Tilknytningsstiler: hva de er, og hva forskningen viser

01Teorien

Hva er tilknytningsteori?

Mikulincer og Shaver skriver at tilknytningsteorien opprinnelig ble formulert for å beskrive og forklare det følelsesmessige båndet mellom spedbarn og foreldre. Senere er den brukt på kjærlighetsforhold hos ungdom og voksne, og deretter på psykologiske prosesser som samspill med andre, følelsesregulering, mestring av stress og psykisk helse.

Zhang m.fl. skriver at teorien gir et rammeverk for å forstå sammenhengene mellom nære relasjoner, stress og helse, og at voksnes tilknytning er en viktig forklaringsfaktor for psykisk helse.

02Mønstrene

De vanligste tilknytningsmønstrene

Levy m.fl. beskriver tre mønstre for hvordan vi forholder oss til mennesker som står oss nær:

• trygg tilknytning: sunn gjensidig avhengighet av andre,
• engstelig tilknytning: overdreven avhengighet av andre,
• unngående tilknytning: vansker med å stole på og lene seg på andre.

I metaanalysen til Opie m.fl. ble små barn delt inn i fire mønstre: trygg, unngående, motstandsfull (ambivalent) og desorganisert tilknytning. Dagan m.fl. brukte for voksne kategoriene trygg-autonom, utrygg-opptatt, utrygg-avvisende og uavklart.

03Måling

Hvordan måles tilknytning?

• Hos små barn brukte metaanalysen til Opie m.fl. bare studier med metoder basert på «strange situation»-prosedyren.
• Hos voksne brukte metaanalysen til Dagan m.fl. intervjuet Adult Attachment Interview.
• Metaanalysen til Zhang m.fl. så på tilknytning som to dimensjoner, tilknytningsangst og unngåelse, der man kan ha mer eller mindre av hver.

Dagan m.fl. skriver at studier av sammenhengen mellom utrygg tilknytning og depressive symptomer har gitt sprikende resultater.

04Stabilitet

Er tilknytningsstilen stabil?

En metaanalyse fra 2020 (Opie m.fl.) undersøkte hvor stabil tilknytningen er gjennom tidlig barndom, fra spedbarnsalder via småbarnsalder til førskole og tidlig skolealder. Den bygde bare på studier som brukte metoder basert på «strange situation».

• stabiliteten var moderat, både når man skilte mellom fire mønstre og mellom trygg og utrygg tilknytning,
• trygg tilknytning var det mest stabile mønsteret,
• det var tegn på publiseringsskjevhet, altså at studier med signifikante funn oftere ble publisert.

05Psykisk helse

Tilknytning og psykisk helse

Zhang m.fl. samlet i 2022 224 studier med 245 utvalg og 79 722 deltakere. Mer tilknytningsangst og mer unngåelse hang sammen med:

• mer negative følelser og plager, som depresjon, angst og ensomhet,
• mindre positive følelser, som livstilfredshet og selvfølelse.

Sammenhengene var moderate, og tilknytningsangst hadde sterkere sammenheng med psykisk helse enn unngåelse. Sammenhengene ble påvirket av blant annet kjønn og alder, og de var fortsatt signifikante når man tok hensyn til begge dimensjonene samtidig.

Mikulincer og Shaver gjennomgår forskning som viser at utrygg tilknytning bidrar vesentlig til psykiske lidelser.

06Depresjon

Tilknytning og depresjon

Dagan m.fl. samlet 55 utvalg med 4386 voksne der tilknytning ble målt med Adult Attachment Interview:

• personer med utrygg tilknytning hadde mer depresjon enn de med trygg-autonom tilknytning, men forskjellen var liten,
• personer med utrygg-opptatt tilknytning hadde signifikant flere depressive symptomer,
• personer med utrygg-avvisende tilknytning skilte seg ikke signifikant fra dem med trygg tilknytning,
• voksne med uavklart tilknytning hadde mer depresjon enn de med organisert tilknytning.

07Terapi

Tilknytning og psykoterapi

Levy m.fl. oppdaterte i 2018 en metaanalyse av 36 studier med 3158 pasienter:

• pasienter med trygg tilknytning før behandlingen fikk bedre resultat av psykoterapi enn pasienter med utrygg tilknytning,
• bedring i tilknytningstrygghet under terapien kan falle sammen med bedre behandlingsresultat,
• foreløpige analyser tyder på at personer med lav tilknytningstrygghet kan ha mer nytte av terapi som legger vekt på samspill og nære relasjoner.

Mikulincer og Shaver skriver at økt tilknytningstrygghet kan bidra til bedring av psykiske lidelser.

I vår klinikk for psykologi i Bilbao jobber vi med relasjoner, angst og vanskelige følelser (konsultasjonene foregår på spansk).

08Begrensninger

Hva forskningen ikke kan si

• Dagan m.fl. skriver at studiene ikke gjør det mulig å trekke slutninger om årsak og virkning mellom tilknytning og depressive symptomer.
• De etterlyser studier som følger personer over tid, og tiltaksstudier.
• Opie m.fl. fant tegn på publiseringsskjevhet i forskningen på stabilitet hos barn.
• Levy m.fl. beskriver analysene av hvilken terapi som passer best, som foreløpige.

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Unngående tilknytning og depresjon: Zhang m.fl. fant at unngåelse hang moderat sammen med depresjon, angst og ensomhet. Dagan m.fl. fant at utrygg-avvisende tilknytning ikke ga signifikant flere depressive symptomer. Studiene målte tilknytning på ulike måter: Dagan m.fl. brukte bare Adult Attachment Interview.

Årsak eller sammenheng? Mikulincer og Shaver skriver at utrygg tilknytning bidrar vesentlig til psykiske lidelser. Dagan m.fl. skriver at studiene i deres metaanalyse ikke tillater slutninger om årsak og virkning.

Kategorier eller dimensjoner? Levy m.fl., Dagan m.fl. og Opie m.fl. bruker kategorier som trygg, engstelig og unngående. Zhang m.fl. måler tilknytningsangst og unngåelse som dimensjoner der man kan ha mer eller mindre av hver.

10Oppsummering

Det viktigste om tilknytningsstiler

• Tilknytningsteorien beskriver båndet mellom barn og foreldre og brukes også om voksnes nære relasjoner.
• De vanligste mønstrene er trygg, engstelig og unngående tilknytning.
• Hos små barn er tilknytningen moderat stabil, og trygg tilknytning er mest stabil.
• Mer tilknytningsangst og unngåelse henger moderat sammen med dårligere psykisk helse.
• Trygg tilknytning før behandling henger sammen med bedre resultat av psykoterapi.
• Forskningen viser sammenhenger, og om tilknytning er årsaken, er ikke avklart.