iverksettes og følges opp av helsepersonell med god kunnskap om dietten.
Kilder
- Store medisinske leksikon · Ketogen diett (Mia Tuft, Erik Arnesen)
- Martin-McGill KJ, et al. Ketogenic diets for drug-resistant epilepsy. Cochrane Database Syst Rev. 2020
- Bueno NB, et al. Very-low-carbohydrate ketogenic diet v. low-fat diet for long-term weight loss: a meta-analysis of randomised controlled trials. Br J Nutr. 2013
Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.