Gå til innholdet

Albue og hånd MediBilbao Salud

Karpaltunnelsyndrom: symptomer, skinne og behandling

Karpaltunnelsyndrom kjennetegnes av nummenhet eller smerter i håndleddet og i tre fingre. Ifølge Helsenorge finnes det behandlinger som kan hjelpe og som forhindrer kronisk skade. Denne guiden forklarer hva karpaltunnelsyndrom er, symptomene, risikofaktorene, hvordan diagnosen stilles, behandlingen fra nattskinne til operasjon, og hva Cochrane-oversikter viser om skinne og kortisoninjeksjon.

Emne
Fysioterapi
Oppdatert
Lesetid
5 min
Gjennomgått av
Dr. Itziar Gotxi Erezuma · Spesialist i øre-nese-halssykdommer · Legeforeningen i Bizkaia nr. 484809757
Person som kjenner på håndleddet
Karpaltunnelsyndrom gir nummenhet og smerter i hånd og fingre. Illustrasjon laget med KI.

Hva er karpaltunnelsyndrom?

Karpaltunnelen er en smal kanal mellom knoklene inne i håndleddet. Nerven som ligger i kanalen, kan komme i klem og gi nummenhet, svakhet og smerter i blant annet tommel, pekefinger og langfinger. Ifølge Helsenorge kalles dette karpaltunnelsyndrom eller canalis carpi-syndrom.

Tilstanden kan ramme begge hendene, men den hånden du bruker mest, blir ofte rammet hardest.

Symptomer på karpaltunnelsyndrom

Karpaltunnelsyndrom kan gi disse symptomene:

  • smerter,
  • prikking eller nummenhet fra håndleddet og ut i tommel, pekefinger og langfinger,
  • smerter og stramninger i musklene i hele armen,
  • svekket pinsettgrep,
  • lett for å miste ting du holder i hånden.

Smertene kan bli verre når du gjentar en bevegelse mange ganger, eller når hånden holdes i én bestemt stilling. Å riste hånden kan hjelpe.

Person som arbeider ved en datamaskin og kjenner på hånden
Smertene kan bli verre ved gjentatte bevegelser. Illustrasjon laget med KI.

Risikofaktorer

Noen medisinske tilstander, for eksempel leddgikt (revmatoid artritt), kan føre til karpaltunnelsyndrom. Andre risikofaktorer er ifølge Helsenorge:

  • Kjønn: Sykdommen rammer oftere kvinner.
  • Graviditet: Noen får karpaltunnelsyndrom i svangerskapet, men blir ofte helt friske etter fødselen.
  • Alder: Risikoen øker etter fylte 30 år.
  • Overvekt.
  • Arbeid: Risikoen øker hvis jobben innebærer mye bøying og vridning av håndleddet, eller bruk av vibrerende verktøy.

Utredning og diagnose

For å stille diagnosen spør legen om symptomene og undersøker håndleddet og hånden. Det vil sannsynligvis bli tatt en test som måler den elektriske aktiviteten i nerver og muskler (elektromyografi). Med denne undersøkelsen kan legen bekrefte om du har karpaltunnelsyndrom, og hvor alvorlig det er.

Helsenorge understreker at det er viktig å få behandling så tidlig som mulig for å unngå varig skade.

Skinne om natten

Ifølge Helsenorge viser forskning at 7 av 10 opplever bedring når de bruker en skinne om natten (håndleddsortose). Skinnen hindrer at du bøyer håndleddet.

Ingen undersøkelser har vist at skinne hele døgnet virker bedre enn bare om natten. Vanligvis kan du slutte med skinnen etter to måneder, men du kan bruke den lenger ved behov.

I vår klinikk for fysioterapi i Bilbao vurderer vi hånd og håndledd ved karpaltunnelsyndrom (konsultasjonene foregår på spansk).

Person med håndleddsskinne
Skinnen hindrer at du bøyer håndleddet om natten. Illustrasjon laget med KI.

Kortisoninjeksjon og legemidler

Hjelper ikke skinnen om natten, kan en kortisoninjeksjon i håndleddet trolig redusere smertene i hånd og håndledd i løpet av noen uker. Virkningen varer ofte noen måneder. Helsenorge oppgir at forskning viser bedring hos 7 av 10 i opptil seks måneder. Det er en liten risiko for at nålen kan skade sener eller nerver i håndleddet.

I tillegg til skinne og kortisoninjeksjon finnes symptomlindrende legemidler:

  • betennelsesdempende legemidler (NSAID) mot betennelse og smerter,
  • vanndrivende legemidler i noen uker mot hevelse i håndleddet forårsaket av væskeansamling.

Operasjon

Kirurgi kan redusere trykket på nerven i håndleddet. Omtrent 9 av 10 som opereres, er bedre ett år senere. Du er våken under inngrepet og får lokalbedøvelse, og du kan vanligvis reise hjem samme dag.

  • Kirurgen kan operere gjennom et snitt på ca. fem centimeter ved håndleddet, eller med kikkhullskirurgi gjennom et lite snitt med et lite kamera.
  • Begge operasjonene gir like godt resultat, men med kikkhullskirurgi kan du kanskje gå tilbake til arbeid litt tidligere.
  • Mulige komplikasjoner er nerveskade, nummenhet, svakhet i hånden og smerter i arret. De er vanligvis ikke alvorlige og forsvinner etter en stund.
  • Du blir ikke raskere bedre av å bruke skinne etter operasjonen; det kan tvert imot gi mer smerte.

Mange opplever at symptomene sakte blir verre, ofte over år. De fleste blir bra med behandling.

Hva viser Cochrane-oversiktene?

  • Skinne: En Cochrane-oversikt fra 2012 (Page m.fl.) samlet 19 studier med 1190 deltakere. Én studie av lav kvalitet fant at nattskinne mer enn tredoblet sjansen for bedring etter fire uker sammenlignet med ingen behandling. Forfatterne konkluderer med begrenset dokumentasjon for at nattskinne virker bedre enn ingen behandling på kort sikt, og utilstrekkelig dokumentasjon for at én skinnetype eller bruksmåte er bedre enn en annen. Få deltakere rapporterte ubehag eller hevelse av skinnen.
  • Kortisoninjeksjon: En Cochrane-oversikt fra 2007 (Marshall m.fl.) samlet 12 studier med 671 deltakere. Kortisoninjeksjon ga større bedring enn placeboinjeksjon én måned etter injeksjonen, men betydelig lindring utover én måned er ikke vist. Etter åtte uker var injeksjon ikke bedre enn betennelsesdempende behandling og skinne, og to injeksjoner ga ingen ekstra bedring sammenlignet med én.

Hvor kildene er uenige

  • Varighet av kortisoninjeksjon: Helsenorge skriver at 7 av 10 opplever bedring i opptil seks måneder. Marshall-oversikten fant at betydelig lindring utover én måned ikke er vist.
  • Nattskinne: Helsenorge oppgir bedring hos 7 av 10 med nattskinne. Page-oversikten fant bare begrenset dokumentasjon, basert på én studie av lav kvalitet, og etterlyser mer forskning på langtidseffekten.

Det viktigste om karpaltunnelsyndrom

  • Karpaltunnelsyndrom skyldes at nerven i håndleddet kommer i klem.
  • Typisk er nummenhet, prikking og smerter i tommel, pekefinger og langfinger.
  • Risikoen er høyere hos kvinner, i svangerskapet, etter 30 år, ved overvekt og ved visse typer arbeid.
  • Diagnosen bekreftes ofte med en måling av nerveaktiviteten (elektromyografi).
  • Behandlingen starter ofte med skinne om natten; kortisoninjeksjon og operasjon er neste trinn.
  • Forskningen gir begrenset støtte til nattskinne og viser kortvarig effekt av kortisoninjeksjon.

Spørsmål om karpaltunnelsyndrom

Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.

Hvilke fingre rammes ved karpaltunnelsyndrom?

Typisk tommel, pekefinger og langfinger, med nummenhet, prikking eller smerter fra håndleddet og ut i fingrene.

Hjelper skinne mot karpaltunnelsyndrom?

Helsenorge oppgir bedring hos 7 av 10 med skinne om natten. En Cochrane-oversikt fant begrenset dokumentasjon for at nattskinne virker bedre enn ingen behandling på kort sikt.

Hvor lenge skal jeg bruke skinnen?

Vanligvis kan du slutte etter to måneder, men du kan bruke den lenger ved behov. Skinne hele døgnet er ikke vist å virke bedre enn bare om natten.

Hvor lenge virker en kortisonsprøyte?

Helsenorge skriver at virkningen ofte varer noen måneder. En Cochrane-oversikt fant at betydelig lindring utover én måned ikke er vist.

Hvor godt virker operasjon?

Omtrent 9 av 10 som opereres, er bedre ett år senere, ifølge Helsenorge. Inngrepet gjøres i lokalbedøvelse, og du kan vanligvis reise hjem samme dag.

Kan karpaltunnelsyndrom gå over i svangerskapet?

Noen får karpaltunnelsyndrom i svangerskapet, men blir ofte helt friske etter fødselen.

Kilder

  1. Helsenorge · Karpaltunnelsyndrom
  2. Page MJ, et al. Splinting for carpal tunnel syndrome. Cochrane Database Syst Rev. 2012
  3. Marshall S, et al. Local corticosteroid injection for carpal tunnel syndrome. Cochrane Database Syst Rev. 2007

Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.