Underernæring ved sykdom: tegn, årsaker og hva du kan gjøre

01Hva er det?

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Underernæring er når du får i deg mindre energi (kalorier) eller protein enn kroppen trenger. Når du er syk, kan energi- og proteinbehovet være økt, samtidig som matlysten ofte er redusert.

Sykdomsrelatert underernæring kan forekomme i alle aldersgrupper og vektklasser. Den kan få negative konsekvenser for deg og for behandlingen av sykdommen. Den kan for eksempel:

• redusere din fysiske og mentale funksjon,
• gjøre at du ikke kan gjennomføre planlagt medisinsk behandling eller operasjon,
• føre til at det tar lenger tid før du blir frisk,
• redusere livskvaliteten din.

Å øke energi- og proteininntaket kan bedre prognose og livskvalitet hvis du er underernært.

02Tegn

Tegn og symptomer på underernæring

Symptomer på underernæring kan være:

• redusert matinntak,
• vekttap,
• tap av muskelmasse eller muskelstyrke,
• lav kroppsmasseindeks (KMI).

Sykdomsrelatert underernæring kan forekomme i alle aldersgrupper og vektklasser. Når du er syk, er det derfor viktig å følge med på hvor mye du spiser og hvor mye du veier.

04Årsaker

Årsaker til underernæring

Underernæring ved sykdom oppstår når du får i deg mindre mat og drikke enn kroppen har behov for. Årsakene kan deles i tre:

• Redusert inntak, for eksempel ved nedsatt matlyst, kvalme, nedsatt tygge- og svelgefunksjon eller depresjon.
• Redusert opptak, for eksempel ved oppkast og diaré eller redusert funksjon i tarmen.
• Økt behov, for eksempel etter en stor operasjon eller skade der sår skal gro, eller ved mange kroniske sykdommer.

05Risiko

Hvem er i risiko?

Alle som er syke over lengre tid og har vansker med å få i seg tilstrekkelig næring, er i risiko. Tilstander som er forbundet med økt forekomst av underernæring er:

• kreft og andre kroniske lidelser som hjertesvikt, tarmsykdom, nyresykdom, leversykdom eller lungesykdom,
• nevrologiske lidelser eller demens,
• nedsatt funksjonsevne, inkludert utviklingshemming,
• tygge- og svelgevansker,
• kroniske psykiatriske lidelser eller rusbrukslidelser,
• mange sykdommer samtidig og høy alder.

Om lag 14 prosent av personer over 70 år i Norge er underernærte, og andelen er høyere blant beboere på sykehjem (24 prosent). I norske sykehus er i gjennomsnitt hver tredje voksne pasient underernært eller i risiko for det.

06Diagnose

Utredning og diagnose

Helsepersonell setter diagnosen basert på visse kriterier og vurderer om du trenger behandling. De stiller spørsmål om nåværende og tidligere matinntak og kroppsvekt, og måler vekt og eventuelt høyde og kroppssammensetning. Det kan også være aktuelt å ta en blodprøve.

Er du underernært eller i risiko for det, skal helsepersonell utarbeide en individuell ernæringsplan for å sikre deg tilpasset og tilstrekkelig ernæring.

07Behandling

Behandling av underernæring

Alle som spiser for lite over en viss tid, trenger ernæringsbehandling. Behandlingen tilpasses den enkelte og kan være alt fra en motivasjonssamtale til avansert medisinsk ernæringsbehandling. Målet er i alle tilfeller å øke næringstilførselen.

Først bør du forsøke å dekke behovet med vanlig mat og drikke, for eksempel ved å velge energi- og proteinrike mat- og drikkevarer og øke antall måltider. Holder ikke det, kan det suppleres med næringsdrikker, sondemat eller intravenøs ernæring. Samtidig får du hjelp med årsaken, for eksempel kvalmestillende medisiner eller praktisk hjelp hvis du ikke klarer å spise selv.

Vanligvis planlegger lege eller sykepleier ernæringsbehandlingen sammen med deg, og klinisk ernæringsfysiolog kan involveres ved behov. I vår klinikk for ernæring i Bilbao lager vi kostholdsplaner for å få i seg nok energi og protein (konsultasjonene foregår på spansk).

08Selvhjelp

Råd du kan følge selv

Når du er syk, er det viktig å være oppmerksom på å få i deg nok mat og drikke og å følge med på hvor mye du veier. Spis det du har lyst på og klarer. Noen vanlige tiltak er:

• velg energi- og næringsrik mat og drikke,
• unngå lettprodukter,
• velg mat som er lett å tygge og svelge,
• spis flere måltider enn du pleier, eller legg til mellommåltider,
• be om hjelp hvis du ikke klarer å handle eller lage mat.

Du kan få dekket utgifter til næringsdrikker, sondemat og intravenøs ernæring etter visse kriterier. Legen kan skrive ut blå resept og søke Helfo om å få dekket utgiftene. Retten til forsvarlig helsehjelp omfatter også grunnleggende behov knyttet til ernæring.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Det er noen spenninger mellom rådene og forskningen:

• Sunt eller energirikt? Helsenorges råd for å forebygge overvekt anbefaler blant annet produkter merket med Nøkkelhullet, med mindre mettet fett og sukker. Ved sykdomsrelatert underernæring råder helsenorge deg derimot til å unngå lettprodukter, og skriver at det kan være viktigere å spise noe enn at det er «sunt».
• Nytte av ernæringsstøtte under akutt sykdom: EFFORT-studien (Schuetz m.fl. 2019, 2088 sykehuspasienter i Sveits) beskriver at dokumentasjonen for ernæringsstøtte var mangelfull, og at det var bekymring for mulige negative effekter under akutt sykdom. Studien fant likevel at individuell ernæringsstøtte ga færre alvorlige utfall og bedre overlevelse etter 30 dager enn vanlig sykehuskost.
• Hvem leder behandlingen? Helsenorge skriver at lege eller sykepleier vanligvis planlegger behandlingen og at klinisk ernæringsfysiolog involveres ved behov; i EFFORT ble målene satt av spesialiserte ernæringsfysiologer.

10Kort fortalt

Det viktigste om underernæring

• Underernæring betyr for lite energi eller protein i forhold til behovet, og kan ramme alle vektklasser.
• Tegn er redusert matinntak, vekttap, tap av muskelmasse og lav KMI.
• Kontakt helsepersonell ved kjent sykdom og ufrivillig vekttap eller redusert matinntak.
• Behandlingen starter med vanlig mat og drikke, og kan suppleres med næringsdrikker eller sondemat.
• Spis det du klarer, velg energirikt og unngå lettprodukter.
• Du har rett til en individuell ernæringsplan, og næringsdrikker kan dekkes på blå resept.