Hva er bulimi?
Personer med bulimi bruker mye tid på å bekymre seg om mat og vekt. Mange kjenner på en intens frykt for å legge på seg, og denne frykten påvirker forholdet de har til mat. De vanligste kjennetegnene er overspising etterfulgt av oppkast, overdreven trening eller bruk av avførings- og vanndrivende legemidler. Hensikten er å unngå vektøkning, lindre skamfølelse og gjenvinne kontroll.
Å kaste opp kan gi en følelse av kontroll, men den er kortvarig, og på sikt kan sykdommen dominere livet mer og mer. Ifølge helsenorge.no får omtrent 3 av 100 kvinner bulimi i løpet av livet, og menn rammes også. En annen spiseforstyrrelse er anoreksi.
Overspising og «renselse»
De to vanligste symptomene på bulimi er overspising og «renselse». Overspisingen skjer ofte i det skjulte, og mange bruker mye tid på å planlegge måltider slik at de kan spise og «kvitte seg» med maten uten å bli oppdaget.
Trangen til å overspise kan komme etter en krangel, en dårlig dag eller fordi du er sulten mot slutten av dagen. Etterpå er det vanlig å kaste opp eller ta avføringspiller, og noen prøver å hindre vektøkning ved å trene for mye eller gå på svært strenge dietter.
NHS nevner også humørsvingninger, spenning, irritabilitet, angst eller nedstemthet, skyld og skam, at man unngår sosiale situasjoner med mat, og følelsen av å ikke ha kontroll over spisingen. Overspising uten «renselse» er en annen tilstand; les mer om overspising.
Hvilke helseplager kan bulimi gi?
For mange overtar overspisingen og den påfølgende «renselsen» store deler av livet. På sikt kan fremkalte brekninger gi alvorlige helseplager, for eksempel:
- halsbrann og sprekker i spiserøret,
- kroniske emaljeskader på tennene, som kan gi langvarige smerter og er krevende å behandle,
- hjertebank,
- muskelkramper,
- nyrestein,
- hjerterytmeforstyrrelser på grunn av forstyrrelser i saltbalansen (elektrolyttene).
NHS nevner også tretthet og søvnproblemer, svakhet eller svimmelhet, sår hals etter oppkast, oppblåsthet eller magesmerter, hevelse i kjertlene på sidene av ansiktet og uregelmessig eller manglende menstruasjon.
Tegn pårørende kan se etter
Bulimi kan være vanskelig å oppdage for pårørende, fordi mange er normalvektige og flinke til å skjule spiseforstyrrelsen. Helsenorge.no nevner noen tegn:
- personen klager ofte over egen vekt og kroppsform, eller insisterer på å være overvektig, selv om vekten er normal,
- personen snakker om hvor lykkelig de hadde vært ved å gå ned i vekt,
- kvinner med bulimi har som regel fokus på å være slanke, mens menn oftere snakker om å være velbygd,
- personen går oftere på toalettet enn andre, gjerne rett etter måltider,
- store mengder mat blir borte uten en naturlig forklaring.
Mange barn og tenåringer er kresne i perioder, og det er ikke nødvendigvis tegn på en spiseforstyrrelse.
Hvordan kan du hjelpe?
Er du bekymret for at barnet ditt kan ha en spiseforstyrrelse, er det viktig at du viser støtte og tålmodighet. Bulimi er en sykdom de ikke kan noe for.
Som venn eller familiemedlem kan det være vanskelig å dele bekymringene dine. Du kan risikere at personen benekter problemet eller avslår hjelp, og mange vet kanskje ikke at de er syke. Det viktigste du kan gjøre, er å oppmuntre personen til å gå til lege. Du kan tilby å bli med hvis personen ikke vil gå alene. NHS påpeker at det kan gjøre det lettere å ta med noen man stoler på til legetimen.
Kognitiv atferdsterapi
Det finnes god behandling for bulimi, og den kan gi bedre selvfølelse og et mer normalt forhold til mat, også for dem som har hatt bulimi lenge. Flere typer samtalebehandling kan ha god effekt, men den vanligste er kognitiv atferdsterapi. I terapien lærer du å takle vonde følelser og endre uheldige tanke- og handlingsmønstre, med mål om at du ikke lenger skal ha behov for å overspise og kaste opp.
Hver time varer omtrent 45–50 minutter, og mange får hjemmeoppgaver, for eksempel å føre dagbok over hva du spiser og hvor ofte du kaster opp, eller å gjøre små endringer som å spise frokost hver dag. Øvelsene kan føles stressende i starten. Teknikkene kan du fortsette å bruke etter at terapien er avsluttet, og det kan bidra til at du holder deg frisk. I vår klinikk for psykologi i Bilbao behandler vi spiseforstyrrelser med kognitiv atferdsterapi (konsultasjonene foregår på spansk).
Behandling med legemidler
Ifølge helsenorge.no har antidepressiva vist god effekt mot oppkast og overspising hos personer med bulimi, og noen slutter helt. Det kan ta flere uker før legemiddelet virker; i noen studier har man sett bedring etter seks uker.
Alle antidepressiva kan ha bivirkninger. Milde og ofte forbigående bivirkninger kan være tretthet, diaré, munntørrhet, kvalme eller problemer med sexlyst og orgasme; snakk med legen om dette, for mange blir bedre av å bytte til et annet legemiddel. Den alvorligste bivirkningen er økt risiko for selvmord, men den er svært sjelden. Risikoen ser ut til å være høyere hos ungdom og unge voksne, som bør følges nøye opp, og det skal utvises forsiktighet med antidepressiva til ungdom under 18 år. Vil du slutte, bør du trappe ned i samråd med lege.
Ernæringsfysiolog, diabetes og graviditet
Mange har god nytte av å gå til en klinisk ernæringsfysiolog og sammen sette opp en kostholdsplan, slik at kroppen får de næringsstoffene den trenger.
Bulimi kan være spesielt alvorlig ved diabetes, fordi oppkast og overspising gir ustabilt blodsukker. Lavt blodsukker kan gi føling, høyt blodsukker kan på sikt forverre skader på blodkarene, og noen kan trenge sykehusbehandling.
Hos gravide kan bulimi være farlig for fosteret, fordi ernæringsmangel hos mor kan gjøre det vanskelig for barnet å få i seg nødvendige næringsstoffer. Gravide med bulimi bør henvises til ernæringsfysiolog, kan ha nytte av samtaleterapi, og får sjelden anbefalt antidepressiva.
Hvor kildene er uenige
Helsenorge.no (basert på BMJ Best Practice) og NHS er enige om at bulimi kan behandles, men skiller seg på noen punkter:
- Legemidler: helsenorge.no beskriver antidepressiva som en del av behandlingen, med god effekt mot oppkast og overspising. NHS nevner antidepressiva først og fremst når det også er en annen tilstand, som angst eller depresjon.
- Samtaleterapi: helsenorge.no beskriver kognitiv atferdsterapi med timer og hjemmeoppgaver; NHS skriver at samtalebehandlingen ofte begynner med et selvhjelpshefte eller nettprogram, alene eller med terapeut.
- Varighet: NHS skriver at behandlingen kan vare i flere måneder eller år; helsenorge.no oppgir at 50–75 av 100 blir helt bra med riktig behandling.
Det viktigste om bulimi
- Bulimi er overspising etterfulgt av oppkast, avføringsmidler eller overtrening for å unngå vektøkning.
- De fleste med bulimi har normal vekt, og mange skjuler sykdommen av skam.
- Gjentatte brekninger kan skade tenner og spiserør og gi hjerterytmeforstyrrelser.
- Pårørende kan oppmuntre til å gå til lege og tilby å bli med.
- Kognitiv atferdsterapi er den vanligste behandlingen, ofte sammen med legemidler.
- Mellom 50 og 75 av 100 blir helt bra med riktig behandling.
Spørsmål om bulimi
Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.
Hva er bulimi?
En spiseforstyrrelse med overspising etterfulgt av fremprovosert oppkast, bruk av avføringsmidler eller overtrening, for å unngå vektøkning, lindre skam og gjenvinne kontroll.
Hvordan kan man se at noen har bulimi?
Det kan være vanskelig, fordi de fleste har normal vekt. Tegn kan være mye snakk om vekt og kropp, hyppige toalettbesøk etter måltider og at mye mat forsvinner uten forklaring.
Er bulimi farlig?
Ja, på sikt kan gjentatte brekninger gi skader på tenner og spiserør, muskelkramper, nyrestein og hjerterytmeforstyrrelser. Bulimi er særlig alvorlig ved diabetes og graviditet.
Hvilken behandling virker mot bulimi?
Kognitiv atferdsterapi er den vanligste behandlingen, ofte i kombinasjon med antidepressiva. Mange har også nytte av en klinisk ernæringsfysiolog.
Kan man bli frisk av bulimi?
Ja. Mellom 50 og 75 av 100 blir helt bra med riktig behandling. Det viktigste steget er å snakke med noen og søke hjelp.
Hva kan jeg gjøre som pårørende?
Vis støtte og tålmodighet, oppmuntre personen til å gå til lege og tilby å bli med. Mange vet ikke at de er syke eller avslår hjelp i starten.
Kilder
Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.