Hva er anoreksi?
Anoreksi kjennetegnes av en intens frykt for å gå opp i vekt. Mange tror de er overvektige, selv når de er undervektige. NHS beskriver anoreksi som en spiseforstyrrelse og en alvorlig psykisk lidelse der personen prøver å holde vekten så lav som mulig.
Anoreksi handler også om selvfølelse. Mange med anoreksi føler skam og har dårlig samvittighet. Å sulte seg kan gi en følelse av kontroll over vanskelige følelser og stress, og kanskje tror du at vekttap er nøkkelen til et bedre, lykkeligere og mer vellykket liv.
Både menn og kvinner i alle aldre kan få anoreksi, men ifølge NHS er det vanligst hos unge kvinner, og sykdommen starter typisk i midten av tenårene.
Symptomer på anoreksi
Det mest synlige symptomet er undervekt. Ved måltidene kan du føle deg ille til mote og unngå å spise. Du bekymrer deg overdrevent for vekten og teller ofte kalorier. Noen trener daglig i mange timer eller misbruker avføringsmidler for å gå ned i vekt, og mange prøver å skjule vekttapet. Kroppen kan reagere med:
- opphør av menstruasjonen,
- svakhet og verkende muskler,
- svimmelhet, tung pust og hjertebank,
- fin, dunet behåring på kroppen og i ansiktet,
- at du fryser lett, særlig på hender og føtter,
- hårtap og tørr, gulaktig hud,
- forstoppelse, metthetsfølelse og noen ganger magesmerter etter bare litt mat,
- dehydrering, som gjør at du føler deg tørst, syk og utmattet.
Oppkast etter måltider kan over tid gi misfargede tenner.
Tegn på at du kan ha anoreksi
Det kan være vanskelig å søke hjelp hvis du selv ikke mener at du har et problem. Svarer du «ja» på noen av disse spørsmålene fra helsenorge, kan det være tegn på anoreksi:
- Er vekttapet viljestyrt?
- Bekymrer du deg for å ha mistet kontrollen over hvor mye du spiser?
- Tror du at du er tykk, selv når andre sier du er for tynn?
- Er du overopptatt av mat og telling av kalorier?
- Unngår du å være med venner eller på andre sosiale aktiviteter?
- Kaster du opp etter måltider?
Kjenner du deg igjen i noen av disse, bør du oppsøke lege. NHS råder deg til å gå til lege så snart du kan, selv om du ikke er sikker.
Hvordan anoreksi skader kroppen
Ifølge helsenorge kan anoreksi føre til:
- beinskjørhet,
- tap av menstruasjon,
- problemer med å bli gravid og økt risiko for spontanabort,
- hodepine,
- synsvansker.
Anoreksi over lang tid kan gi alvorlige hjerteproblemer i form av unormal hjerterytme og hjertesvikt, i verste fall død. NHS nevner også nedsatt sexlyst, lavt blodtrykk, hevelse i ankler og bein, konsentrasjons- og hukommelsesvansker, nyre- og tarmproblemer, svekket immunforsvar og blodmangel. Disse plagene blir vanligvis bedre når matinntaket bedres.
Hva kan føre til anoreksi?
Det er ikke kjent nøyaktig hva som forårsaker anoreksi og andre spiseforstyrrelser. Ifølge NHS kan du ha større sjanse for å få en spiseforstyrrelse hvis:
- du eller noen i familien har hatt spiseforstyrrelser, depresjon eller avhengighet av alkohol eller rusmidler,
- du har blitt kritisert for spisevaner, kroppsform eller vekt,
- du er svært opptatt av å være slank, særlig hvis du kjenner press fra samfunnet eller jobben, for eksempel som ballettdanser, jockey, modell eller idrettsutøver,
- du har angst, lav selvfølelse, en tvangspreget personlighet eller er perfeksjonist,
- du har vært utsatt for følelsesmessige, fysiske eller seksuelle overgrep.
Hvorfor det er viktig å søke hjelp tidlig
Det viktigste du kan gjøre er å søke hjelp. Legen kan henvise deg til helsepersonell som spesialiserer seg på behandling av spiseforstyrrelser, og det kan være til hjelp å ta med en forelder eller en venn.
Forskning viser at sjansene for å bli frisk er større ved tidlig behandling. Selv om du har hatt anoreksi i flere år, er det likevel viktig å søke hjelp: jo lenger du sulter deg, desto mer skadelig er det for kroppen.
Hos legen får du ifølge NHS spørsmål om spisevaner og hvordan du har det, og legen vil sannsynligvis sjekke vekt, puls, blodtrykk og temperatur og kanskje ta blodprøver.
Behandling av anoreksi
Forskning viser at samtalebehandling (psykoterapi og kognitiv terapi) kan ha god effekt i behandlingen av anoreksi. I terapien ser man på hvordan tanker og forestillinger påvirker både symptomer og atferd. I vår klinikk for psykologi i Bilbao tilbyr vi samtalebehandling ved spiseforstyrrelser (konsultasjonene foregår på spansk).
Du får også kostholdsråd som hjelper deg å gå opp i vekt på en kontrollert måte, og noen trenger vitamin- og mineraltilskudd. Familieterapi viser gode resultater for barn og unge. Behandling på sykehus kan noen ganger være nødvendig når vekten er livstruende lav.
Antidepressiva brukes mot samtidig depresjon, men det er lite sannsynlig at disse legemidlene hjelper mot selve anoreksien. Veien til bedring kan være lang og vanskelig, og man må være forberedt på tilbakefall, men med behandling blir mange friske.
Råd til pårørende: slik kan du støtte
Personer med en spiseforstyrrelse prøver ofte å skjule sykdommen. Noen tegn kan være at personen spiser små porsjoner og hopper over måltider, vil spise alene, sier seg mett etter lite mat, er irritabel og stresset rundt måltidene, går fra bordet under eller like etter måltidet, snakker mye om mat, sier hun eller han føler seg tykk, trener mye og fryser ofte. Mange barn og tenåringer er kresne til tider, og det trenger ikke være et tegn på spiseforstyrrelse.
Som pårørende er det viktig å:
- være rolig og lytte med empati og respekt,
- være åpen om at du er bekymret,
- ikke avvise eller overse personen,
- ikke prøve å lage enkle løsninger,
- tilby å bestille legetime og være med som støtte.
Du kan bli møtt med sinne, tårer eller beskyldninger. Er du overbevist om at barnet ditt har en spiseforstyrrelse, må du regne med motstand, og da er det viktig å holde fast på at barnet trenger profesjonell behandling.
Hvor kildene er uenige
Helsenorge og NHS er enige om hovedlinjene, men beskriver behandlingen litt ulikt:
- Samtaleterapi for voksne: helsenorge nevner psykoterapi og kognitiv terapi. NHS lister kognitiv atferdsterapi og to andre spesialiserte terapiformer for voksne.
- Barn og unge: begge anbefaler familieterapi. NHS skriver at unge under 18 år også kan få annen samtaleterapi, som kognitiv atferdsterapi.
- Legemidler: helsenorge sier at antidepressiva brukes mot samtidig depresjon, men neppe hjelper mot anoreksien. NHS skriver at behandlingsplanen skal ta hensyn til annen støtte du trenger, for eksempel ved depresjon eller angst.
Det viktigste om anoreksi
- Anoreksi er en alvorlig tilstand med intens frykt for å gå opp i vekt og forvrengt kroppsbilde.
- Tegn er undervekt, opphør av menstruasjon, at du fryser lett, svimmelhet og overopptatthet av mat og kalorier.
- Over tid kan anoreksi gi beinskjørhet og alvorlige hjerteproblemer.
- Søk hjelp tidlig: jo tidligere behandling, desto større sjanse for å bli frisk.
- Samtalebehandling og kostholdsveiledning er grunnlaget; familieterapi hjelper barn og unge.
- Pårørende kan lytte, si fra om bekymringen og tilby å bli med til legen.
Spørsmål om anoreksi
Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.
Hva er de første tegnene på anoreksi?
Å hoppe over måltider og spise små porsjoner, overdreven bekymring for vekten, telling av kalorier og mye trening. Mange prøver å skjule vekttapet.
Hvordan behandles anoreksi?
Med samtalebehandling (psykoterapi og kognitiv terapi) og kostholdsråd som hjelper deg å gå opp i vekt kontrollert. Familieterapi viser gode resultater for barn og unge, og noen trenger sykehusbehandling.
Kan man bli frisk av anoreksi?
Ja. Med riktig behandling er det gode sjanser for å bli helt frisk, og prognosen er best for dem som søker hjelp tidlig.
Hjelper medisiner mot anoreksi?
Antidepressiva brukes mot samtidig depresjon, men det er lite sannsynlig at de hjelper mot selve anoreksien.
Hvordan kan jeg hjelpe en som har anoreksi?
Vær rolig, lytt med empati, vær åpen om bekymringen og tilby å bestille legetime og bli med. Unngå å avvise personen eller komme med enkle løsninger.
Hvor kan jeg få støtte?
Hos fastlegen, hos Spiseforstyrrelsesforeningen, som har en informasjons- og krisetelefon, og hos Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS), som gir støtte og råd til berørte og pårørende.
Kilder
- Helsenorge · Anoreksi (BMJ Best Practice)
- Helsenorge · Anoreksi – råd til pårørende (BMJ Best Practice)
- NHS · Anorexia nervosa
Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.