Selvskading: hvorfor det skjer og hvor du kan få hjelp

01Hva er det

Hva er selvskading?

Helsenorge definerer selvskading som en skade en person har påført seg selv, uten intensjon om å dø. Selvskading kan skje på mange måter, og alvorlighetsgraden varierer fra små skader til livstruende skader. Den varierer fra person til person, og noen ganger fra situasjon til situasjon.

Skader du deg selv, eller tenker på å gjøre det, bør du søke hjelp. Det finnes flere tjenester i kommunen som kan hjelpe.

02Årsaker

Hvorfor skader noen seg selv?

Det kan være forskjellige grunner til selvskading. Ifølge helsenorge handler det i mange tilfeller om å prøve å flytte smerte eller regulere følelser som tristhet, tomhet, redsel eller sinne. Selvskading kan også være en måte å vise andre hvordan man har det.

Helsenorge nevner også disse mulige bakenforliggende årsakene:

• en vanskelig livssituasjon,
• psykiske helseproblemer som man ikke har fått behandling for eller hjelp til å mestre,
• fysiske og seksuelle overgrep,
• omsorgssvikt, også psykisk omsorgssvikt,
• tap eller separasjon,
• kaotiske eller overveldende negative følelser.

03Å slutte

Hvorfor kan det være vanskelig å slutte?

Fordi selvskading ofte har en umiddelbar effekt, kan det være vanskelig å slutte. Mange synes det er vanskelig før de har lært å mestre problemene sine på andre måter, og noen ganger oppleves problemene som for store og uløselige.

Helsenorge beskriver selvskading som noe som kan oppleves effektivt på kort sikt, men som er uhensiktsmessig og skadelig over tid. Gjentatt selvskading er gjerne et tegn på en vanskelig livssituasjon, og ofte på underliggende psykiske helseproblemer som man ikke har fått behandling for eller hjelp til å mestre.

04Selvhjelp

Dette kan hjelpe her og nå

Å bestemme seg for å slutte kan være den vanskeligste beslutningen. Helsenorge foreslår å prøve andre aktiviteter som kan regulere og holde de vonde følelsene unna, for eksempel å:

• høre på eller se noe som distraherer deg,
• være sammen med andre,
• lytte til musikk,
• gå en tur,
• ta en dusj,
• lese et blad.

Ofte er det lettere å komme i gang med litt hjelp fra noen du stoler på.

05Behandling

Behandling og dialektisk atferdsterapi

Det kan være nødvendig å få hjelp til å finne ut av de underliggende problemene og til å mestre det som gjør vondt. Ved å søke hjelp kan du ifølge helsenorge få:

• emosjonell støtte og praktisk hjelp til å mestre situasjoner som øker risikoen for selvskading,
• hjelp til å undersøke om psykiske vansker er årsak til selvskadingen,
• henvisning til videre behandling ved behov.

Samtalebehandling kombinert med ferdighetsopplæring har vist seg å være effektivt for mange. Dialektisk atferdsterapi (DBT) er en av de sentrale metodene som er utviklet for å hjelpe mennesker som skader seg selv. Det er en variant av kognitiv atferdsterapi som også bygger på læringsteori og dialektisk og østlig filosofi.

Helsenorge nevner psykolog i kommunen blant dem du kan snakke med. I vår klinikk for psykologi i Bilbao gir vi samtalebehandling (konsultasjonene foregår på spansk).

06Forskning

Hva viser forskningen?

To Cochrane-oversikter fra 2021 (Witt m.fl.) har sett på behandling etter selvskading som førte til kontakt med sykehus eller helsetjeneste:

• Ungdom (17 studier, 2280 deltakere): dialektisk atferdsterapi for ungdom reduserte gjentatt selvskading sammenlignet med vanlig oppfølging eller annen terapi (30 % mot 43 %), med høy grad av sikkerhet. For individuell kognitiv atferdsterapi og familieterapi ble det ikke funnet noen sikker forskjell.
• Voksne (76 studier, 21 414 deltakere): individuell psykoterapi basert på kognitiv atferdsterapi kan redusere gjentatt selvskading, men dokumentasjonen er usikker. For dialektisk atferdsterapi var det fortsatt usikkert om den reduserte gjentatt selvskading. Mentaliseringsbasert terapi reduserte gjentakelse i én studie.

Ingen av studiene med barn og unge undersøkte legemidler.

07Hjelp

Hvor kan du få hjelp?

Skader du deg selv, eller tenker på det, bør du snakke med en du stoler på, eller få hjelp fra fastlegen eller annet helsepersonell. Helsenorge skiller mellom alder:

• Under 18 år: snakk for eksempel med fastlegen, helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller psykolog i kommunen. De kan henvise deg videre til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
• Over 18 år: ta kontakt med helsestasjon for ungdom, fastlegen, psykisk helsetjeneste eller annet tilbud i kommunen. Fastlegen kan henvise deg til distriktspsykiatrisk senter (DPS).

Tilbudene varierer mellom kommuner, så sjekk kommunens nettside. Du kan også ringe Mental Helse på 116 123 eller Kirkens SOS på 22 40 00 40. Får du hjelp tidlig, er sjansen større for at du blir bedre.

08Pårørende

Når noen du er glad i skader seg selv

Det kan være vanskelig å forstå hvorfor noen skader seg selv, både for dem rundt og for den det gjelder. Ofte har personen en psykisk smerte som de prøver å lindre, og det kan være vanskelig å sette ord på hva som er galt. Helsenorge gir disse rådene til pårørende:

• vis at du bryr deg, og vær til stede,
• møt personen med omsorg og ivaretakelse,
• lytt, tør å snakke om det og vis støtte; det kan virke beskyttende,
• hjelp gjerne til med å skaffe hjelp, for eksempel ved å tilby deg å bli med på den første avtalen,
• kontakt legevakt eller fastlege for råd hvis du er usikker.

Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse og Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord tilbyr informasjon både til dem som skader seg selv og til pårørende. Har personen tanker om å ta sitt eget liv, kan du lese om selvmordstanker.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Kildene er ikke enige på alle punkter:

• Definisjon: helsenorge definerer selvskading som skade påført seg selv uten intensjon om å dø. Cochrane-oversiktene bruker en bredere definisjon, uansett om personen hadde ønske om å dø eller ikke.
• Dialektisk atferdsterapi: helsenorge omtaler den som en sentral behandlingsmetode. Cochrane fant en sikker effekt hos ungdom, men hos voksne var det fortsatt usikkert om den reduserte gjentatt selvskading.
• Hvor sikkert vi vet: helsenorge skriver at samtalebehandling kombinert med ferdighetsopplæring har vist seg å være effektivt for mange. For mange av metodene som ble studert hos voksne, var dokumentasjonen ifølge Cochrane usikker.

10Kort fortalt

Det viktigste om selvskading

• Selvskading handler ofte om å prøve å lindre eller regulere vonde følelser.
• Det kan oppleves effektivt på kort sikt, men er skadelig over tid, og gjentatt selvskading er gjerne et tegn på en vanskelig livssituasjon.
• Snakk med en du stoler på, fastlegen, helsesykepleier eller psykolog i kommunen.
• Samtalebehandling med ferdighetsopplæring hjelper mange, og dialektisk atferdsterapi har god dokumentasjon hos ungdom.
• Pårørende kan hjelpe ved å lytte, vise omsorg og bli med til første avtale.
• Ved fare for liv: ring 113. Mental Helse: 116 123. Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111.