Urinsyregikt: symptomer, behandling og kosthold

01Definisjon

Hva er urinsyregikt?

Urinsyre dannes naturlig i kroppen når vi bryter ned enkelte stoffer i maten, og skilles ut via nyrene. Hos noen hoper urinsyren seg opp i blodet fordi kroppen lager mer enn nyrene klarer å skille ut. Er det mye urinsyre i blodet, kan den hope seg opp i leddene og føre til anfall med betennelse.

Urinsyregikt kan bare oppstå når det er mye urinsyre i blodet. Tidligere ble urinsyregikt i stortåa kalt podagra.

02Symptomer

Symptomer på urinsyregikt

Et anfall starter ofte plutselig og utvikler seg i løpet av få timer. Mange får smerter om natten og våkner av ubehaget. Urinsyregikt rammer oftest stortåens grunnledd, men kan også ramme ankel, kne eller andre ledd, og av og til flere ledd samtidig. Leddet kan bli:

• svært smertefullt,
• hovent,
• rødt og varmt,
• ømt ved berøring.

Noen får feber under et anfall. Utenom anfallene gir tilstanden vanligvis ingen symptomer, og hos noen går det lang tid mellom anfallene. Over tid kan det hos noen dannes små, harde kuler under huden, kalt tofi, som består av uratkrystaller.

03Risiko

Risikofaktorer

Flere forhold kan gi opphopning av urinsyre i kroppen, blant annet:

• høyt alkoholinntak, særlig øl og brennevin (også alkoholfritt øl kan øke urinsyrenivået),
• mye rødt kjøtt og sjømat,
• overvekt,
• nyresykdom,
• høyt blodtrykk, hjertesykdom, diabetes, psoriasis eller høyt kolesterol,
• enkelte legemidler, for eksempel vanndrivende medisiner.

Ikke alle med høyt urinsyrenivå får urinsyregikt, men risikoen øker jo høyere nivået er. Menn rammes oftere enn kvinner, forekomsten øker med alderen, og etter overgangsalderen rammes kvinner nesten like ofte som menn.

04Diagnose

Utredning og diagnose

Legen vurderer symptomene og undersøker det smertefulle leddet. Ofte tas det en blodprøve for å måle urinsyrenivået. I noen tilfeller ser legen på leddet med ultralyd og tar en prøve av leddvæsken for å se etter urinsyrekrystaller.

NHS skriver at legen også kan spørre om kosthold og alkohol, og at du kan bli henvist til revmatolog hvis prøvene ikke gir et klart svar.

05Anfall

Medisiner ved anfall

Målet med behandlingen under et anfall er å lindre smerte og dempe betennelse. Vanlige medisiner er betennelsesdempende legemidler, blant annet betennelsesdempende smertestillende (NSAIDs), og en kort kur med kortisontabletter. Medisinene kan gi bivirkninger, så du bør følge legens anbefalinger.

Kan ingen av disse brukes, eller går ikke anfallet over, kan legen vurdere en kortisonsprøyte direkte i det betente leddet.

06Forebygging

Medisiner som forebygger nye anfall

De fleste med gjentatte anfall har nytte av medisiner som senker urinsyrenivået i blodet. De må tas over tid for å virke. Effekten er å forebygge nye anfall og hindre varig leddskade, men de får ikke et anfall til å gå raskere over.

I starten av urinsyresenkende behandling kan risikoen for nye anfall øke noe, så det brukes ofte en lav dose betennelsesdempende medisin i en overgangsperiode. Målet er å være anfallsfri og ha et lavt urinsyrenivå i blodet: under 360 mikromol/L, eller under 300 mikromol/L hvis du har urinsyreopphopninger i huden. NHS understreker at urinsyresenkende medisin må tas jevnlig, også når du ikke har symptomer.

07Kosthold og livsstil

Kosthold og hva du kan gjøre selv

Medisiner er viktig for mange, men endringer i livsstil kan også ha betydning og redusere behovet for unødvendig behandling. Ved et anfall kan du kjøle ned leddet med kalde omslag, for eksempel en ispose pakket inn i et håndkle, skjerme leddet mot smertefull berøring og holde det i ro.

For å redusere risikoen for nye anfall kan det hjelpe å:

• gå ned i vekt hvis du er overvektig,
• drive med regelmessig fysisk aktivitet,
• følge Helsedirektoratets kostråd.

Helsenorge.no påpeker at det er vanskelig å nå behandlingsmålet for urinsyre bare ved å endre kostholdet. Noen opplever at enkelte matvarer og drikker, typisk sjømat eller alkohol, utløser anfall; da må du vurdere om gleden ved å spise og drikke dette veier opp for plagene. I vår klinikk for ernæring i Bilbao kan du få hjelp til å sette sammen et kosthold etter kostrådene ved urinsyregikt (konsultasjonene foregår på spansk).

08Prognose

Hvordan går det over tid?

Et anfall går som regel over i løpet av få dager. Noen får bare ett anfall i livet, mens andre får gjentatte anfall, og gjentatte anfall kan føre til skade på leddene. Med urinsyresenkende behandling er prognosen god for de fleste.

NHS nevner at ubehandlet, langvarig urinsyregikt også kan gi tofi, nyrestein og i sjeldne tilfeller kronisk leddbetennelse, og at et ubehandlet anfall vanligvis varer 1 til 2 uker.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Helsenorge.no og NHS er enige om hovedtrekkene, men skiller seg på noen punkter:

• Varighet av anfallet: helsenorge.no skriver en til ti dager; NHS skriver at et ubehandlet anfall vanligvis varer 1 til 2 uker.
• Råd ved anfall: begge anbefaler nedkjøling og å skjerme leddet. NHS råder i tillegg til å drikke mye vann, heve beinet og holde sengetøyet unna leddet om natten.
• Livsstil: helsenorge.no viser til kostrådene og skriver at kosthold alene sjelden er nok. NHS gir mer konkrete råd: alkoholfrie dager, ikke mye sukkerholdig drikke og snacks, unngå kraftige slankekurer og slutte å røyke.

10Kort fortalt

Det viktigste om urinsyregikt

• Urinsyregikt skyldes for mye urinsyre i blodet, som kan gi krystaller og betennelse i leddene.
• Anfallet kommer plutselig, ofte om natten, og rammer oftest stortåens grunnledd.
• Alkohol, rødt kjøtt og sjømat, overvekt og enkelte legemidler øker risikoen.
• Betennelsesdempende medisiner lindrer anfallet; urinsyresenkende medisiner forebygger nye.
• Vektnedgang, aktivitet og kostrådene kan hjelpe, men kosthold alene er sjelden nok.
• Med urinsyresenkende behandling er prognosen god for de fleste.