Dyskalkuli: tegn, utredning og tilrettelegging på skolen

01Hva er det

Hva er dyskalkuli?

Udir bruker «matematikkvansker» som et mangfoldig begrep som rommer flere ulike utfordringer og diagnoser. Fellestrekket er at barnet eller eleven strever med å lære grunnleggende ferdigheter i deler av, eller hele, matematikkfaget. Noen har bare lette utfordringer, mens andre har store og komplekse vansker.

Med spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli) mener Udir betydelige og vedvarende vansker med:

• tall- og mengdeforståelse,
• automatisering av regnefakta,
• regneferdigheter.

Vanskene kan ikke forklares med andre årsaker, som mangelfull opplæring, lavt generelt evnenivå, psykososiale belastninger, sansevansker eller andre lærevansker.

02Forekomst

Hvor vanlig er matematikkvansker?

Udir oppgir at 15–20 % av alle barn og elever har en form for matematikkvanske, og at 5–7 % har spesifikke matematikkvansker.

Det er ikke uvanlig å ha både spesifikke matematikkvansker og andre spesifikke vansker, for eksempel dysleksi. Elever kan også ha vansker i matematikk som en del av andre lærevansker, som generelle lærevansker, utviklingshemming eller vansker med logisk-visuell resonnering. Også elever med lese- og skrivevansker, språkvansker, konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker, rom- og retningsvansker eller ervervet hjerneskade strever ofte med matematikk.

03Symptomer

Dyskalkuli symptomer: kjennetegn å se etter

Ifølge Udir strever elever med spesifikke matematikkvansker ofte med:

• å vurdere små mengder på 4–5 gjenstander uten å telle,
• å telle baklengs,
• forståelse for tall og overslag,
• hoderegning, til tross for mye øving,
• forståelse av plassverdisystemet,
• å huske matematiske prosedyrer,
• å velge riktig regneart: de velger ofte addisjon.

Når skolen oppdager at en elev strever med å lære matematikk, er det viktig å kartlegge og få på plass relevante tiltak raskt. Slik kan større vansker forebygges.

04Angst

Matematikkangst og dårlige erfaringer

Ikke alle vansker i matematikk er spesifikke. Elever kan ifølge Udir utvikle vansker på grunn av mangelfull eller ikke godt nok tilpasset undervisning, eller på grunn av dårlige erfaringer med faget.

Matematikkangst er en opplevelse av frykt, engstelse og stress i møte med matematikk. Den kan føre til at eleven presterer dårligere, og dermed skape eller forsterke vansker med matematikk. Mange elever med matematikkvansker opplever faget som et puggefag der det gjelder å komme raskt fram til riktig svar. Det kan gi et dårlig forhold til faget og liten tro på egen mestring.

05Diagnose

Hva sier diagnosemanualene?

Statped forklarer at begrepene har endret seg mellom diagnosemanualene:

• ICD-10, den mest brukte manualen i Norge, omtaler matematikkvansker som en «spesifikk forstyrrelse i regneferdighet».
• DSM-5 (2013), den amerikanske manualen, beskriver vansker med tallforståelse, automatisering av tallfakta, presise utregninger og aritmetisk resonnering. Betegnelsen «developmental dyscalculia» brukes der om vansker med de tre første av de fire ferdighetene.
• ICD-11, som trådte i kraft internasjonalt 1. januar 2022 og ennå ikke er oversatt til norsk, har en utviklingsmessig lærevanske i matematikk og en egen diagnose, «dyscalculia», for vansker som har oppstått etter et slag eller en annen hjerneskade hos en person som tidligere regnet normalt.

I ICD-11 skal den utviklingsmessige vansken ikke kunne forklares med generelle lærevansker, syns- eller hørselstap, nevrologiske forstyrrelser, mangelfull opplæring, manglende språkferdigheter i opplæringsspråket eller psykososiale belastninger.

06Utredning

Hvordan kartlegges og utredes dyskalkuli?

Når en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen ifølge Udir gjennomføre individuell kartlegging og prøve ut tiltak. Effekten av tiltakene skal evalueres og beskrives i en eventuell henvisning til PP-tjenesten (PPT).

Kartleggingen skal omfatte elevens forståelse og ferdigheter både i matematikk og på andre områder som kan påvirke mestringen, som lesing, språkforståelse og rom- og retningsforståelse. Skolen må også vurdere den tilpassede opplæringen eleven har fått. Har eleven hatt gode læringsvilkår uten tilfredsstillende utbytte, er det større sannsynlighet for matematikkvansker.

Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for å utrede og vurdere spesifikke matematikkvansker. Noen ganger stiller PPT diagnosen, i andre tilfeller spesialisthelsetjenesten ved HABU eller BUP, og i sjeldne tilfeller fastlegen.

07Tiltak

Tilrettelegging i matematikk

Tiltakene skal bygge på kartleggingen og elevens fungering og behov. Skolen har ansvaret for å planlegge og gjennomføre tiltakene, og PPT kan ofte bidra med veiledning. Udir gir blant annet disse eksemplene:

• bygg en god relasjon mellom lærer og elev,
• involver eleven, som ofte kan fortelle hvilke situasjoner som er vanskelige og hva som kan hjelpe,
• vektlegg forståelse av prinsipper framfor pugging av regnefakta,
• legg til rette for matematiske samtaler, samarbeid og utforskning med medelever,
• bruk tegninger, modeller og konkreter, og elevens erfaringer og interesser som «bro» til tallforståelse,
• kompenser med hjelpemidler som kalkulator, tabeller og regneark, og begrens automatiseringstrening av regnefakta som tiervenner og gangetabell,
• gi tydelige tilbakemeldinger på mestring og utvikling, og gi eleven tid og ro til å tenke.

08Rettigheter

Intensiv opplæring og individuell tilrettelegging

Elever på 1.–4. trinn kan få intensiv opplæring i blant annet matematikk. Ifølge Udir er det en kortvarig og målrettet innsats som en del av den ordinære tilpassede opplæringen, slik at elevene raskt får støtte før problemene utvikler og forsterker seg.

Elever har rett til individuell tilrettelegging hvis de trenger det for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Også elever med omfattende behov kan ha utbytte av å delta i læringsfellesskapet med de andre, forutsatt at undervisningen er godt tilrettelagt.

Er du bekymret for barnets matematikkutvikling, kan du ta det opp med skolen, som skal kartlegge og eventuelt henvise til PPT. Du kan også lese om vår logopedi, men utredning av dyskalkuli foregår i skolen og PPT eller i spesialisthelsetjenesten.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Kildene bruker ikke begrepene likt:

• Hva «dyskalkuli» betyr: Udir bruker dyskalkuli om spesifikke matematikkvansker. Statped anbefaler å bruke «dyskalkuli» slik ICD-11 gjør, om vansker etter en ervervet hjerneskade, og «spesifikke matematikkvansker» om den utviklingsmessige lærevansken.
• Hvilken manual: ICD-10 er den mest brukte i Norge, men Statped beskriver DSM-5 og ICD-11 som mer oppdaterte. ICD-11 er ennå ikke oversatt til norsk, og det er ikke kjent hvilke begreper oversettelsen vil bruke.
• Hvem som stiller diagnosen: Det finnes ingen nasjonale retningslinjer. Udir skriver at diagnosen kan stilles av PPT, av HABU eller BUP, eller i sjeldne tilfeller av fastlegen.

10Kort fortalt

Det viktigste om dyskalkuli

• Spesifikke matematikkvansker er betydelige og vedvarende vansker med tall, mengder og regning som ikke skyldes andre forhold.
• 5–7 % av elevene har spesifikke matematikkvansker, og det er ikke uvanlig å ha dysleksi samtidig.
• Typiske tegn er vansker med små mengder uten å telle, hoderegning, plassverdier og valg av regneart.
• Skolen skal kartlegge, prøve ut tiltak og eventuelt henvise til PPT.
• Forståelse, konkreter, hjelpemidler og en god relasjon står sentralt i tilretteleggingen.
• Begrepet dyskalkuli brukes ulikt: Statped anbefaler å følge ICD-11.