Autisme: tegn og symptomer hos barn og voksne

01Hva er det?

Hva er autisme?

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som innebærer vansker med sosialt samspill og kommunikasjon, og gjentakende atferd og begrensede interesseområder. Ifølge helsenorge har rundt én prosent av befolkningen autisme, og flere gutter enn jenter får diagnosen.

Symptomene og funksjonsevnen varierer mye fra person til person. Derfor brukes ofte betegnelsene autismespekterforstyrrelser (ASF) eller autismespekterdiagnoser. Det kalles et spekter fordi variasjonen er stor, og hver person har sine unike styrker og utfordringer.

Autisme regnes som en medfødt tilstand, og for de fleste varer den hele livet. Fordi autisme gir risiko for en rekke ulike vansker, er det viktig å få hjelp med opplæring og tilrettelegging så tidlig som mulig.

02Barn

Tidlige tegn hos små barn og tegn i skolealder

Noen foreldre opplever at noe er annerledes helt fra småbarnsalder. Hos andre merkes symptomene senere i barne- eller ungdomsalderen, når kravene til kommunikasjon og sosialt samspill blir større enn det barnet mestrer. Tidlige tegn ved 18–24 måneders alder kan være at barnet:

• ikke reagerer på navnet sitt eller når du roper, selv om barnet ser ut til å høre lyder
• ikke møter blikket ditt, ikke smiler til deg eller ikke legger merke til at du går ut av eller kommer inn i rommet
• foretrekker å leke alene og kan leke med gjenstander på en uvanlig og kanskje gjentakende måte
• kan få raserianfall oftere enn andre barn
• har forsinket språkutvikling, eller stopper opp og eventuelt går tilbake i språkutviklingen
• er mer følsomt for endringer rundt seg enn andre barn

Hos barn som først får diagnosen i skolealder, kan tegnene være at barnet strever med å få venner, forstå sosiale koder og vite hvordan det skal reagere på det andre sier eller gjør, starte en samtale og lytte og svare, og å være fleksibelt i atferd og tenkemåte. Det kan for eksempel mislike forandringer, ville vite på forhånd hva som skal skje, være opptatt av regler eller ha intense interesser.

03Kommunikasjon

Språk og kommunikasjon

Personer med autisme har vansker med både verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Noen lærer aldri talespråk eller har et begrenset språk. Andre utvikler et rikt språk, men synes den sosiale bruken av språket er vanskelig.

Mange forstår uttrykk mer bokstavelig enn det som er vanlig. Med en slik konkret språkforståelse kan det oppstå forvirring og misforståelser når noen spør om du vil ha «kaffe på senga», eller sier at vi må «hoppe over middagen».

Ikke-verbal kommunikasjon handler blant annet om blikkontakt, ansiktsuttrykk og gester. For de fleste med autisme er både forståelsen og bruken av ikke-verbal kommunikasjon vanskelig. Personer med autisme ser for eksempel i mindre grad i retning av andres øyne. Fordi mye informasjon formidles via blikket, kan det føre til misforståelser.

04Samspill og interesser

Sosialt samspill, gjentakende atferd og sterke interesser

Sosialt samspill handler om å «gi og ta» og om å forstå andres følelser og intensjoner. For mange med autisme er det vanskelig å forstå hva andre føler og mener, og å uttrykke egne følelser. Det kan for eksempel føre til lange monologer om egne interesser uten at personen merker at den andre ikke deler interessen. Mange føler seg overveldet av sosiale situasjoner, og det kan koste mye krefter å delta.

Noen gjentar de samme bevegelsene eller handlingene om og om igjen, som å snurre på gjenstander, åpne og lukke skapdører eller se på vaskemaskintrommelen som går rundt. Ifølge helsenorge er dette mest vanlig hos personer med autisme og utviklingshemming.

Andre har en altoppslukende interesse for et tema eller en aktivitet, for eksempel dinosaurer, biler, dataspill, dyr eller bestemte filmer og tv-serier. Interessen gir ofte glede og kan gi svært gode ferdigheter på feltet, men intensiteten kan også hindre personen i å få andre opplevelser og lære nødvendige ferdigheter.

05Sanser

Sansning: over- og underfølsomhet

Mange med autisme har utfordringer knyttet til sanseinntrykk. Noen reagerer sterkere enn vanlig på syn, lyder, lukt og berøring. Dette kalles hypersensitivitet. Andre er hyposensitive og reagerer mindre på visse sanseinntrykk.

Hverdagen er krevende hvis bestemte lyder oppleves som smertefulle, særlig lyder du ikke kan kontrollere. Helsenorge nevner et klasserom der stoler skraper mot gulvet, folk snakker, dører smeller og ventilasjonsanlegget durer. For noen hjelper støydempende hodetelefoner eller tilpasset hørselvern.

Når vi er sammen med personer som er hypersensitive, må vi vise forståelse og tilrettelegge både det fysiske miljøet og samhandlingen.

06Voksne

Autisme hos voksne og andre tilstander

Mange med autisme har også andre tilstander, som depresjon, angst, tvang, ADHD eller utviklingshemming. Det er også vanlig med fordøyelsesvansker og søvnforstyrrelser. Om angst og depresjon kan du lese mer på siden vår om psykologi.

Noen får ikke diagnosen før i voksen alder. Ifølge helsenorge finnes det eksempler i voksenpsykiatrien på pasienter som henvises for utredning av personlighetsforstyrrelser, angst eller depresjon, der behandlerne oppdager at en underliggende årsak er autisme som ikke er avdekket tidligere.

NHS skriver at tegnene hos voksne kan ligne tegnene hos barn, men at mange har lært seg å tilpasse seg slik at tegnene ikke alltid synes. Dette kalles maskering, og det kan gjøre hverdagsaktiviteter og sosialt samvær utmattende og stressende. Ifølge NHS kan voksne med autisme for eksempel:

• synes det er vanskelig å snakke med andre og tilbringe mer tid alene
• ha vanskelig for å forstå ansiktsuttrykk, gester eller tonefall
• ta ting bokstavelig og ha faste måter å gjøre ting på
• bli urolige når rutinene endres
• gjøre gjentakende bevegelser, som å vugge, flakse med hendene eller knipse med fingrene
• være svært fokusert på særinteresser og være svært følsomme, eller lite følsomme, for lys, lyder, lukter, smaker eller teksturer

NHS skriver også at tegnene kan være vanskeligere å se når personen har andre tilstander, som angst, depresjon, en spiseforstyrrelse eller ADHD.

07Årsaker

Årsaker, mildere symptomer og forskjeller mellom gutter og jenter

Det forskes mye på årsakene, og det er påvist at gener spiller en viktig rolle. Kunnskapen om miljøfaktorer er fortsatt begrenset. Ifølge helsenorge kan høyere alder hos foreldrene, enkelte medisiner og infeksjoner som påvirker fosteret under svangerskapet ha betydning.

Flere får en diagnose innen autismespekteret nå enn tidligere. Helsenorge peker på mer kunnskap om autisme generelt og blant dem som jobber i barnehager, på helsestasjoner og i barne- og ungdomspsykiatrien, og på at flere med mildere symptomer og normale intellektuelle evner får diagnosen.

Det er cirka fire gutter for hver jente som får diagnosen. Mulige forklaringer er mindre uttalte symptomer hos jenter, at jenter i større grad kan kompensere for vanskene, genetiske forskjeller og at utredningsverktøyene er bedre innrettet for å avdekke autisme hos gutter.

08Diagnose og hjelp

Utredning, diagnose og behandling

Diagnosen stilles som regel i spesialisthelsetjenesten etter henvisning fra fastlegen. Utredningen bygger på systematiske observasjoner og kartlegging av utviklingshistorien. Det finnes ingen blodprøver eller andre medisinske tester som kan påvise autisme. Det er leger eller psykologer med kompetanse på fagfeltet som stiller diagnosen.

Opplæring og tilrettelegging av miljøet er regnet som god behandling. Oppfølgingen av barn med autisme må planlegges i et langsiktig perspektiv og ta utgangspunkt i barnets unike styrker og utfordringer. Systematisk opplæring hjemme, i barnehagen og på skolen legger grunnlaget for et så godt voksenliv som mulig.

Sterke interesser kan for noen bli en karrierevei. Pålitelighet og ærlighet kjennetegner mange med autisme og verdsettes i arbeidslivet, men det kan likevel være vanskelig å få jobb, selv med gode intellektuelle ferdigheter. I Norge har de fire helseregionene egne fagmiljøer for autisme, ADHD og Tourettes syndrom, og Autismeforeningen i Norge gir informasjon og støtte til personer med autisme og pårørende.

Har du spørsmål om din egen eller barnets situasjon, er fastlegen det første stedet å ta kontakt.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Helsenorge og NHS beskriver de samme kjernetegnene, men vektlegger ulikt. Helsenorge beskriver mest hvordan autisme viser seg hos barn, fra de tidlige tegnene ved 18–24 måneder til skolealderen, og nevner voksne særlig gjennom eksempler fra voksenpsykiatrien der autisme oppdages under utredning for noe annet.

NHS har en egen side om voksne og legger stor vekt på maskering: at mange voksne har lært å skjule tegnene, og at det kan være slitsomt. Om kvinner skriver NHS at tegnene kan være vanskeligere å se fordi kvinner oftere maskerer, for eksempel ved å kopiere andres atferd og virke som de mestrer sosiale situasjoner. Helsenorge forklarer kjønnsforskjellen med flere mulige årsaker samtidig, blant annet mindre uttalte symptomer, kompensering, genetiske forskjeller og utredningsverktøy som passer bedre for gutter.

Kildene motsier ikke hverandre, men gir ulike forklaringer på hvorfor autisme kan oppdages sent. Om du kjenner deg igjen som voksen, anbefaler begge å snakke med fastlegen.

10Oppsummert

Det viktigste om autisme

• Autisme er en medfødt utviklingsforstyrrelse med vansker i sosialt samspill og kommunikasjon, og ofte gjentakende atferd og begrensede interesser.
• Rundt én prosent har autisme. Variasjonen er stor, derfor snakker man om et spekter.
• Tidlige tegn kan vises ved 18–24 måneder, men noen får diagnosen først i skolealder eller som voksne.
• Mange har også over- eller underfølsomhet for sanseinntrykk og andre tilstander som angst, depresjon eller ADHD.
• Diagnosen stilles i spesialisthelsetjenesten etter henvisning fra fastlegen. Det finnes ingen blodprøve for autisme.
• Opplæring og tilrettelegging, tilpasset personens styrker og utfordringer, er regnet som god behandling.