Gå til innholdet

Underliv MediBilbao Salud

Vulvodyni: smerter i underlivet, årsaker og behandling

Vulvodyni er langvarige smerter i området rundt skjedeinngangen eller i hele vulva, uten at legen finner en tydelig årsak. Smertene kan gå ut over sexlivet, hverdagen og livskvaliteten, men de fleste blir bedre eller helt bra over tid med riktig hjelp. Denne guiden bygger på helsenorge.no og britiske NHS og forklarer symptomene, hva annet det kan være, mulige årsaker, hvordan diagnosen stilles, hvilke behandlinger som finnes og hva du kan gjøre selv.

Emne
Fysioterapi
Oppdatert
Lesetid
6 min
Gjennomgått av
Dr. Itziar Gotxi Erezuma · Spesialist i øre-nese-halssykdommer · Legeforeningen i Bizkaia nr. 484809757

Hva er vulvodyni?

Vulvodyni er smerter i vulva, den ytre, synlige delen av kvinners kjønnsorgan, som har vart i minst tre måneder. Ifølge helsenorge er det en kronisk smertetilstand som kan oppstå uten at sykdom, skade eller infeksjon kan påvises.

Smertene kan komme av seg selv eller ved berøring, for eksempel ved samleie, ved bruk av tampong eller ved en gynekologisk undersøkelse. Noen har smerter i hele vulvaområdet, andre bare rundt skjedeinngangen, og hos noen er smertene der hele tiden.

Vulvodyni er ganske vanlig og kan ramme kvinner i alle aldre. NHS skriver at alle som har vulva, kan få det.

Symptomer på vulvodyni

Helsenorge nevner disse symptomene:

  • svie, brenning eller sårhet i skjedeinngangen
  • smerter ved samleie eller når noe føres inn i skjeden
  • smerter ved langvarig sitting eller bruk av trange klær
  • smerter uten synlig rødhet eller sår

Ifølge NHS ser vulva vanligvis helt normal ut. Smerten kan kjennes brennende, dunkende, stikkende eller sår, den kan være konstant eller komme og gå, og den kan stråle til innsiden av lårene, rundt endetarmsåpningen eller urinrøret. Vulvodyni kan påvirke søvn, konsentrasjon og seksuelle forhold.

Hva annet kan det være?

Flere tilstander kan gi lignende plager. Ifølge helsenorge kan det være soppinfeksjon eller bakteriell vaginose, som ofte gir utflod og lukt i tillegg til svie, eller urinveisinfeksjon, som svir og gjør at du må tisse ofte. Hudsykdommer som lichen sclerosus kan gi kløe, sårhet og hudforandringer.

Vaginisme, der musklene rundt skjedeinngangen trekker seg sammen ufrivillig, er ifølge helsenorge oftest til stede ved vulvodyni. Det skyldes muskelspenninger i bekkenet, som ofte opptrer sammen med andre smerter i bekkenet. NHS nevner også skjedebetennelse og enkelte seksuelt overførbare infeksjoner som mulige årsaker til smerter i underlivet.

Årsaker til vulvodyni

Det finnes ingen enkelt årsak. Forskere tror vulvodyni kan skyldes en kombinasjon av biologiske, psykiske og sosiale faktorer. Ifølge helsenorge kan dette spille inn:

  • en tidligere infeksjon eller irritasjon i vulva som har gjort nervene ekstra følsomme
  • hormonelle endringer, for eksempel etter fødsel eller i overgangsalderen
  • stress, angst og spenninger i bekkenbunnen, som kan forsterke smertene
  • for noen tidligere negative seksuelle erfaringer eller traumer, men ikke for alle

NHS nevner skade, irritasjon eller overfølsomhet i nervene i vulva, tidligere skjedeinfeksjoner, endringer i hormonnivåer som østrogen og svake bekkenbunnsmuskler.

Risikofaktorer og forebygging

Ifølge helsenorge ser hyppige infeksjoner i underlivet, bruk av sterke såper eller parfymerte produkter og tidligere smertefulle opplevelser i underlivet ut til å øke risikoen.

De som har hatt en tidlig og smertefull seksuell debut, eller som sliter med angst, depresjon, andre langvarige smerter eller kronisk stress, kan også være mer utsatt.

Det er ikke alltid mulig å forebygge vulvodyni, men tidlig oppfølging når smertene kommer, kan være til stor hjelp.

Når bør du søke hjelp, og hvordan stilles diagnosen?

Helsenorge anbefaler å kontakte lege eller gynekolog hvis du har smerter i underlivet som varer over tid uten kjent årsak. NHS nevner også smerter eller ubehag i vulva som ikke går over eller stadig kommer tilbake, og smerter som gjør det vanskelig å bruke tampong eller ha sex.

Diagnosen stilles som regel av lege eller gynekolog etter en grundig samtale og undersøkelse. Legen spør hvordan og når smertene oppstår og hvilke andre symptomer du har. En gynekologisk undersøkelse kan være nødvendig for å utelukke andre tilstander, og ofte brukes en bomullspinne for å finne ut hvor smertene sitter og hvor følsom huden er.

Noen ganger tas prøver for å teste for infeksjoner eller hudsykdommer. Ifølge NHS kan du be om en kvinnelig lege og om å ha med en annen person i rommet.

Behandling av vulvodyni

Det finnes ingen behandling som passer for alle, og det kan være nødvendig å prøve flere tiltak. Ifølge helsenorge har mange god nytte av fysioterapi med fokus på bekkenbunnsmusklene. Noen trenger samtaleterapi eller hjelp fra sexolog. Smertestillende kremer, medisiner eller vaginale dilatorer for gradvis tilvenning kan også være aktuelt.

Kognitiv terapi, avspenning og oppmerksomt nærvær (mindfulness) kan bidra til å redusere smerteopplevelsen. Ofte trengs tverrfaglig hjelp over tid. NHS nevner gynekolog, fysioterapeut, psykolog og smertespesialist som aktuelle fagpersoner.

NHS beskriver i tillegg medisiner mot nervesmerter i tablettform, bekkenbunnsøvelser og psykoseksuell terapi. I sjeldne tilfeller kan kirurgi der det smertefulle området fjernes, bli tilbudt når annen behandling ikke har hjulpet.

Hva kan du gjøre selv?

Helsenorge gir disse rådene for å lindre symptomene:

  • Unngå sterke såper og parfymer i underlivet.
  • Bruk olje og lunkent vann når du vasker deg, ikke milde hudprodukter.
  • Velg bomullsundertøy og løstsittende klær, som kan gi mindre irritasjon.
  • Unngå aktiviteter som forverrer smertene, og ta deg tid til avspenning i hverdagen.
  • Snakk åpent med partneren din for å finne måter å være nær hverandre på som ikke gjør vondt.

NHS råder også til å unngå å sitte lenge i samme stilling, ikke skylle innvendig i skjeden, unngå varme bad og prøve bind i stedet for tamponger under menstruasjon. Under sex kan andre stillinger og glidemiddel hjelpe.

Hvor kildene er uenige

Helsenorge og NHS er enige om definisjonen, smerter i vulva i minst tre måneder uten spesifikk årsak, og om at behandlingen ofte er tverrfaglig. På noen punkter skiller de seg likevel.

Helsenorge peker på spenninger i bekkenbunnen som noe som kan forsterke smertene, og nevner at vaginisme oftest er til stede ved vulvodyni. NHS nevner derimot svake bekkenbunnsmuskler blant mulige årsaker. Begge anbefaler arbeid med bekkenbunnen, men med ulik begrunnelse: å slappe av hos helsenorge og å få kontroll over musklene hos NHS.

NHS nevner kirurgi som et mulig tiltak i sjeldne tilfeller, noe helsenorge ikke omtaler. Helsenorge legger større vekt på psykiske og sosiale faktorer, risikofaktorer og hvordan det er å leve med tilstanden. Råd om hvilken behandling som passer for deg, bør du få fra lege eller gynekolog.

Det viktigste om vulvodyni

  • Vulvodyni er smerter i vulva som har vart i minst tre måneder, uten påvisbar sykdom, skade eller infeksjon.
  • Smertene kan være svie, brenning eller sårhet, konstante eller ved berøring, og vulva ser som regel normal ut.
  • Infeksjoner, hudsykdommer og vaginisme kan gi lignende plager og bør vurderes.
  • Årsaken er sammensatt, med biologiske, psykiske og sosiale faktorer.
  • Behandlingen tilpasses deg og kan omfatte bekkenbunnsfysioterapi, samtaleterapi, medisiner og dilatorer.
  • De fleste blir bedre eller helt bra over tid. Søk hjelp tidlig hos lege eller gynekolog.

Vanlige spørsmål om vulvodyni

Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.

Hva er vulvodyni?

Langvarige smerter i vulva, den ytre delen av kvinners kjønnsorgan, som har vart i minst tre måneder uten at legen finner sykdom, skade eller infeksjon.

Hvordan kjennes vulvodyni?

Som svie, brenning, sårhet eller stikkende smerter, enten hele tiden eller ved berøring, samleie, tampongbruk, langvarig sitting eller trange klær.

Hva er forskjellen på vulvodyni og vaginisme?

Vulvodyni er smerter i vulva. Vaginisme er en ufrivillig sammentrekning av musklene rundt skjedeinngangen. Ifølge helsenorge er vaginisme oftest til stede ved vulvodyni.

Hvordan stilles diagnosen?

Lege eller gynekolog stiller diagnosen etter samtale og undersøkelse, ofte med en bomullspinne for å finne smertepunktene, og noen ganger prøver for å utelukke infeksjon.

Hvilken behandling hjelper?

Det varierer. Mange har nytte av bekkenbunnsfysioterapi. Samtaleterapi, sexolog, smertestillende kremer, medisiner, dilatorer og avspenning kan også hjelpe.

Går vulvodyni over?

De fleste blir bedre eller helt bra over tid med riktig hjelp. For noen forsvinner smertene helt, andre lærer å håndtere dem. Jo tidligere du får hjelp, desto bedre.

Kilder

  1. Helsenorge · Vulvodyni (Oslo universitetssykehus)
  2. NHS · Vulvodynia (vulval pain)

Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.