Vaginisme: årsaker og behandling

01Hva er det?

Hva er vaginisme?

Vaginisme betyr at musklene i bekkenbunnen trekker seg sammen uten at du kan kontrollere det, særlig når noe skal føres inn i skjeden. Ifølge helsenorge kan det gjøre samleie vanskelig eller umulig, og det kan bli vanskelig å bruke tampong eller gjennomføre en gynekologisk undersøkelse.

NHS beskriver vaginisme som en automatisk reaksjon du ikke har kontroll over. Den er vanligst hos kvinner fra sene tenår til begynnelsen av 30-årene, men alle med skjede kan få det. Noen får vaginisme selv om de tidligere har hatt samleie uten smerter.

Tilstanden kan være medfødt, men oppstår ofte etter en smertefull opplevelse eller i forbindelse med stress, angst eller andre belastninger. Den er ikke farlig, men kan påvirke seksualitet, selvfølelse og parforhold.

02Symptomer

Symptomer på vaginisme

Helsenorge nevner disse symptomene:

• ufrivillig stramming av musklene i skjedeinngangen
• vansker med å ha vaginalt samleie
• frykt eller angst for vaginal penetrasjon
• problemer med å bruke tampong eller gjennomføre en gynekologisk undersøkelse

Ifølge NHS kan strammingen gi en brennende eller stikkende smerte. Den kan komme når du setter inn en tampong, ved penetrasjon under sex, ved celleprøve fra livmorhalsen, eller bare når noe kommer i nærheten av skjeden, på grunn av frykten for penetrasjon.

Vaginisme påvirker ikke nødvendigvis evnen til å bli opphisset og ha glede av andre former for seksuell kontakt.

03Andre årsaker

Hva annet kan det være?

Flere andre tilstander kan gi lignende plager. Ifølge helsenorge er en av de vanligste provosert vulvodyni, som gir smerter ved berøring av skjedeinngangen. Mange med vaginisme utvikler også slike smerter samtidig.

Plagene kan også skyldes infeksjoner som sopp eller bakteriell vaginose, tørrhet i skjeden eller arrvev etter fødsel eller kirurgi. NHS nevner i tillegg seksuelt overførbare infeksjoner, overgangsalderen, reaksjoner på kondomer, såpe eller sjampo, bekkeninfeksjon og endometriose som mulige årsaker til smerter ved samleie.

Derfor er det viktig å få undersøkt hva som ligger bak, slik at du får riktig behandling.

04Årsaker

Årsaker til vaginisme

Årsaken varierer fra person til person, og ofte er det en kombinasjon av fysiske og psykiske faktorer. Ifølge helsenorge har noen hatt en smertefull seksuell erfaring, mens andre kjenner frykt eller spenninger knyttet til sex uten en konkret hendelse. Negative tanker om egen kropp, tidligere overgrep eller bekymring for smerter er vanlige bakenforliggende faktorer, og stress og angst kan gjøre det verre.

NHS nevner lignende årsaker:

• angst eller frykt for å ha sex
• en smertefull seksuell erfaring
• seksuelle overgrep
• en ubehagelig medisinsk undersøkelse eller en vanskelig fødsel
• en oppfatning av at sex er skamfullt eller galt
• en smertefull tilstand, som soppinfeksjon

NHS understreker at årsaken ikke alltid er klar.

05Risiko

Risikofaktorer og forebygging

Det er ikke alltid mulig å forebygge vaginisme. Ifølge helsenorge kan tidligere smertefulle erfaringer, mangel på trygghet i seksuelle situasjoner og manglende kunnskap om underlivet øke risikoen.

Kunnskap om egen kropp og seksualitet kan hjelpe. En åpen og trygg dialog om sex og kropp i ungdomsårene kan bidra til å forebygge utrygghet og spenninger senere i livet.

07Behandling

Behandling av vaginisme

Behandlingen tilpasses deg og kan bestå av flere tiltak. Helsenorge nevner:

• samtaleterapi hos psykolog eller sexolog
• fysioterapi med fokus på bekkenbunnen, der du blir kjent med musklene og lærer å slappe av
• vaginale dilatorer, for å øve på innføring i trygge omgivelser
• informasjon og trygghet rundt kropp og seksualitet

NHS beskriver i tillegg avspenningsteknikker som oppmerksomt nærvær, pusteøvelser og forsiktige berøringsøvelser, bekkenbunnsøvelser der du strammer og slapper av for å få kontroll over musklene, og sansefokusøvelser for å slappe av under sex. Behandlingen gjøres først med veiledning fra en terapeut, og deretter øver du ofte videre hjemme. Er du i et forhold, kan du velge å involvere partneren din.

08Selvhjelp

Råd du kan prøve selv

Ifølge helsenorge kan du gjøre mye selv for å mestre vaginisme:

• Les deg opp på hva tilstanden handler om, og husk at du ikke er alene.
• Vær åpen med partneren din. Det kan gjøre situasjonen lettere å håndtere.
• Øv på avslapning og pusteøvelser.
• Prøv gradvis tilvenning med berøring i ditt eget tempo.
• Vær tålmodig med deg selv.

Vaginisme kan gå ut over selvfølelse og nære relasjoner, og det er vanlig å føle seg frustrert, flau eller alene. Det kan være en god støtte å snakke med fagpersoner som kjenner tilstanden, og eventuelt møte andre i samme situasjon. Mange blir helt bra eller får det mye bedre med riktig hjelp, og jo tidligere du søker hjelp, desto lettere er det å finne en løsning.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Helsenorge og NHS beskriver vaginisme på nesten samme måte, og begge vektlegger at behandlingen kombinerer arbeid med følelser og gradvis tilvenning. Forskjellene handler mest om vekt og detaljer.

Helsenorge legger vekt på at diagnosen ofte kan stilles gjennom en grundig samtale, og at en gynekologisk undersøkelse bare gjøres hvis du føler deg trygg. NHS skriver at legen kan be om å undersøke skjeden for å utelukke andre årsaker, men gir råd om hvordan undersøkelsen kan gjøres så behagelig som mulig.

Helsenorge nevner bekkenbunnsfysioterapi som et eget behandlingstilbud. NHS nevner bekkenbunnsøvelser, men først og fremst som en del av psykoseksuell terapi under veiledning av spesialiserte terapeuter, og viser til sexterapeut som typisk spesialist. Helsenorge skriver også at tilstanden kan være medfødt, noe NHS ikke nevner.

10Oppsummert

Det viktigste om vaginisme

• Vaginisme er en ufrivillig sammentrekning av musklene rundt skjedeinngangen når noe skal føres inn.
• Det kan gjøre samleie, tampongbruk og gynekologiske undersøkelser vanskelige eller umulige.
• Årsaken er ofte en kombinasjon av fysiske og psykiske faktorer, som smertefulle erfaringer, frykt, stress eller angst.
• Andre tilstander, som provosert vulvodyni og infeksjoner, kan gi lignende plager og bør utelukkes.
• Behandlingen kan omfatte samtaleterapi, bekkenbunnsfysioterapi, avspenning og gradvis tilvenning med dilatorer.
• Mange blir helt bra eller mye bedre. Søk hjelp tidlig hos lege, jordmor eller annen fagperson.