Ulcerøs kolitt: symptomer, behandling og kosthold

01Definisjon

Hva er ulcerøs kolitt?

Ulcerøs kolitt tilhører gruppen inflammatoriske tarmsykdommer og regnes som en av de to hovedformene, sammen med Crohns sykdom. Betennelsen sitter i tarmens slimhinne og starter som regel i endetarmen, men kan spre seg til større deler av tykktarmen. Den kan gi sår som blør eller skiller ut slim, og noen ganger puss.

Sykdommen varierer fra person til person, både i hvor mye av tarmen som er rammet og hvor alvorlige symptomene er. Noen er symptomfrie i lange perioder, mens andre får alvorlige utbrudd og trenger sykehusbehandling. Årsakene er ukjent, men mye tyder på at ulcerøs kolitt er en autoimmun sykdom.

02Symptomer

Symptomer på ulcerøs kolitt

Vanlige symptomer er ifølge helsenorge.no:

• blodig diaré og blødning fra endetarmen,
• akutt behov for å gå på toalettet og hyppige toalettbesøk,
• diffuse magesmerter,
• slim eller puss i avføringen,
• feber, særlig ved kraftigere utbrudd,
• vektnedgang og nedsatt allmenntilstand.

NHS nevner at smertene særlig kan sitte nederst til venstre i magen og bli bedre etter toalettbesøk, at mange må på toalettet om natten eller føler at tarmen ikke er tom, og at noen får mye luft, oppblåsthet, forstoppelse og tretthet.

03Oppblussing

Oppblussing og plager utenfor tarmen

Sykdommen veksler ofte mellom rolige perioder og perioder med kraftige symptomer. NHS skriver at en oppblussing kan vare fra noen dager til flere måneder, og kan utløses av blant annet stress, infeksjoner, endringer i medisiner, betennelsesdempende smertestillende (NSAIDs) og enkelte matvarer. Noen ganger finnes ingen tydelig utløser.

Ulcerøs kolitt kan også gi plager utenfor tarmen, for eksempel i ledd, hud og øyne. Lav blodprosent er en vanlig komplikasjon, særlig ved aktiv sykdom med blødninger og utbredt betennelse. Hos noen kan en utvidelse av tykktarmen og kraftig betennelse føre til hull i tykktarmen; det er svært sjeldent, men alvorlig og krever innleggelse.

04Diagnose

Undersøkelse og diagnose

Symptomene varierer og ligner andre sykdommer, så ulcerøs kolitt kan være vanskelig å oppdage. Vanlige undersøkelser er:

• blodprøver og avføringsprøver,
• koloskopi med vevsprøver,
• bildeundersøkelser, for eksempel MR eller CT,
• kapselendoskopi.

Ved koloskopi føres en slange med et lite kamera opp i tykktarmen via endetarmen. Ved kapselendoskopi svelger du en liten kapsel med et kamera i.

05Medisiner

Behandling med medisiner

Ulcerøs kolitt kan ikke kureres med medisiner. Målet er å dempe betennelsen, redusere symptomer, forebygge nye utbrudd og gi bedre livskvalitet. Medisinene kan gis som tabletter, intravenøst eller som stikkpiller og klyster, og behandlingen tilpasses deg. Det kan ta tid å finne riktig behandling, og noen medisiner kan gi alvorlige bivirkninger, så fordeler og risiko bør vurderes sammen med legen.

• 5-ASA-preparater brukes ofte ved milde tilfeller og virker lokalt på slimhinnen.
• Kortison brukes ved moderat sykdom eller akutt oppblussing, i kortere perioder, fordi langvarig bruk kan gi beinskjørhet, vektøkning og diabetes.
• Medisiner som påvirker immunforsvaret, som biologiske legemidler, JAK-hemmere eller andre immundempende legemidler, brukes ved moderat til alvorlig sykdom når betennelsesdempende medisiner ikke virker godt nok.

Fordi noen medisiner svekker immunforsvaret, kan vaksiner være viktige; snakk med lege om hvilke som er aktuelle.

06Kirurgi

Når er operasjon aktuelt?

Gir ikke medisinene god nok effekt, eller blir tarmen alvorlig skadet, kan du trenge operasjon. Operasjonen kan innebære at deler av eller hele tykktarmen fjernes.

NHS skriver at fjerning av tykktarmen hindrer at ulcerøs kolitt kommer tilbake, men at kroppen da trenger en annen måte å kvitte seg med avføringen på, og at akutt operasjon kan bli nødvendig ved en svært kraftig oppblussing.

07Kosthold

Kosthold og råd i hverdagen

Ulcerøs kolitt kan ikke forebygges, men noen råd kan hjelpe deg å håndtere sykdommen:

• vær fysisk aktiv,
• spis variert og regelmessig,
• begrens alkohol,
• hvil nok i perioder med mye symptomer,
• før oversikt over mat og symptomer hvis du mistenker en sammenheng,
• reduser stress.

Kostholdet kan påvirke symptomene, men det finnes ingen dokumentert diett som kurerer sykdommen. Derfor er det viktig å ikke kutte ut matvarer uten råd fra helsepersonell. Noen trenger tilskudd av vitamin D eller kalsium; snakk med lege før du begynner med kosttilskudd. I vår klinikk for ernæring i Bilbao kan du få hjelp til et variert kosthold og en mat- og symptomdagbok ved ulcerøs kolitt (konsultasjonene foregår på spansk).

Enkelte legemidler kan forverre sykdommen, blant annet noen betennelsesdempende smertestillende som ibuprofen og andre NSAIDs. Forskning tyder på at røyking kan redusere risikoen for ulcerøs kolitt hos noen, men røyking gir høy risiko for mange alvorlige sykdommer og anbefales derfor ikke.

08Prognose

Prognose og oppfølging

Ulcerøs kolitt er som regel ikke en livstruende sykdom, men den kan påvirke livskvaliteten. Med riktig behandling kan de fleste få god kontroll og leve et aktivt liv, og behandling og oppfølging er viktig for å forebygge plager og komplikasjoner.

Personer med ulcerøs kolitt har en liten økt risiko for tykktarmskreft og kan bli anbefalt regelmessige koloskopier, avhengig av hvor alvorlig sykdommen er. Bruker du kortison over tid, øker risikoen for beinskjørhet, og du kan trenge beinmassemåling og råd om hvordan du kan redusere risikoen for brudd.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Helsenorge.no og NHS er i hovedsak enige, men vektlegger ulike ting:

• Mat som utløser: NHS nevner enkelte matvarer blant mulige utløsere av oppblussing; helsenorge.no skriver at kostholdet kan påvirke symptomene, men understreker at ingen dokumentert diett kurerer sykdommen.
• Kosttilskudd: helsenorge.no nevner vitamin D og kalsium; NHS nevner kalsium og vitamin B12.
• Røyking: helsenorge.no omtaler at røyking kan redusere risikoen hos noen, men fraråder det klart; NHS tar ikke opp dette på oversiktssiden.

10Kort fortalt

Det viktigste om ulcerøs kolitt

• Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelse i slimhinnen i endetarmen og tykktarmen.
• Typiske symptomer er blodig diaré, hyppige og akutte toalettbesøk og magesmerter.
• Diagnosen stilles med prøver, koloskopi med vevsprøver og bildeundersøkelser.
• 5-ASA-preparater, kortison og medisiner som påvirker immunforsvaret brukes etter hvor alvorlig sykdommen er.
• Spis variert og regelmessig, og ikke kutt ut matvarer uten råd fra helsepersonell.
• De fleste får god kontroll med riktig behandling og oppfølging.