Hva er høyt kolesterol?
Det finnes flere typer kolesterol: totalkolesterol, LDL-kolesterol og HDL-kolesterol. Kolesterol bundet til LDL kalles ofte «det dårlige kolesterolet», fordi for mye av det kan øke faren for hjerte- og karsykdommer. Kolesterol bundet til HDL kalles «det gode kolesterolet», fordi det ser ut til å minske risikoen.
Har du for høyt kolesterol, betyr det at du har for mye totalkolesterol, for mye LDL-kolesterol, eller begge deler. Et sunt kolesterolnivå betyr at totalkolesterolet ikke er altfor høyt og at balansen mellom det dårlige og det gode kolesterolet er god.
Gir høyt kolesterol symptomer?
Høyt kolesterol gir normalt ingen symptomer og regnes ikke som en sykdom i seg selv. Balansen mellom LDL- og HDL-kolesterol er likevel viktig for å unngå sykdom. NHS skriver at den eneste måten å finne ut om du har høyt kolesterol på, er en blodprøve.
Hvordan måles kolesterol?
Kolesterolet måles med en blodprøve, en «lipidprofil». Helsenorge.no skriver at du bør faste i 12 timer før prøven. Kolesterol måles i millimol per liter (mmol/l) og vurderes individuelt ut fra alder og risiko for hjerte- og karsykdom.
Ifølge Helsedirektoratets retningslinjer bør totalkolesterol på 7 mmol/l eller høyere, eller LDL-kolesterol over 5 mmol/l, vanligvis behandles uansett hvor god helse du ellers har; dette gjelder ikke alltid kvinner som har gjennomgått overgangsalderen. Har du diabetes, kronisk nyresykdom eller har hatt hjerneslag eller hjerteinfarkt, anbefales enda lavere verdier.
Risikofaktorer og risikovurdering
Andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom er blant annet røyking, høyt blodtrykk, inaktivitet, kronisk stress, diabetes, arv og overvekt, og de bør sees i sammenheng med kolesterolet. Personer med høyt kolesterol kan ha ulik risiko, så legen bruker en risikokalkulator for å vurdere totalrisikoen. Kartleggingen kan omfatte:
- alder,
- om du røyker, og hvor lenge,
- andre helseproblemer, som diabetes, høyt blodtrykk, overvekt eller kronisk nyresykdom,
- om noen i familien har hatt hjerteinfarkt eller slag.
Høyt kolesterol kan være arvelig og kalles da familiær hyperkolesterolemi (FH).
Høyt kolesterol: hvilken mat bør du velge?
Hvor mye fett du spiser, kan påvirke kolesterolnivået. Ikke alt fett er usunt, men du bør tenke på hvor mye og hva slags fett du får i deg. De «usunne» fettypene er mettet fett og transfett. Mettet fett finnes i kjøtt og melkeprodukter, for eksempel pølser, hamburgere, kebab og fet pizza, og transfett blant annet i kjeks og snacks. Umettet og flerumettet fett, som i matolje, regnes som de «sunne» fettypene.
I et sunt kosthold inngår blant annet:
- meieriprodukter med lavt fettinnhold,
- magert kjøtt,
- fisk og sjømat,
- fiberrik mat som frukt og grønnsaker, nøtter, bønner og grovt brød.
Les mer om fiberrik mat. Mengden mat er også viktig: selv et sunt kosthold kan gi overvekt hvis du spiser for mye, og overvekt øker risikoen for høyt kolesterol.
Hjelp til å endre kostholdet
Å endre kostholdet kan være utfordrende. Legen kan henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog, som setter opp en kostholdsplan tilpasset dine behov. I vår klinikk for ernæring i Bilbao lager vi kostholdsplaner ved høyt kolesterol (konsultasjonene foregår på spansk).
Plantesteroler og stanoler er naturlige stoffer i planter som ligner vårt eget kolesterol, og inntak kan bidra til lavere kolesterol. De finnes blant annet i hvetespirer, soyaolje, maisolje, sesamfrø, nøtter og noen frukter, men mengden er for liten til å påvirke kolesterolet nok alene. Noen tar derfor kosttilskudd med konsentrerte plantesteroler og stanoler.
Trening, vektnedgang og røykeslutt
- Fysisk aktivitet: regelmessig mosjon er viktig, for eksempel rask gange, svømming, trappegåing og sykling. Det vanligste rådet er moderat trening tre ganger i uken i 30 minutter, der du kjenner at pulsen øker.
- Vektnedgang: er du overvektig, kan vektnedgang bidra til et mer balansert kolesterolnivå.
- Røykeslutt: røyking øker det dårlige og reduserer det gode kolesterolet, og er en av de største risikofaktorene for hjerteinfarkt og slag. Fastlegen kan hjelpe deg å slutte.
Når er legemidler aktuelt?
Lykkes du ikke med kosthold og livsstil over noen måneder, kan legen anbefale kolesterolsenkende legemidler. Sannsynligheten øker hvis LDL-kolesterolet er svært høyt, hvis du har høy risiko for hjerte- og karsykdom, eller hvis livsstilsendringer alene ikke gir anbefalt nivå.
Statiner er de mest effektive legemidlene når omlegging av kosthold og vektreduksjon ikke fører fram, og jo høyere risiko du har, desto mer nytte gir de. Bivirkninger er sjeldne, men noen får muskelsmerter eller muskelskade, og det kan tas blodprøve for å sjekke at leveren ikke skades. Andre kolesterolsenkende legemidler har vanligvis ikke like god effekt, men kan være et alternativ for dem som ikke tåler statiner. For å få fullt utbytte av behandlingen er det viktig å holde den ved like over tid.
Hvor kildene er uenige
Helsenorge.no (basert på BMJ Best Practice) og NHS gir litt ulike råd:
- Faste før prøven: helsenorge.no skriver at du bør faste i 12 timer; NHS skriver at det ikke betyr mye for verdiene om du har spist før prøven.
- Hvor mye trening: helsenorge.no nevner moderat trening tre ganger i uken i 30 minutter; NHS anbefaler minst 150 minutter moderat eller 75 minutter hard aktivitet i uken.
- Grenseverdier: helsenorge.no viser til norske retningslinjer for når kolesterolet bør behandles; NHS oppgir veiledende nivåer for friske voksne, som totalkolesterol under 5 mmol/l.
Det viktigste om kolesterol
- LDL er «det dårlige» og HDL «det gode» kolesterolet; balansen mellom dem er viktig.
- Høyt kolesterol gir vanligvis ingen symptomer og oppdages med en blodprøve.
- Begrens mettet fett og transfett, og velg fisk, magert kjøtt, magre meieriprodukter og fiberrik mat.
- Regelmessig aktivitet, vektnedgang ved overvekt og røykeslutt hjelper.
- Legen vurderer den samlede risikoen for hjerte- og karsykdom med en risikokalkulator.
- Statiner er aktuelt når livsstilsendringer ikke er nok, særlig ved høy risiko.
Spørsmål om kolesterol
Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.
Hva er forskjellen på LDL og HDL?
LDL-kolesterol kalles «det dårlige» fordi for mye kan øke faren for hjerte- og karsykdom. HDL-kolesterol kalles «det gode» fordi det ser ut til å minske risikoen.
Gir høyt kolesterol symptomer?
Nei, høyt kolesterol gir normalt ingen symptomer. Det oppdages med en blodprøve.
Hvilken mat bør jeg spise ved høyt kolesterol?
Magre meieriprodukter, magert kjøtt, fisk og sjømat, og fiberrik mat som frukt, grønnsaker, nøtter, bønner og grovt brød. Velg umettet fett, som matolje.
Hvilken mat bør jeg begrense?
Mat med mye mettet fett, som pølser, hamburgere, kebab og fet pizza, og mat med transfett, som kjeks og snacks.
Må jeg faste før kolesterolprøven?
Helsenorge.no anbefaler å faste i 12 timer. NHS skriver at det ikke betyr mye om du har spist. Følg rådet fra legen som tar prøven.
Når trenger jeg medisiner?
Hvis livsstilsendringer ikke har gitt resultat etter noen måneder, ved svært høyt LDL eller ved høy risiko for hjerte- og karsykdom. Statiner er de mest brukte.
Kilder
- Helsenorge · Høyt kolesterol (BMJ Best Practice)
- NHS · Cholesterol levels
- NHS · How to lower your cholesterol
Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.