Kalkskulder: symptomer, behandling og forskning

Hva er kalkskulder?

Merolla m.fl. beskriver kalkskulder (kalsifiserende tendinitt) som en smertefull skuldertilstand med én eller flere kalkavleiringer i senene i rotatormansjetten eller i slimposen under skuldertaket. Avleiringene sitter oftest i senen over skulderbladet (supraspinatus), men også ofte i senen bak (infraspinatus).

Årsaken er uklar. Ifølge Merolla m.fl. går sykdommen gjennom tre stadier: et stadium før kalken dannes, et kalkstadium og et stadium der kalken løses opp og senen gror. Det er i fasen der kalken løses opp, at de fleste har smerter. Angileri m.fl. skriver at 7–17 prosent av personer med skuldersmerter har kalkavleiringer i rotatormansjetten.

Hvem får kalkskulder?

Merolla m.fl. har samlet disse opplysningene fra ulike studier:

forekomsten varierer fra 2,7 til 20 prosent i ulike studier,
hos omtrent 10–20 prosent sitter kalken i begge skuldrene,
de fleste studier fant at tilstanden er vanligere hos kvinner enn hos menn,
gjennomsnittsalderen var mellom 30 og 50 år i de fleste studier,
kalken kan være uten symptomer i 20 prosent av tilfellene.

Sykdommer i skjoldbruskkjertelen eller østrogenomsetningen kan ifølge forfatterne ha sammenheng med tilstanden, og én studie fant kalkskulder hos 31,8 prosent av personer med diabetes mot 10,3 prosent i kontrollgruppen. Sammenhengen er fortsatt uklar.

Symptomer og når du bør kontakte lege

Hovedsymptomet er ifølge Merolla m.fl. smerte, med eller uten plutselig eller gradvis nedsatt bevegelighet. Akutte smerter følger ofte med starten av sykdommen. NHS skriver at smerter som ofte er verre når du bruker armen eller skulderen, kan skyldes senebetennelse, slimposebetennelse eller klemming.

NHS anbefaler å kontakte lege hvis skuldersmertene blir verre eller ikke er bedre etter to uker, eller hvis det er svært vanskelig å bevege armen eller skulderen. Be om rask hjelp hvis:

du får plutselige eller svært sterke smerter,
du ikke kan bevege armen,
armen eller skulderen har endret form eller er kraftig hoven,
du har prikking som ikke går over, eller ingen følelse i armen,
smertene startet etter en skade eller et fall,
du har feber eller føler deg syk.

Dette kan du gjøre selv

NHS skriver at du vanligvis må gjøre dette i to uker før skuldersmertene begynner å avta, og at det kan ta seks måneder eller mer å bli frisk:

hold deg i aktivitet og beveg skulderen forsiktig,
gjør skulderøvelser i seks til åtte uker for å hindre at smertene kommer tilbake,
stå rett med skuldrene senket og litt bakover,
bruk smertestillende, som paracetamol eller NSAID, slik at du kan holde deg i bevegelse,
prøv en pose frosne erter eller en varmeflaske pakket inn i et kjøkkenhåndkle i opptil 20 minutter om gangen.

NHS fraråder å slutte helt å bruke skulderen, fordi det kan hindre bedring, og å lage egne tunge øvelser eller bruke tungt treningsutstyr.

Person som hviler i sofaen med en kopp — Det kan ta seks måneder eller mer å bli frisk fra skuldersmerter. Illustrasjon laget med KI.

Utredning

NHS skriver at helsepersonell undersøker deg og kan sende deg til for eksempel røntgen. Ifølge Merolla m.fl. brukes:

røntgen til å stille diagnosen og følge utviklingen, fordi bildene viser hvor kalken sitter og hvordan den ser ut,
ultralyd til å vise kalken, størrelsen og eventuelle rifter i senene, og også til behandling,
MR som et tilleggsverktøy som i de fleste tilfeller ikke gir mer informasjon, men som kan være nyttig ved langvarig kalkskulder.

Les også om frossen skulder, som kan oppstå som en komplikasjon, og om slimposebetennelse i skulderen.

Behandling uten operasjon

Merolla m.fl. skriver at behandling uten operasjon alltid er første steg. Den kan omfatte:

NSAID mot smertene i den akutte fasen,
fysioterapi med passive bevegelsesøvelser for å unngå stivhet,
skylling og prikking av kalken med nål under ultralyd,
trykkbølgebehandling.

Kortisoninjeksjon i den akutte fasen er omdiskutert. Studier har vist positiv effekt, ingen effekt, eller at injeksjonen kan stoppe oppløsningen av kalken. I de fleste tilfeller er behandling uten operasjon nok til at plagene går over.

I vår klinikk for fysioterapi i Bilbao behandler vi skuldersmerter (konsultasjonene foregår på spansk).

Fysioterapeut som veileder en pasient i en øvelse med strikk — Fysioterapi og øvelser inngår i behandlingen uten operasjon. Illustrasjon laget med KI.

Hva viser forskningen om trykkbølgebehandling?

En oversikt fra 2014 (Bannuru m.fl.) samlet 28 randomiserte studier. Høyenergi-trykkbølgebehandling var signifikant bedre enn placebo for smerte, funksjon og oppløsning av kalken ved kalkskulder. Ved senebetennelse uten kalk var det ingen forskjell fra placebo.
En nettverksmetaanalyse fra 2017 (Wu m.fl.) samlet 14 studier med 1105 deltakere. Skylling med nål under ultralyd, radial trykkbølgebehandling og fokusert høyenergi-trykkbølgebehandling lindret smerte og fikk kalken til å forsvinne helt. Fokusert høyenergi-trykkbølgebehandling ga best funksjon sammenlignet med lavenergi-trykkbølger, TENS og ultralydbehandling.
En Cochrane-oversikt fra 2020 (Surace m.fl.) samlet 32 studier med 2281 deltakere, og de fleste studiene gjaldt personer med kalk. Sammenlignet med placebo var smerten 0,78 poeng lavere på en skala fra 0 til 10, mens en klinisk viktig forskjell var satt til 1,5 poeng. Funksjonen var 7,9 poeng bedre på en skala fra 0 til 100, mens en klinisk viktig forskjell var 10 poeng. Effekten på smerte og funksjon var ikke forskjellig hos deltakere med og uten kalk.

Skylling med nål og operasjon

En metaanalyse fra 2019 (Lafrance m.fl.) samlet tre randomiserte studier av skylling med nål under ultralyd. Sammenlignet med trykkbølgebehandling ga skyllingen 1,98 poeng mindre smerte på en skala fra 0 til 10 på kort sikt og 1,84 poeng på lang sikt. Dokumentasjon av lav kvalitet tyder på at skylling er mer effektivt enn trykkbølgebehandling eller kortisoninjeksjon alene.

En metaanalyse fra 2023 (Angileri m.fl.) samlet 27 randomiserte studier med 2212 pasienter som fikk behandling uten operasjon og 140 som ble operert:

operasjon ga større bedring i funksjon og tilsvarende smertelindring som behandling uten operasjon, særlig skylling med nål,
både operasjon og behandling uten operasjon ga sannsynligvis klinisk viktig bedring,
forfatterne mener det er rimelig å prøve skylling med nål og trykkbølgebehandling først.

Merolla m.fl. skriver at de fleste forfattere mener operasjon bør forbeholdes pasienter som ikke har blitt bedre etter mer enn seks måneder med annen behandling, og at pasienten bør informeres om at det tar tid å komme seg etter operasjonen.

Hvor kildene er uenige

Virker trykkbølgebehandling? Bannuru m.fl. og Wu m.fl. fant at høyenergi-trykkbølgebehandling lindret smerte og fikk kalken til å forsvinne. Cochrane-oversikten (Surace m.fl.) fant svært få klinisk viktige fordeler, usikkerhet om sikkerheten og effekten var ikke forskjellig hos personer med og uten kalk. Bivirkninger ble rapportert hos 41 av 156 med trykkbølgebehandling og 10 av 139 med placebo, men dokumentasjonen var av lav kvalitet.

Skylling eller trykkbølger? Lafrance m.fl. fant mindre smerte med skylling enn med trykkbølgebehandling, men dokumentasjonen var av lav kvalitet. Wu m.fl. fant at både skylling, radial og fokusert høyenergi-trykkbølgebehandling virket, og at fokusert høyenergi-trykkbølgebehandling ga best funksjon sammenlignet med lavenergi-trykkbølger, TENS og ultralydbehandling.

Når operasjon? Angileri m.fl. fant større bedring i funksjon etter operasjon, men mener det er rimelig å prøve skylling og trykkbølgebehandling først. Merolla m.fl. skriver at det fortsatt er uenighet om kalken bør fjernes helt, og om defekten i senen bør sys.

Det viktigste om kalkskulder

Kalkskulder betyr kalkavleiringer i senene i rotatormansjetten, oftest i senen over skulderbladet.
Kalkskulder går over av seg selv hos de fleste, og smertene kommer oftest i fasen der kalken løses opp.
NHS anbefaler å holde skulderen i bevegelse, gjøre skulderøvelser og kontakte lege hvis det ikke er bedre etter to uker.
Behandling uten operasjon er første steg og er nok for de fleste.
Oversiktene er uenige om hvor godt trykkbølgebehandling virker.
Operasjon vurderes vanligvis først når annen behandling ikke har hjulpet på mer enn seks måneder.

Vanlige spørsmål om kalkskulder

Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.

Går kalkskulder over av seg selv?

Merolla m.fl. skriver at sykdommen går over av seg selv hos de fleste, men at noen har smerter lenge uten at kalken forsvinner.

Hvor lang tid tar det?

NHS skriver at det kan ta seks måneder eller mer å bli frisk fra skuldersmerter. Ifølge en studie som Merolla m.fl. omtaler, regnes behandling uten operasjon som mislykket hvis plagene fortsatt er der etter minst seks måneder.

Hjelper trykkbølgebehandling?

To oversikter fant at høyenergi-trykkbølgebehandling lindret smerte og løste opp kalken. En Cochrane-oversikt fant svært få klinisk viktige fordeler og usikkerhet om sikkerheten.

Hva er skylling med nål?

Merolla m.fl. beskriver det som en behandling der kalken prikkes og skylles ut med nål under ultralyd og lokalbedøvelse, uten innleggelse.

Hjelper en kortisonsprøyte?

Merolla m.fl. skriver at kortisoninjeksjon i den akutte fasen er omdiskutert, og at noen studier fant at den kan stoppe oppløsningen av kalken.

Må kalken opereres bort?

Sjelden. Merolla m.fl. skriver at operasjon bør forbeholdes dem som ikke har blitt bedre etter mer enn seks måneder med annen behandling.

Kilder

Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.