Gå til innholdet

Kjeve og ansikt MediBilbao Salud

Vondt i kjeven og øret når du tygger: kjeveleddsmerter

Kjeveleddsmerter er vanlige og går ofte over av seg selv. Ifølge Helsenorge blir plagene bedre hos de fleste med enkle tiltak som avlastning og smertestillende, og bare et fåtall trenger behandling. Denne guiden forklarer hva kjeveleddsmerter (TMD) er, årsakene, hva du kan gjøre selv, når du bør søke hjelp, og hva systematiske oversikter viser om øvelser, også for plager fra ørene hos personer med kjeveleddsplager.

Emne
Fysioterapi
Oppdatert
Lesetid
5 min
Gjennomgått av
Dr. Itziar Gotxi Erezuma · Spesialist i øre-nese-halssykdommer · Legeforeningen i Bizkaia nr. 484809757
Person som kjenner på kjeven under et måltid
Kjeveleddsmerter er vanlige og går ofte over av seg selv. Illustrasjon laget med KI.

Hva er kjeveleddsmerter?

Kjeveleddsmerter, også kalt temporomandibulær dysfunksjon (TMD), er ifølge Helsenorge en samlebetegnelse for smerter og plager fra kjeveledd og tyggemuskler. De vanligste formene er:

  • smerter fra tyggemusklene,
  • forskyvning av leddskiven i kjeveleddet,
  • slitasje i kjeveleddet (kjeveleddsartrose).

Kjeveleddsmerter er vanlige og går ofte over av seg selv. Hos de fleste blir plagene bedre med enkle tiltak som avlastning og smertestillende, og bare et fåtall trenger behandling.

Hvorfor får man vondt i kjeven?

Årsaken er ofte sammensatt og kan omfatte stress, tanngnissing, overbelastning eller skade. Smerter fra tyggemusklene er den vanligste typen og henger ofte sammen med stress. Når du er stresset, kan du ubevisst bite sammen, stramme tyggemusklene eller gnisse tennene, noe som gir spenninger og smerter.

Risikoen kan også øke hvis du har hatt en skade mot kjeven eller har leddsykdommer som gir stive og ømme ledd.

Person som holder seg på kjeven
Smerter fra tyggemusklene henger ofte sammen med stress. Illustrasjon laget med KI.

Klikking, låsning og smerter

Forskyvning av leddskiven betyr at den kan komme ut av stilling. Ifølge Helsenorge kan det gi klikkelyd i kjeven, redusert bevegelighet, låsning eller smerter. Slitasje i kjeveleddet kan også gi smerter.

Du kan få ledsagende hodepine eller nakkesmerter av å ha smerter i kjeveleddet.

Kjeven og øret

Helsenorges side om kjeveleddsmerter omtaler ikke plager fra ørene. En systematisk oversikt fra 2024 (Tavares m.fl.) undersøkte plager fra ørene hos personer med kjeveleddsplager: øresus, øresmerter, trykkfølelse i øret, svimmelhet og endret lydfølsomhet.

Har du vondt i øret, kan det også ha andre årsaker, som ørebetennelse. Les mer i guiden om vondt i øret.

Undersøkelse og diagnose

Lege eller tannlege vurderer plagene ut fra symptomer og en klinisk undersøkelse. Ifølge Helsenorge trenger de fleste ikke tilleggsundersøkelser. I noen tilfeller kan røntgenbilder være aktuelt for å undersøke strukturene i kjeveleddet nærmere.

Hva kan du gjøre selv?

Dette kan hjelpe mot kjeveleddsmerter:

  • unngå hard tygging og store gapebevegelser en periode,
  • velg mykere mat,
  • prøv avspenning og stressreduksjon,
  • bruk reseptfrie smertestillende i korte perioder ved behov.

Øvelser og veiledning kan ha god effekt hvis plagene varer. I vår klinikk for fysioterapi i Bilbao gir vi øvelser og veiledning ved kjeveleddsmerter (konsultasjonene foregår på spansk).

Person som spiser myk mat
Mykere mat og mindre gaping kan avlaste kjeven. Illustrasjon laget med KI.

Når bør du søke hjelp, og hvilken behandling finnes?

Kontakt fastlege eller tannlege hvis smertene vedvarer eller blir verre, eller hvis du har problemer med å spise, gape eller snakke. Behandlingen avhenger av årsaken og hvor lenge du har hatt smerter. Vanlige typer behandling er:

  • informasjon og egenbehandling,
  • fysioterapi eller øvelser,
  • bittskinne ved tanngnissing,
  • smertestillende legemidler ved behov.

I noen tilfeller kan legen vurdere andre medisiner i korte perioder etter en individuell vurdering, og andre behandlinger kan vurderes i spesielle tilfeller.

Hva viser forskningen om øvelser?

  • Smerter og gapeevne: En systematisk oversikt og metaanalyse fra 2022 (Idáñez-Robles m.fl.) samlet 16 studier med 812 deltakere. Terapeutisk trening reduserte smerter og økte både aktiv og passiv maksimal gapeevne. Øvelser i tillegg til bittskinne virket bedre enn bittskinne alene, både på smerter og gapeevne. På smerteterskelen ved trykk virket trening bedre enn annen fysioterapi i form av manuell behandling og elektroterapi. Forfatterne konkluderer med at terapeutisk trening er en effektiv behandling for å redusere smerter og øke gapeevnen ved kjeveleddsplager.
  • Plager fra ørene: Tavares-oversikten fra 2024 gikk gjennom 4356 artikler og inkluderte seks studier. Manuell behandling kombinert med øvelser for nakke og kjeve reduserte plagsomheten av øresus og øresusens innvirkning på livskvaliteten mer enn øvelser alene, både etter behandlingen og ved oppfølging etter tre og seks måneder. Øresmerter og trykkfølelse i øret ble bedre etter muskel- og munnmotoriske øvelser sammenlignet med ingen behandling. Sikkerheten i dokumentasjonen var svært lav, og forfatterne etterlyser studier av bedre kvalitet. De anbefaler at behandlingen av kjeveleddsplager tar hensyn til plager fra ørene.

Hvor kildene er uenige

  • Øvelser: Helsenorge skriver at øvelser og veiledning kan ha god effekt hvis plagene varer. Idáñez-Robles-oversikten fant at terapeutisk trening reduserte smerter og bedret gapeevnen, også som tillegg til bittskinne.
  • Ørene: Helsenorge omtaler ikke plager fra ørene ved kjeveleddsmerter. Tavares-oversikten undersøkte slike plager hos personer med kjeveleddsplager, men vurderte sikkerheten i dokumentasjonen som svært lav.

Det viktigste om kjeveleddsmerter

  • Kjeveleddsmerter (TMD) er smerter og plager fra kjeveledd og tyggemuskler.
  • Smerter fra tyggemusklene er vanligst og henger ofte sammen med stress og tanngnissing.
  • Klikking, låsning og nedsatt bevegelighet kan skyldes en forskjøvet leddskive.
  • Avlastning, myk mat, avspenning og kortvarig smertelindring hjelper de fleste.
  • Øvelser og veiledning kan ha god effekt hvis plagene varer; bittskinne brukes ved tanngnissing.
  • Kontakt legevakt hvis kjeven låser seg eller ved hevelse, feber eller sterke smerter etter skade.

Spørsmål om kjeveleddsmerter

Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.

Hvorfor gjør det vondt i kjeven når jeg tygger?

Ifølge Helsenorge er smerter fra tyggemusklene den vanligste typen kjeveleddsmerter. Forskjøvet leddskive og slitasje i kjeveleddet kan også gi smerter.

Kan kjeveleddsmerter gi vondt i øret?

Helsenorge omtaler ikke dette. En systematisk oversikt undersøkte øresmerter, trykkfølelse i øret og øresus hos personer med kjeveleddsplager, men dokumentasjonen var svært usikker. Vondt i øret kan også ha andre årsaker.

Hva betyr det når kjeven klikker?

Klikkelyd kan komme av at leddskiven i kjeveleddet er forskjøvet. Det kan også gi redusert bevegelighet, låsning eller smerter.

Hjelper bittskinne?

Helsenorge nevner bittskinne ved tanngnissing. En metaanalyse fant at øvelser i tillegg til bittskinne virket bedre enn bittskinne alene på smerter og gapeevne.

Hvem bør jeg kontakte ved kjevesmerter?

Fastlege eller tannlege, særlig hvis smertene vedvarer eller blir verre, eller hvis du har problemer med å spise, gape eller snakke. Kontakt legevakt hvis kjeven låser seg, ved hevelse, feber eller tegn til infeksjon, eller ved sterke smerter etter skade mot kjeven.

Går kjeveleddsmerter over av seg selv?

Ofte. Hos de fleste blir plagene bedre med enkle tiltak som avlastning og smertestillende, og bare et fåtall trenger behandling.

Kilder

  1. Helsenorge · Kjeveleddsmerter
  2. Idáñez-Robles AM, et al. Exercise therapy improves pain and mouth opening in temporomandibular disorders: a systematic review with meta-analysis. Clin Rehabil. 2022
  3. Tavares LF, et al. Effectiveness of manual therapy and exercise therapy on otological symptoms of individuals with temporomandibular disorders: a systematic review. Disabil Rehabil. 2024

Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.