PCOS og kosthold: vekt, karbohydrater og fruktbarhet

01Hva er det

Hva er PCOS?

NHS beskriver tilstanden som en hormontilstand som kan påvirke hårvekst, menstruasjon, fruktbarhet og humør. Den het tidligere polycystisk ovariesyndrom (PCOS), og NHS bruker nå navnet polyendokrint metabolsk ovariesyndrom (PMOS). Symptomene starter vanligvis i puberteten og varer til overgangsalderen.

Årsaken er ukjent, men kan ha med hormoner som insulin og testosteron å gjøre. Risikoen er høyere hvis en nær slektning har tilstanden, eller hvis du har asiatisk bakgrunn.

02Symptomer

Symptomer

Symptomene kan være milde eller alvorlige, eller helt fraværende. De viktigste er ifølge NHS:

• uregelmessig menstruasjon eller lange opphold mellom menstruasjonene,
• kraftig hårvekst eller håravfall,
• vektøkning eller vansker med å gå ned i vekt,
• vansker med å bli gravid,
• psykiske plager som depresjon eller angst,
• fet hud og akne,
• uttalt tretthet,
• tykke, mørke hudflekker på halsen eller i armhulene.

03Behandling

Utredning og behandling

Legen kan henvise til gynekolog eller endokrinolog for blodprøver av hormoner og insulinresistens, og ultralyd av eggstokkene etter fylte 18 år. Symptomene behandles noen ganger med hormonelle prevensjonsmidler, legemidler for fruktbarhet, legemidler mot hårvekst, vektreduserende legemidler, et diabeteslegemiddel mot tretthet og vektproblemer, og kremer eller tabletter mot akne.

NHS anbefaler selv å spise sunt og variert, trene regelmessig, prøve å gå ned i vekt ved overvekt og prøve samtaleterapi hvis symptomene gir depresjon eller angst.

04Livsstil

Hva viser Cochrane om livsstilsendringer?

En Cochrane-oversikt fra 2019 (Lim m.fl.) samlet 15 randomiserte studier med 498 kvinner, der kosthold, trening, atferdstiltak eller kombinasjoner ble sammenlignet med minimal eller ingen behandling:

• livsstilstiltak kan redusere vekten med i snitt 1,7 kg og senke KMI litt,
• de kan bedre et mål på frie mannlige hormoner (fritt androgen-indeks),
• det er usikkert om de påvirker glukosetoleransen,
• ingen studier undersøkte levendefødte barn, spontanabort eller regelmessig menstruasjon.

De fleste studiene var av lav kvalitet, hovedsakelig på grunn av høy eller uklar risiko for skjevheter og store forskjeller mellom studiene i hormonmålet.

05Sammensetning

Betyr sammensetningen av kosten noe?

En systematisk oversikt fra 2013 (Moran m.fl.) sammenlignet ulike typer kost i fem studier med 137 kvinner. Det var bare små forskjeller:

• kost rik på enumettet fett ga større vektnedgang,
• kost med lav glykemisk indeks ga mer regelmessig menstruasjon og bedre livskvalitet,
• lavkarbokost eller kost med lav glykemisk indeks ga større reduksjon i insulinresistens og kolesterol,
• høyproteinkost bedret depresjon og selvfølelse.

Vektnedgang bedret PCOS i de fleste studiene, uansett kostens sammensetning. Forfatterne anbefaler vektnedgang ved overvekt gjennom mindre kaloriinntak, med god ernæring og sunne matvalg.

06Fruktbarhet

Kosthold og fruktbarhet

En metaanalyse fra 2021 (Shang m.fl.) samlet 20 randomiserte studier med 1113 deltakere. Kostendringer hang signifikant sammen med:

• flere kliniske graviditeter, mer eggløsning og mer regelmessig menstruasjon,
• færre spontanaborter,
• lavere nivåer av mannlige hormoner og mindre kraftig hårvekst.

Lavkarbokost ga best resultater for fruktbarhet, og kalorirestriksjon var viktig for å redusere mannlige hormoner. Jo lenger kostendringen varte, desto større var bedringen.

I vår klinikk for ernæring i Bilbao gir vi kostveiledning ved PCOS (konsultasjonene foregår på spansk).

07Glykemisk indeks

Lav glykemisk indeks

En metaanalyse fra 2021 (Kazemi m.fl.) samlet ti randomiserte studier med 403 kvinner. Sammenlignet med kost med høy glykemisk indeks ga kost med lav glykemisk indeks:

• lavere insulinresistens og fastende insulin,
• lavere totalkolesterol, LDL-kolesterol og triglyserider,
• mindre livvidde og lavere testosteron.

Kosten påvirket ikke fastende blodsukker, HDL-kolesterol, vekt eller fritt androgen-indeks. Forfatterne etterlyser studier av eggløsning, fruktbarhet og risiko for hjerte- og karsykdom.

08Risiko

Langsiktig risiko

PCOS kan ifølge NHS øke risikoen for alvorlige tilstander:

• type 2-diabetes,
• høyt blodtrykk,
• hjerte- og karsykdom,
• fettlever,
• kreft i livmoren.

NHS skriver at du kan redusere risikoen ved å gå til jevnlige kontroller. Les også om insulinresistens.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Hvilken kost? Moran m.fl. fant bare små forskjeller mellom ulike typer kost og mener vektnedgang er det viktigste. Shang m.fl. fant at lavkarbokost ga best resultater for fruktbarhet, og Kazemi m.fl. fant bedre insulin- og kolesterolverdier med lav glykemisk indeks, men ikke større vektnedgang.

Fruktbarhet: Shang m.fl. fant at kostendringer ga flere graviditeter og færre spontanaborter. Cochrane-oversikten fant ingen studier av levendefødte barn, spontanabort eller regelmessig menstruasjon, og de fleste studiene var av lav kvalitet.

Hvor stor er effekten på vekt? Cochrane-oversikten fant i snitt 1,7 kg vektnedgang med livsstilstiltak. Moran m.fl. mener vektnedgang bedrer PCOS uansett kost, mens Kazemi m.fl. ikke fant forskjell i vekt mellom kost med lav og høy glykemisk indeks.

10Oppsummering

Det viktigste om PCOS og kosthold

• PCOS (PMOS) er en hormontilstand uten kur, men behandling og livsstilsendringer kan hjelpe.
• NHS anbefaler sunn og variert kost, regelmessig trening og vektnedgang ved overvekt.
• Vektnedgang bedret PCOS i de fleste studier, uansett hvordan kosten var satt sammen.
• Lavkarbokost og kost med lav glykemisk indeks ga bedre hormon-, insulin- og kolesterolverdier i noen oversikter.
• Kosten kan henge sammen med bedre fruktbarhet, men dokumentasjonen spriker.
• Jevnlige kontroller kan redusere risikoen for diabetes, hjertesykdom og andre følgetilstander.