Diaré: årsaker, hva du kan gjøre og når du bør til lege

01Hva er det?

Hva er diaré?

Kjennetegnet på diaré er løs, ofte vannaktig og hyppig avføring. Diaré som skyldes en virus- eller bakterieinfeksjon, kalles på fagspråket enteritt eller gastroenteritt. Mikrobene kan komme fra infisert vann eller mat, eller fra en annen person som har diaré.

Ifølge NHS stopper diaré vanligvis innen fem til sju dager hos både voksne og barn, og oppkast innen ett til to døgn. Helsenorge skriver at de fleste blir friske av seg selv uten komplikasjoner, men at noen kan trenge sykehusinnleggelse.

02Årsaker

Vanlige årsaker til diaré

Den vanligste årsaken er en mageinfeksjon med virus eller bakterier, eller matforgiftning. Smitte fra person til person skjer ofte ved at du tar på noe den syke har tatt på, og deretter tar deg til munnen. Dette kalles fekal-oral smitte. Du kan også bli syk av forurenset mat eller drikke, og mange får diaré på reise i utlandet.

Ifølge NHS kan diaré også skyldes:

• bivirkninger av medisiner
• matintoleranse eller matallergi
• irritabel tarm
• angst
• blindtarmbetennelse
• betennelsessykdommer i tarmen, cøliaki og divertikkelsykdom
• strålebehandling i bekkenområdet

Varer diaréen lenge eller kommer tilbake, er det derfor grunn til å snakke med legen om andre årsaker enn en infeksjon.

03Symptomer

Symptomer og væsketap

Løs og hyppig avføring er det vanligste symptomet. Oppkast, magesmerter og tørste er også vanlig. Fordi kroppen mister væske, kan urinen bli svært konsentrert og mørk.

Ifølge helsenorge er væsketap og uttørking det farligste ved diaré. Det kan gjøre deg sliten og søvnig og i verste fall føre til bevisstløshet og død. Diaré er farligere for små barn, syke og eldre.

NHS nevner mørk urin med sterk lukt og at du tisser mindre enn vanlig som tegn på uttørking. Hos barn under fem år kan færre våte bleier være et tegn.

04Væske

Få i deg nok væske

Det viktigste ved diaré er å få i seg nok væske. Drikk lite om gangen og ofte. Ifølge helsenorge fungerer rent vann med litt sukker og salt bra. På apoteket kan du kjøpe sukker- og saltblandinger som du blander i vann, og som erstatter saltene du mister med avføringen.

Drikke med koffein og svært søt drikke bør du unngå, fordi det kan gjøre diaréen verre. NHS fraråder også fruktjuice og kullsyreholdig brus av samme grunn.

Ammer du eller gir morsmelkerstatning, skal du ifølge NHS fortsette som vanlig. Kaster babyen opp, kan du gi mindre måltider oftere. Morsmelkerstatningen skal ikke tynnes ut, men blandes som vanlig.

05Mat

Mat ved diaré

Helsenorge anbefaler å prøve å spise små måltider, for eksempel kjeks eller brød, selv om du må på do etterpå. Får du ikke i deg næring, blir du fort svak.

NHS råder deg til å spise når du føler at du klarer det, og skriver at det kan hjelpe å unngå fet og sterkt krydret mat. Målet er å holde på krefter og væske til tarmen roer seg.

Ifølge NHS kan diaré også skyldes matintoleranse eller matallergi. Får du diaré igjen og igjen etter bestemte matvarer, kan du ta det opp med legen. Mer om kosthold finner du på siden vår om ernæring.

07Barn og eldre

Små barn, eldre og syke

Diaré er farligere for små barn, eldre og syke fordi de lettere blir uttørket. NHS anbefaler å søke rask hjelp hvis:

• du er bekymret for en baby under 12 måneder
• barnet slutter å ta bryst eller flaske mens det er sykt
• et barn under fem år har tegn på uttørking, som færre våte bleier
• tegnene på uttørking ikke går over selv etter væskeerstatning
• barnet eller du kaster opp hele tiden og ikke klarer å holde på væske
• det er blod i diaréen eller blødning fra endetarmen
• diaréen varer mer enn sju dager eller oppkastet mer enn to dager

Ifølge både helsenorge og NHS skal barn under 12 år ikke få medisiner som stopper diaré. Eldre og personer med svekket immunforsvar eller andre sykdommer bør være ekstra nøye med væske.

08Behandling

Medisiner ved diaré

Diaré skyldes ofte virus, og det er sjelden aktuelt med antibiotika. Selv diaré som skyldes bakterier, går ofte over av seg selv. Ifølge helsenorge kan overforbruk av antibiotika gjøre bakterier motstandsdyktige og gi unødvendige bivirkninger.

Varer diaréen mer enn en uke og du har feber eller dårlig allmenntilstand, kan legen ta en avføringsprøve. Påvises bakterier, kan antibiotika vurderes. Er du svært syk, kan du bli lagt inn på sykehus.

Det finnes reseptfrie medisiner som demper aktiviteten i tarmen uten å behandle årsaken. Helsenorge skriver at de kan forkorte diaréen noe, men at de bare bør brukes ved kraftig diaré, for eksempel før en nødvendig flyreise hjem, og ikke ved blod eller slim i avføringen eller hos barn under 12 år. De kan gi forstoppelse, tretthet, munntørrhet og svimmelhet.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Helsenorge og NHS er enige om at væske er det viktigste, at de fleste blir friske av seg selv og at barn under 12 år ikke skal få medisiner som stopper diaré. Rådene om væske og varighet er likevel litt forskjellige.

Helsenorge foreslår vann med litt sukker og salt og nevner at noen drikker mineralvann med saft eller eplemost. NHS fraråder fruktjuice og kullsyreholdig drikke fordi det kan forverre diaréen, og anbefaler vann, saft eller væskeerstatning fra apoteket.

Helsenorge setter grensen for legekontakt ved diaré som ikke gir seg i løpet av en uke, mens NHS regner diaré i mer enn sju dager hos voksne og barn som grunn til rask kontakt. NHS anbefaler også å holde seg hjemme fra skole og jobb til det har gått minst to døgn uten diaré eller oppkast, mens helsenorge først og fremst gir egne regler for helsearbeidere og kokker. Følg rådene fra legen eller arbeidsgiveren din.

10Oppsummert

Det viktigste om diaré

• Diaré skyldes oftest virus eller bakterier og går som regel over av seg selv i løpet av noen dager.
• Væsketap er det farligste: drikk lite og ofte, gjerne vann med litt sukker og salt eller væskeerstatning.
• Spis små måltider, som kjeks eller brød, og unngå koffein og svært søt drikke.
• Vask hendene godt og unngå å lage mat til andre for å hindre smitte.
• Kontakt lege ved blod i avføringen, feber og dårlig allmenntilstand, diaré i mer enn en uke eller hvis du ikke får i deg mat og drikke.
• Små barn, eldre og syke trenger ekstra tilsyn. Har du spørsmål om din situasjon, snakk med fastlegen.