Insulinresistens og prediabetes: årsaker, tester og hva du kan gjøre

01Hva er det

Hva er insulinresistens?

Ifølge NIDDK er insulinresistens en tilstand der kroppen ikke reagerer på insulin slik den skal. Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen. Insulinresistens kan føre til økt blodsukker og vektøkning.

Ved insulinresistens reagerer cellene i muskler, fett og lever dårlig på insulin. Over tid kan bukspyttkjertelen ikke lage nok insulin til å få det ekstra sukkeret inn i cellene. Da stiger blodsukkeret. Er det høyere enn normalt, men ikke høyt nok til å kalles diabetes, har du prediabetes. Forskerne forstår ikke fullt ut hva som forårsaker insulinresistens og prediabetes.

02Risiko

Hvem har økt risiko?

NIDDK nevner disse faktorene:

• overvekt, fedme eller stor livvidde,
• alder 35 år eller eldre (barn og unge kan også få det, men risikoen øker med alderen),
• diabetes i familien,
• lite fysisk aktivitet,
• røyking, også e-sigaretter og passiv røyking,
• tidligere svangerskapsdiabetes eller å ha født et barn som veide over cirka fire kilo,
• andre tilstander som polycystisk ovariesyndrom (PCOS), Cushings syndrom, akromegali, søvnapné eller virussykdommer som covid-19,
• langvarig bruk av visse legemidler, som glukokortikoider og noen antipsykotika.

Noen faktorer kan ikke endres, som alder og arvelighet. Andre kan endres: å oppnå og holde en sunn vekt, være fysisk aktiv og slutte å røyke.

03Følger

Hva kan insulinresistens føre til?

Personer med insulinresistens og prediabetes kan ifølge NIDDK utvikle:

• høyt blodtrykk,
• metabolsk syndrom, en samling tilstander som øker risikoen for hjertesykdom, diabetes og hjerneslag,
• fettlever som ikke skyldes alkohol (NAFLD/MASLD),
• fedme eller stor livvidde,
• type 2-diabetes,
• ugunstige nivåer av kolesterol og triglyserider.

Personer med prediabetes har stor sjanse for å få type 2-diabetes i løpet av 5–10 år, men ikke alle med prediabetes får diabetes.

04Symptomer

Gir insulinresistens symptomer?

Personer med insulinresistens og prediabetes har vanligvis ingen symptomer. Noen med prediabetes kan få symptomer som ligner symptomene ved diabetes.

05Tester

Hvordan oppdages det?

Ifølge NIDDK tester helsepersonell vanligvis ikke for insulinresistens; testen brukes først og fremst i forskning. Prediabetes påvises med blodprøver:

• HbA1c viser gjennomsnittlig blodsukker de siste tre månedene. Prediabetes: 5,7–6,4 prosent.
• Fastende blodsukker: Prediabetes: 100–125 mg/dl.
• Glukosebelastning (OGTT) brukes noen ganger; den tar lengre tid og koster mer. Prediabetes: 140–199 mg/dl.

Grenseverdiene over er de amerikanske, oppgitt i mg/dl. Blodfettene kan også stige, og legen kan anbefale å måle kolesterol og triglyserider.

06Livsstil

Sunne levevaner

NIDDK skriver at sunne levevaner kan bidra til å forebygge eller reversere insulinresistens og prediabetes, og til å forebygge eller utsette helseplager som følger med. Det kan omfatte:

• sunn mat og drikke,
• fysisk aktivitet,
• vektkontroll,
• nok søvn.

Endringene kan være vanskelige, og det kan være lurt å starte med små skritt og be om hjelp fra familie, venner og helsepersonell. I vår klinikk for ernæring i Bilbao lager vi kostholdsplaner ved insulinresistens (konsultasjonene foregår på spansk).

07Vekt

Vekttap og legemidler

Den amerikanske studien Diabetes Prevention Program (DPP) viste at hos personer med høy risiko for diabetes reduserte et vekttap på 5–7 prosent av startvekten sjansen for å få sykdommen. Oppfølgingsstudien har vist at livsstilsendringer eller legemidler kan forebygge eller utsette type 2-diabetes i minst 15 år.

Som oftest anbefales livsstilsendringer for å gå ned i vekt. I noen tilfeller kan legemidler mot overvekt eller fedmekirurgi være til hjelp. Legen kan også skrive ut blodsukkersenkende legemidler for å forebygge type 2-diabetes; i DPP forebygget legemiddelet sykdommen, men i mindre grad enn livsstilsendringene. Snakk med barnets lege før et barn med insulinresistens begynner på et vekttapsopplegg.

08Forskning

Hva viser forskningen?

• Livsstilsprogrammer: En systematisk oversikt og metaanalyse fra 2018 (Glechner m.fl.) samlet 16 randomiserte studier av voksne med prediabetes. Med livsstilsintervensjon gikk færre over til type 2-diabetes etter ett år (4 mot 10 prosent) og etter tre år (14 mot 23 prosent). De fleste studiene viste også større vekttap, med stor variasjon. Forfatterne konkluderer med at livsstilsintervensjon er effektiv, trygg og kostnadseffektiv.
• Typer trening: En nettverksmetaanalyse fra 2021 (Huang m.fl.) samlet 13 studier av personer med prediabetes. Både utholdenhetstrening, styrketrening og kombinasjonen hadde gunstig effekt på insulinresistens og blodsukkerkontroll. Utholdenhetstrening var mest effektiv for HbA1c og insulinresistens (HOMA-IR), mens kombinasjonen ga best kontroll av KMI, insulin og fastende blodsukker. Effekten så ut til å henge sammen med treningens intensitet.

09Forskjeller

Hvor kildene er uenige

• Hvilken trening? NIDDK anbefaler fysisk aktivitet uten å skille mellom typer. Huang-oversikten anbefaler først og fremst utholdenhetstrening eller kombinasjonen, men skriver at nye studier kan vise at styrketrening også er lovende.
• Hva betyr vekttapet? NIDDK legger vekt på et vekttap på 5–7 prosent fra DPP-studien. Glechner-oversikten fant mindre overgang til diabetes med livsstilsintervensjon, men vekttapet varierte mye mellom studiene, og forfatterne etterlyser studier som sammenligner ulike former, hyppighet og intensitet.
• Hvor lenge varer effekten? NIDDK skriver at oppfølgingen av DPP viser forebygging i minst 15 år. Glechner-oversikten oppgir resultater etter ett og tre år.

10Kort fortalt

Det viktigste om insulinresistens

• Insulinresistens betyr at cellene reagerer dårlig på insulin, slik at blodsukkeret kan stige.
• Det gir vanligvis ingen symptomer og påvises som prediabetes med blodprøver.
• Overvekt, inaktivitet, røyking, alder og arv øker risikoen.
• Sunn mat, fysisk aktivitet, vektkontroll og nok søvn kan forebygge eller reversere tilstanden.
• Et vekttap på 5–7 prosent reduserte risikoen for diabetes i DPP-studien.
• Både utholdenhets- og styrketrening bedret insulinresistensen i studiene.