Gå til innholdet

Kjeve og ansikt MediBilbao Salud

Tanngnissing (bruksisme): årsaker, symptomer og behandling

Tanngnissing, eller bruksisme, er ifølge britiske NHS ofte knyttet til stress eller angst. Det kan skje både i våken tilstand og i søvne. Denne guiden forklarer vanlige årsaker og symptomer, hva du kan gjøre selv, når du bør gå til tannlege, og hva tre forskningsoversikter viser om hvor vanlig det er, sammenhengen med angst og hvilke behandlinger som er undersøkt.

Emne
Fysioterapi
Oppdatert
Lesetid
5 min
Gjennomgått av
Dr. Itziar Gotxi Erezuma · Spesialist i øre-nese-halssykdommer · Legeforeningen i Bizkaia nr. 484809757
Person ved kjøkkenbordet med hånden mot kjeven
Kjevesmerter kan henge sammen med tanngnissing. Illustrasjon laget med KI.

Hva er tanngnissing?

NHS beskriver tanngnissing (bruksisme) som noe som ofte er knyttet til stress eller angst. Det kan skje både når du er våken og når du sover, og i tillegg til å gnisse tennene kan man presse kjevene sammen.

En metaanalyse fra 2024 (Zieliński m.fl.) anslo at omtrent 21 prosent av befolkningen gnisser tenner i søvne og 23 prosent i våken tilstand. I Europa var andelen 21 prosent i søvne og 18 prosent i våken tilstand. Forfatterne skriver at én av fire kan ha tanngnissing i våken tilstand, og at det er en betydelig faktor hos kvinner.

Hva kan gi tanngnissing?

Det er ikke alltid klart hvorfor noen gnisser tenner. Ifølge NHS er det ofte knyttet til:

  • stress og angst, som er den vanligste årsaken,
  • søvnproblemer som snorking og søvnapné,
  • legemidler mot søvnproblemer, depresjon eller angst,
  • røyking,
  • mye alkohol eller koffein.

Symptomer

I tillegg til at du gnisser tennene og presser kjevene sammen, kan tanngnissing ifølge NHS gi:

  • smerter i kjeven, som kan føre til en tilstand som kalles temporomandibulær dysfunksjon (TMD),
  • nedslitte eller ødelagte tenner, som kan gi økt ømfintlighet og tap av tenner og fyllinger,
  • hodepine,
  • øresmerter,
  • urolig søvn.

Les mer om smerter i kjeven og øret i guiden om vondt i kjeven og øret.

Person som skriver notater i en notatbok ved et skrivebord
Notater om plagene. Illustrasjon laget med KI.

Dette kan du gjøre selv

NHS anbefaler å:

  • finne måter å slappe av på, for eksempel pusteøvelser, musikk og regelmessig trening,
  • bedre søvnen ved å legge deg til samme tid hver kveld, slappe av før leggetid og ha et mørkt og stille soverom,
  • ta smertestillende som paracetamol eller NSAID ved smerter eller hevelse i kjeven,
  • legge en ispose pakket inn i et kjøkkenhåndkle mot kjeven i 20–30 minutter ved smerter eller hevelse,
  • gå til jevnlige kontroller hos tannlegen.

NHS fraråder å røyke, drikke mye alkohol eller koffein, og å tygge tyggegummi eller spise hard mat hvis du har vondt i tennene eller kjeven.

Når bør du gå til tannlege eller lege?

NHS anbefaler å gå til tannlege hvis du gnisser tenner og:

  • har skader på tennene eller ømfintlige tenner,
  • har smerter i kjeven, ansiktet eller øret,
  • noen du deler seng med, sier at du gnisser tenner i søvne,
  • du er bekymret fordi barnet ditt gnisser tenner.

Kontakt lege hvis du trenger hjelp med noen av årsakene, som stress, angst, røyking, alkohol eller rusmidler.

Behandling

Behandling er ifølge NHS ikke alltid nødvendig. Tannlegen kan anbefale en tannbeskytter eller bittskinne som brukes om natten og beskytter tennene mot skader. Den kan lages slik at den passer nøyaktig over tennene i over- eller underkjeven.

Fastlegen kan gi råd og anbefale behandling for å redusere stress, og kan hjelpe hvis du vil slutte å røyke, trenger råd om avhengighet eller vil drikke mindre alkohol.

I vår klinikk for fysioterapi i Bilbao behandler vi tanngnissing og smerter i kjeven (konsultasjonene foregår på spansk).

Hva viser forskningen om behandling?

En systematisk oversikt fra 2015 (Manfredini m.fl.) samlet 14 studier av behandling av tanngnissing i søvne hos voksne, målt med søvnregistrering eller registrering av aktiviteten i tyggemusklene. 12 var randomiserte studier.

  • nesten alle typer skinner og apparater i munnen var i noen grad effektive, og apparater som skyver underkjeven godt fram, ga muligens størst reduksjon,
  • alle legemidlene som ble testet (tre ulike, i fire studier), kan redusere tanngnissingen sammenlignet med placebo,
  • mulig nytte av biofeedback og kognitiv atferdsterapi var ikke fullt ut dokumentert (to studier),
  • den eneste studien av elektrisk stimulering av tyggemuskelen støttet at den kan redusere tanngnissing.

Forfatterne konkluderer med at det ikke finnes nok dokumentasjon til å definere en standardbehandling, bortsett fra apparater i munnen.

Tannlege som undersøker munnen til en pasient i tannlegestolen
NHS anbefaler jevnlige kontroller hos tannlegen. Illustrasjon laget med KI.

Henger tanngnissing sammen med angst?

En systematisk oversikt fra 2019 (Polmann m.fl.) samlet åtte tverrsnittsstudier av voksne:

  • tre studier av generelt angstnivå fant ingen sammenheng med tanngnissing i søvne,
  • to andre studier som målte generell angst med et annet spørreskjema, fant en positiv sammenheng,
  • én studie fant en sammenheng med sterk tannlegeskrekk,
  • to studier fant høyere skårer for symptomer på panikk og agorafobi hos dem som gnisset tenner.

Ingen av studiene hadde sikker diagnostikk av tanngnissing. Forfatterne skriver at forskningen er motstridende når det gjelder generell angst, men at noen spesifikke angstsymptomer kan henge sammen med sannsynlig tanngnissing.

Hvor kildene er uenige

Stress og angst som årsak: NHS skriver at stress og angst er den vanligste årsaken til tanngnissing. Polmann m.fl. fant at forskningen er motstridende om sammenhengen mellom tanngnissing i søvne og generell angst, og at ingen studier hadde sikker diagnostikk.

Avspenning og samtalebehandling: NHS anbefaler avspenning og behandling for å redusere stress. Manfredini m.fl. skriver at mulig nytte av biofeedback og kognitiv atferdsterapi ved tanngnissing i søvne ikke er fullt ut dokumentert.

Legemidler: NHS nevner legemidler mot søvnproblemer, depresjon og angst som mulige utløsende faktorer. Manfredini m.fl. fant at alle legemidlene som var testet som behandling, kan redusere tanngnissing sammenlignet med placebo, men bare i fire studier.

Det viktigste om tanngnissing

  • Tanngnissing er vanlig: omtrent hver femte gnisser tenner i søvne.
  • Det er ofte knyttet til stress og angst, søvnproblemer, røyking, alkohol, koffein og enkelte legemidler.
  • Symptomer kan være smerter i kjeven, slitte tenner, hodepine, øresmerter og urolig søvn.
  • Avspenning, gode søvnvaner og ispose kan hjelpe, og tannlegen kan lage en bittskinne.
  • Skinner og apparater i munnen er den eneste behandlingen med nok dokumentasjon til å regnes som standard.
  • Sammenhengen mellom tanngnissing i søvne og generell angst er usikker.

Vanlige spørsmål om tanngnissing

Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.

Hvor vanlig er tanngnissing?

Zieliński m.fl. anslo at omtrent 21 prosent gnisser tenner i søvne og 23 prosent i våken tilstand.

Hjelper en bittskinne?

NHS skriver at skinnen beskytter tennene mot skader. Manfredini m.fl. fant at nesten alle typer apparater i munnen var i noen grad effektive mot tanngnissing i søvne.

Kan stress gi tanngnissing?

NHS skriver at stress og angst er den vanligste årsaken. Forskningen på sammenhengen med generell angst er ifølge Polmann m.fl. motstridende.

Kan tanngnissing gi hodepine eller øresmerter?

Ja. NHS nevner hodepine, øresmerter og smerter i kjeven blant symptomene.

Hva bør jeg unngå?

NHS fraråder røyking, mye alkohol og koffein, og å tygge tyggegummi eller spise hard mat hvis du har vondt i tennene eller kjeven.

Når bør barnet sjekkes?

NHS anbefaler å gå til tannlege hvis du er bekymret for at barnet ditt gnisser tenner.

Kilder

  1. NHS · Teeth grinding (bruxism)
  2. Manfredini D, et al. Management of sleep bruxism in adults: a qualitative systematic literature review. J Oral Rehabil. 2015
  3. Polmann H, et al. Association between sleep bruxism and anxiety symptoms in adults: a systematic review. J Oral Rehabil. 2019
  4. Zieliński G, et al. Global prevalence of sleep bruxism and awake bruxism in pediatric and adult populations: a systematic review and meta-analysis. J Clin Med. 2024

Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.