Overspising og overspisingslidelse: symptomer og behandling

01Hva er det

Hva er overspisingslidelse?

Overspisingslidelse er en type spiseforstyrrelse. Kjennetegnet er hyppige episoder med inntak av store mengder mat, med en følelse av å miste kontrollen over hvor mye du spiser.

Overspising skiller seg fra normal spising ved at du ikke klarer å stoppe, selv om du egentlig ikke er sulten. I en episode spiser du fortere og mer enn normalt, til du er ukomfortabelt mett. De fleste opplever skam, fortvilelse og mangel på kontroll, og derfor skjer episodene ofte i skjul.

02Symptomer

Symptomer på overspisingslidelse

Vanlige symptomer kan ifølge Helsenorge være å:

• spise store mengder mat på kort tid uten å være sulten,
• spise til du føler deg ubehagelig mett,
• overspise minst én gang i uken i en periode på tre måneder,
• føle at du mister kontrollen mens du spiser,
• spise alene for å skjule mengden mat,
• kjenne på skyld og skam knyttet til mat.

Mange med overspisingslidelse utvikler overvekt eller fedme, men ikke alle.

03Forskjeller

Trøstespising, bulimi og overspisingslidelse

• Bulimi: Personer med overspisingslidelse kaster ikke opp, overdriver ikke fysisk aktivitet og følger ikke strenge dietter etter overspisingen for å hindre vektøkning. Slik vektkontrollerende atferd er mer vanlig ved bulimi.
• Trøstespising (emosjonell spising) betyr at du spiser for å takle vanskelige følelser, slik at mat blir en trøst. Det er en gradvis overgang til overspisingslidelse, men ved trøstespising spiser du ikke store mengder mat og opplever ikke den samme fortvilelsen etterpå.

04Årsaker

Hvorfor oppstår overspisingslidelse?

Årsakene varierer fra person til person og kan være sammensatte. Ifølge Helsenorge er det ukontrollerte matinntaket ofte et forsøk på å regulere stress og vanskelige følelser som tristhet og ensomhet.

Det er vanlig å ha andre psykiske vansker, som depresjon og angst, samtidig. Flere kan ha opplevd mye vondt og belastende i livet. Mange har også prøvd slankekurer, livsstilskurs og andre tiltak i årevis uten effekt, og for noen fører dette til enda lavere selvfølelse.

06Diagnose

Utredning og diagnose

Fastlegen vil spørre når symptomene oppstår, hvor lenge episodene varer og hvordan du opplever dem. For å få diagnosen må overspisingsepisodene skje minst én gang i uken i en periode på tre måneder.

Personer som overspiser, har ofte overvekt, men det er ikke et kriterium for diagnosen. Fastlegen vurderer behovet for videre behandling og om du skal henvises til spesialisthelsetjenesten.

07Behandling

Behandling av overspisingslidelse

Overspisingslidelse kan behandles, og behandlingen tilpasses deg. Den kan ifølge Helsenorge bestå av:

• selvhjelpsprogram,
• kontakt med brukerorganisasjoner,
• henvisning til overvektspoliklinikk eller psykisk helsevern.

Ved psykologisk behandling får du hjelp til et regelmessig spisemønster og til å håndtere følelser og tanker på en mer hensiktsmessig måte enn å spise. Det finnes også noen legemidler mot overspisingslidelse, men de brukes lite i Norge.

I vår klinikk for psykologi i Bilbao jobber vi med spiseforstyrrelser og vanskelige følelser (konsultasjonene foregår på spansk).

08Forskning

Hva viser forskningen?

En metaanalyse fra 2019 (Hilbert m.fl.) samlet 81 randomiserte studier med 7515 personer med overspisingslidelse.

• Psykoterapi, for det meste kognitiv atferdsterapi, hadde stor effekt på antallet overspisingsepisoder og på å bli fri for dem, sammenlignet med kontrollgrupper uten behandling.
• Strukturert selvhjelp hadde middels til stor effekt sammenlignet med venteliste.
• Legemidler var stort sett bedre enn placebo, men med små effekter på overspisingen.
• I noen studier var psykoterapi bedre enn vektreduksjonsprogrammer, og kombinert behandling ga ingen ekstra effekt på overspisingen over tid.
• Kvaliteten på dokumentasjonen var generelt svært lav.

09Forskjeller

Hvor kildene er uenige

• Legemidler: Helsenorge skriver at legemidler brukes lite i Norge. Metaanalysen fant at legemidler stort sett var bedre enn placebo, men med små effekter, og at kombinasjon med psykoterapi ikke ga ekstra effekt over tid.
• Slanking: Helsenorge beskriver at mange har prøvd slankekurer og livsstilskurs i årevis uten effekt. Metaanalysen fant i noen studier at psykoterapi ga bedre resultat på overspisingen enn vektreduksjonsprogrammer.

10Kort fortalt

Det viktigste om overspisingslidelse

• Overspisingslidelse er hyppige episoder med store mengder mat og følelse av å miste kontrollen.
• Episodene skjer ofte i skjul og følges av skam og fortvilelse.
• Diagnosen krever episoder minst én gang i uken i tre måneder; overvekt er ikke et kriterium.
• Psykologisk behandling hjelper med regelmessige måltider og håndtering av følelser.
• Over halvparten blir fri for overspisingsepisoder etter behandling.
• Fastlegen er en god start, og brukerorganisasjoner som ROS og Spiseforstyrrelsesforeningen gir støtte.