Polynevropati: symptomer, årsaker og utredning

01Definisjon

Hva er polynevropati?

Det perifere nervesystemet er nettverket av nerver som ligger utenfor sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen). Det består av ulike typer nerver: følenerver (sensoriske nerver) som formidler følelser som smerte og berøring, motoriske nerver som styrer musklene, og autonome nerver som regulerer automatiske funksjoner som blodtrykk og blærefunksjon.

Perifer nevropati kan ramme én nerve (mononevropati), flere enkeltnerver (mononeuritis multiplex) eller alle nervene i kroppen (polynevropati). NHS skriver at polynevropati er den vanligste typen. Den rammer de lengste nervene først, slik at symptomene typisk begynner i føttene. Med tiden rammes også kortere nerver, så det føles som om plagene sprer seg oppover, og senere kommer de i hendene. I Storbritannia anslås det at nesten 1 av 10 personer over 55 år har perifer nevropati.

02Symptomer

Symptomer på nevropati

Hovedsymptomene på perifer nevropati kan være:

• nummenhet og prikking i føtter eller hender,
• brennende, stikkende eller skytende smerter i de berørte områdene,
• tap av balanse og koordinasjon,
• muskelsvakhet, særlig i føttene.

Symptomene er vanligvis konstante, men kan komme og gå, og de kan utvikle seg raskt eller langsomt. Mange har flere typer nevropati samtidig, og en kombinasjon av sensorisk og motorisk nevropati (sensorimotorisk polynevropati) er særlig vanlig.

03Føttene

Nevropati i føttene

Siden polynevropati rammer de lengste nervene først, merkes den ofte først i føttene. Ved sensorisk nevropati kan du ifølge NHS få:

• prikking i den berørte kroppsdelen,
• nummenhet og nedsatt evne til å kjenne smerte eller temperaturforskjeller, særlig i føttene,
• brennende eller skarpe smerter, vanligvis i føttene,
• smerter av noe som ikke burde gjøre vondt, for eksempel en svært lett berøring,
• dårligere balanse og koordinasjon fordi du kjenner mindre av hvor føttene eller hendene er.

Ved motorisk nevropati kan det komme muskelrykninger og kramper, svakhet eller lammelse i én eller flere muskler, muskelsvinn og vansker med å løfte forfoten og tærne når du går (droppfot).

04Autonome nerver

Når de autonome nervene rammes

Autonom nevropati er skade på nervene som styrer ufrivillige kroppsfunksjoner. Symptomene kan være:

• forstoppelse eller diaré, særlig om natten,
• kvalme, oppblåsthet og raping,
• lavt blodtrykk som kan gi svimmelhet eller besvimelsesfølelse når du reiser deg,
• rask puls,
• mye eller lite svetting,
• problemer med seksualfunksjonen,
• vansker med å tømme blæren og tap av kontroll over tarmen.

Ved mononevropati avhenger symptomene av hvilken nerve som er skadet. Den vanligste formen er karpaltunnelsyndrom, der en nerve i håndleddet klemmes og gir prikking, smerter eller nummenhet i fingrene.

05Årsaker

Hva er årsaken til polynevropati?

I Storbritannia er diabetes, både type 1 og type 2, den vanligste årsaken til perifer nevropati. Høyt blodsukker over tid kan skade de små blodårene som forsyner nervene, og denne formen kalles diabetisk polynevropati. Risikoen øker jo lenger du har hatt diabetes, og er høyere ved dårlig regulert blodsukker, røyking, høyt alkoholforbruk og alder over 40 år. Les mer om kosthold ved diabetes type 2.

NHS nevner mange andre mulige årsaker, blant annet:

• høyt alkoholforbruk over mange år,
• lave nivåer av vitamin B12 eller andre vitaminer,
• skade på nervene, for eksempel etter en ulykke eller operasjon,
• lavt stoffskifte,
• enkelte infeksjoner, som helvetesild, borreliose og hiv,
• kronisk lever- eller nyresykdom,
• arvelige nervesykdommer som Charcot-Marie-Tooths sykdom,
• sykdommer der immunforsvaret er overaktivt, som revmatoid artritt, lupus, Sjögrens syndrom eller cøliaki,
• som bivirkning av enkelte legemidler, blant annet noen typer cellegift og visse antibiotika brukt over flere måneder.

Hos noen finner man ingen årsak, og det kalles idiopatisk nevropati.

06Utredning

Utredning: nevrografi og EMG

Hos legen blir du spurt om symptomene, og det berørte området undersøkes, blant annet følelse, kraft og reflekser. Legen kan også ta blodprøver, særlig for å se etter årsaker som diabetes eller mangel på vitamin B12.

Noen trenger videre undersøkelser hos en nevrolog for å bekrefte nevropatien. NHS nevner særlig to undersøkelser, som vanligvis gjøres samtidig:

• Nevrografi (nerveledningsundersøkelse): små elektroder på huden gir svake elektriske støt som stimulerer nervene, og hastigheten og styrken på nervesignalet måles.
• Elektromyografi (EMG): en tynn nål stikkes gjennom huden inn i muskelen og måler den elektriske aktiviteten i muskelen.

Undersøkelsene viser om det er en nevropati, men forteller ikke alltid hvorfor. I vår klinikk for klinisk nevrofysiologi i Bilbao gjør vi nevromuskulære undersøkelser som EMG når legen din har bedt om det for å bekrefte eller avkrefte en nevropati (konsultasjonene foregår på spansk).

07Årsaken

Hvordan finner man årsaken?

Ifølge NHS kan fastlegen vanligvis finne den underliggende årsaken. Mistenkes diabetes, kan diagnosen som regel stilles ut fra symptomene, en kroppslig undersøkelse og måling av sukker i blod og urin. Bruker du et legemiddel som kan gi nevropati, kan legen midlertidig stoppe eller redusere dosen for å se om symptomene bedres.

Er årsaken uklar, kan nevrologen ta flere blodprøver, for eksempel for å se etter sjeldne ervervede årsaker eller arvelige forandringer. Noen trenger spinalpunksjon for å undersøke ryggmargsvæsken for betennelse, og i sjeldne tilfeller tas en liten vevsprøve av en nerve ved ankelen. Røntgen, CT eller MR kan også brukes for å lete etter en underliggende årsak.

08Behandling

Behandling og komplikasjoner

Behandlingen avhenger av symptomene og årsaken, og ikke alle årsaker kan behandles. Ved diabetes kan livsstilsendringer som å slutte å røyke, kutte ned på alkohol, holde en sunn vekt og trene regelmessig bidra. Mangel på vitamin B12 kan behandles med injeksjoner eller tabletter, og nevropati som skyldes et legemiddel, kan bli bedre når legemiddelet stoppes. Noen sjeldnere former kan behandles med steroider, immundempende legemidler eller injeksjoner med immunglobulin.

Nervesmerter (nevropatiske smerter) blir vanligvis ikke bedre av vanlige smertestillende som paracetamol og ibuprofen, så andre legemidler brukes ofte, blant annet visse antidepressiva og legemidler mot epilepsi. De startes på lav dose som økes gradvis, og vanlige bivirkninger er tretthet og svimmelhet. Muskelsvakhet kan behandles med fysioterapi og ganghjelpemidler.

Med nummenhet i føttene er det lett å få kutt eller gnagsår uten å merke det, og hos personer med diabetisk polynevropati kan dette utvikle seg til sår på foten. NHS råder personer med diabetes til å undersøke føttene regelmessig og få dem kontrollert av fotterapeut. Ubehandlede, infiserte sår kan i alvorlige tilfeller føre til koldbrann og amputasjon. Nevropati kan også ramme nervene som styrer hjerte og blodsirkulasjon, med lavt blodtrykk når du reiser deg og nedsatt evne til å anstrenge deg.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Denne guiden bygger på én kilde, NHS, fordi helsenorge.no ikke har en egen side om polynevropati. Det er likevel noen punkter der NHS selv åpner for usikkerhet:

• Prognose: noen tilfeller bedres med tiden når årsaken behandles, mens skaden hos andre er varig eller forverres gradvis.
• Årsak: fastlegen finner vanligvis årsaken, men hos noen finnes ingen forklaring (idiopatisk nevropati).
• Smertebehandling: høyere doser kan dempe smertene bedre, men gir oftere bivirkninger, og det kan være nødvendig å prøve flere legemidler før ett virker.

10Kort fortalt

Det viktigste om polynevropati

• Polynevropati er skade på mange perifere nerver og begynner typisk i føttene.
• Vanlige symptomer er nummenhet, prikking, brennende smerter, dårlig balanse og muskelsvakhet.
• Diabetes er den vanligste årsaken; alkohol, B12-mangel og enkelte legemidler er andre.
• Nevrografi og EMG kan bekrefte nevropatien, mens blodprøver og andre undersøkelser leter etter årsaken.
• Behandlingen retter seg mot årsaken og symptomene; nervesmerter krever ofte andre legemidler enn vanlige smertestillende.
• Undersøk føttene jevnlig hvis du har nedsatt følelse, særlig ved diabetes.