Divertikulitt og kosthold: hva du bør spise

01Hva er det

Hva er divertikler og divertikulitt?

Divertikler er små utposninger på tarmen. Ifølge Helsenorge er de vanlige, særlig med økende alder, og gir som regel ingen plager. Utposningene dannes ofte i tykktarmen, særlig i den nederste delen.

Oppstår det betennelse i eller rundt en utposning, kalles det divertikulitt. Det kan gi sterke magesmerter og feber, og i noen tilfeller alvorlige komplikasjoner.

02Symptomer

Symptomer på divertikler

Mange med divertikler har ingen symptomer. Gir de plager, kan du få:

• smerter i magen, ofte nederst på venstre side,
• oppblåst mage og luftplager,
• forstoppelse eller løs avføring,
• endringer i avføringsmønsteret.

Smertene kan komme og gå eller vare over tid. Noen opplever at de blir verre etter måltider og bedre etter toalettbesøk eller luftavgang. Noen får blod i avføringen; selv om blødningen ofte stopper av seg selv, bør blod i avføringen alltid undersøkes av lege.

03Divertikulitt

Symptomer på divertikulitt

Ved divertikulitt, der utposningene er betente eller infisert med bakterier, blir symptomene ofte sterkere:

• sterke smerter i magen, ofte nederst på venstre side,
• feber,
• kvalme eller oppkast,
• redusert allmenntilstand.

Kontakt lege hvis du får sterke magesmerter eller feber. Legen spør om symptomene og undersøker magen. Ved mistanke om divertikulitt kan blodprøver vise tegn på betennelse eller infeksjon, og noen trenger CT. Etter en akutt betennelse kan tarmen undersøkes nærmere med koloskopi.

04Kosthold

Fiberrikt kosthold

Ifølge Helsenorge kan et kosthold med lite fiber gi økt risiko for divertikler, men sammenhengen er ikke helt sikker. Et kosthold med mye fiber kan hjelpe tarmen til å fungere bedre og redusere risikoen for symptomer. Mat med mye fiber er blant annet:

• grove kornprodukter,
• grønnsaker,
• frukt og bær,
• belgvekster.

Det er også viktig å drikke nok væske. I vår klinikk for ernæring i Bilbao hjelper vi deg med å legge om til et fiberrikt kosthold (konsultasjonene foregår på spansk).

05Uten betennelse

Divertikler uten betennelse

Oppdages divertikler tilfeldig og du ikke har plager, trenger du vanligvis ingen behandling. Milde symptomer kan ofte lindres med:

• mer fiber i kosten,
• nok væske,
• fysisk aktivitet,
• behandling mot forstoppelse ved behov.

Noen kan ha nytte av avføringsmidler, og enkelte typer får du kjøpt reseptfritt på apotek. Les mer om fiber i guiden om fiberrik mat.

06Under betennelse

Kosthold og behandling ved divertikulitt

Mange kan behandles hjemme med ro, væske, tilpasset kost og smertelindring, mens andre trenger behandling på sykehus. Ifølge Helsenorge får noen råd om å spise mat med lite fiber i en kort periode mens betennelsen går over.

• Ved mild (ukomplisert) divertikulitt trenger du vanligvis ikke antibiotika. Antibiotika brukes først og fremst ved mer alvorlig sykdom eller komplikasjoner.
• Bruk smertestillende etter råd fra lege. Paracetamol er ofte førstevalg.
• Unngå enkelte smertestillende, for eksempel NSAID, uten å rådføre deg med lege.

07Komplikasjoner

Komplikasjoner og prognose

Divertikulitt kan i sjeldne tilfeller gi alvorlige komplikasjoner, som hull i tarmen, abscess (pussansamling), stopp i tarmen, fistel (unormal forbindelse mellom tarmen og andre organer) eller kraftig blødning. Kontakt lege raskt ved sterke smerter, høy feber eller blod i avføringen.

For mange gir divertikler få eller ingen symptomer, mens andre har perioder med plager som kommer og går. De fleste med divertikulitt blir bedre med behandling, men noen får tilbakevendende betennelser eller komplikasjoner som krever videre behandling.

08Forskning

Hva viser forskningen?

• Fiber og risiko: En metaanalyse fra 2019 (Aune m.fl.) samlet fem prospektive studier med 865 829 deltakere. Hver 10 gram fiber per dag var forbundet med 26 % lavere risiko for divertikkelsykdom, og et inntak på 30 gram om dagen med 41 % lavere risiko enn 7,5 gram.
• Fiber som behandling: En systematisk oversikt fra 2011 (Ünlü m.fl.) fant ingen studier om fiber for å forebygge ny divertikulitt. Av tre randomiserte studier av fiber ved divertikkelsykdom med symptomer var resultatene sprikende, og forfatterne konkluderer med at dokumentasjon av høy kvalitet mangler, selv om flere retningslinjer anbefaler fiber.
• Antibiotika: En Cochrane-oversikt fra 2012 (Shabanzadeh og Wille-Jørgensen) fant i den nyeste studien ingen signifikant forskjell mellom antibiotika og ingen antibiotika ved ukomplisert divertikulitt, men mener funnet trenger bekreftelse i flere studier.

09Forskjeller

Hvor kildene er uenige

• Fiber og risiko: Helsenorge skriver at sammenhengen mellom lite fiber og divertikler ikke er helt sikker. Aune-metaanalysen fant en klar sammenheng mellom høyt fiberinntak og lavere risiko, men bygger på observasjonsstudier.
• Fiber mot symptomer: Helsenorge anbefaler mer fiber ved milde symptomer. Ünlü-oversikten fant at dokumentasjon av høy kvalitet mangler.
• Antibiotika: Kildene peker i samme retning: Helsenorge skriver at mild divertikulitt vanligvis ikke trenger antibiotika, og Cochrane-oversikten fant ingen forskjell i den nyeste studien.

10Kort fortalt

Det viktigste om divertikulitt og kosthold

• Divertikler er vanlige utposninger på tarmen og gir som regel ingen plager.
• Divertikulitt er betennelse i en utposning, med smerter nederst til venstre i magen og feber.
• Til vanlig anbefales mye fiber fra grove kornprodukter, grønnsaker, frukt, bær og belgvekster, og nok væske.
• Under en betennelse får noen råd om mat med lite fiber i en kort periode.
• Mild divertikulitt trenger vanligvis ikke antibiotika.
• Kontakt lege raskt ved sterke smerter, høy feber eller blod i avføringen.