Svelgevansker (dysfagi): tegn, årsaker og behandling

Hva er svelgevansker?

Ifølge NHS er dysfagi problemer med å svelge. Noen har problemer med å svelge bestemte matvarer eller drikker, mens andre ikke klarer å svelge i det hele tatt. Dysfagi skyldes vanligvis en annen tilstand og kan oppstå i alle aldre.

Svelgevansker er vanlige etter hjerneslag. Helsedirektoratet skriver at studier har vist at 19 til 81 prosent av slagrammede har svelgevansker.

Tegn på svelgevansker

Tegn på dysfagi er ifølge NHS:

hoste eller sette mat i halsen når du spiser eller drikker,
at maten kommer opp igjen, noen ganger gjennom nesen,
en følelse av at maten sitter fast i halsen eller brystet,
en gurglende, våt stemme når du spiser eller drikker.

Du kan også sikle og ha problemer med å tygge maten. Over tid kan dysfagi gi vekttap, væskemangel og gjentatte luftveisinfeksjoner.

Kvinne drikker vann ved et måltid — Hoste eller å sette mat i halsen er vanlige tegn. Illustrasjon laget med KI.

Hva kan gi svelgevansker?

Du har ifølge NHS større sjanse for dysfagi hvis du:

bruker visse legemidler, som antipsykotika,
har en utviklingshemning,
har halsbrann og sure oppstøt, særlig hos barn og ved refluksykdom,
har pusteproblemer på grunn av for eksempel kols,
har en sykdom som rammer nervesystemet eller hjernen, som cerebral parese, hjerneslag, demens eller multippel sklerose,
har kreft, for eksempel i munnen eller spiserøret.

Spedbarn med leppe-kjeve-ganespalte kan også ha dysfagi.

Hvorfor er svelgevansker alvorlig?

Helsedirektoratet skriver at lungebetennelse etter at mat eller drikke har kommet ned i luftveiene (aspirasjonspneumoni) er den alvorligste komplikasjonen, med økt risiko for død og alvorlig funksjonshemning. Svelgevansker kan også bidra til underernæring.

Cochrane-oversikten om svelgetrening beskriver dysfagi etter hjerneslag som forbundet med økt risiko for død eller avhengighet, lungebetennelse, dårligere livskvalitet og lengre sykehusopphold.

Utredning

Ifølge NHS vil legen undersøke deg og kan henvise deg til spesialist for flere undersøkelser, og til logoped eller klinisk ernæringsfysiolog for råd om svelging og kosthold.

Helsedirektoratet anbefaler at personer med vedvarende svelgevansker etter hjerneslag henvises til logoped eller annen kompetent fagperson for videre utredning og svelgetrening. Ved alvorlige og vedvarende svelgevansker og/eller gjentatte lungebetennelser bør de henvises til videofluoroskopi, en røntgenundersøkelse som viser hvor i svelgeprosessen vanskene oppstår. I Norge gjøres den foreløpig bare ved noen større sykehus og spesialsykehus.

Kvinne skriver notater i en notatbok ved et bord — Utredning av svelgevansker. Illustrasjon laget med KI.

Behandling

Behandlingen avhenger av årsaken og hvor alvorlige vanskene er. Skyldes svelgevanskene for eksempel sure oppstøt, kan de gå over av seg selv. Er årsaken mer langvarig, kan du ifølge NHS trenge spesialisert behandling for at det skal være så trygt som mulig å spise og drikke:

legemidler mot sure oppstøt,
svelgetrening hos logoped,
endringer i mat og drikke, som mykere mat og fortykningsmiddel i drikke,
spesielle skjeer, tallerkener og kopper,
ernæringssonde gjennom nesen eller gjennom et lite hull inn til magesekken,
operasjon for å utvide spiserøret,
injeksjoner som får musklene i spiserøret til å slappe av.

I vår klinikk for logopedi i Bilbao utreder og behandler vi svelgevansker (konsultasjonene foregår på spansk).

Helsedirektoratets råd etter hjerneslag

Slagrammede med svelgevansker bør få tilpasset mat og drikke, sitte stødig og ha tilsyn og instruksjon.
Det finnes noen holdepunkter for at fortykket mat og drikke, god sittestilling og opplæring i svelgeteknikker eller treningsopplegg for svelgemuskulaturen kan være til nytte, men studiene er små og resultatene spriker.
Ernæringssonde gjennom magen (PEG-sonde) anbefales ved behov for sondeernæring i mer enn tre til fire uker. Tidlig innsetting av PEG-sonde ser ikke ut til å være gunstig.
I løpet av to til fire uker bedres svelgefunksjonen hos omtrent 80 prosent av dem som har svelgevansker i starten.

Hva viser forskningen om svelgetrening?

En Cochrane-oversikt fra 2018 (Bath m.fl.) samlet 41 randomiserte studier med 2660 personer med svelgevansker de første seks månedene etter hjerneslag. Tiltakene var blant annet atferdsrettet svelgetrening, akupunktur, legemidler og ulike former for elektrisk og magnetisk stimulering.

svelgetrening hadde ingen effekt på død eller avhengighet, eller på dødelighet (moderat kvalitet),
svelgetrening reduserte trolig liggetiden på sykehus med omtrent tre dager (moderat kvalitet),
den kan ha redusert andelen med svelgevansker ved studiens slutt (lav kvalitet),
den kan ha bedret svelgeevnen og redusert lungebetennelser (svært lav kvalitet),
den reduserte ikke aspirasjon målt med røntgen (lav kvalitet).

Forfatterne skriver at resultatene bygger på dokumentasjon av varierende kvalitet og mange ulike tiltak, og at det trengs studier av høy kvalitet av de enkelte tiltakene.

Hvor kildene er uenige

Hvor sikker er effekten av svelgetrening? NHS og Helsedirektoratet anbefaler svelgetrening hos logoped. Helsedirektoratet skriver selv at studiene er små og at resultatene spriker, slik at anbefalingene i hovedsak bygger på kliniske erfaringer. Cochrane-oversikten fant mulig bedring av svelgevansker og færre lungebetennelser, men ingen effekt på død eller avhengighet.
Bedring av seg selv: Helsedirektoratet viser til at svelgefunksjonen bedres hos omtrent 80 prosent i løpet av to til fire uker. Cochrane-oversikten sammenlignet trening med ingen trening og fant at andelen med svelgevansker ved slutten av studiene kan ha blitt lavere med trening.

Det viktigste om svelgevansker

Svelgevansker (dysfagi) skyldes vanligvis en annen tilstand, som hjerneslag, sure oppstøt eller legemidler.
Tegn er hoste eller sette mat i halsen, mat som kommer opp igjen, og gurglende stemme ved måltider.
Over tid kan det gi vekttap, væskemangel og lungebetennelser.
Behandlingen kan være svelgetrening hos logoped, tilpasset mat og drikke og hjelpemidler.
Etter hjerneslag blir svelget bedre hos omtrent fire av fem i løpet av noen uker.
Svelgetrening kan redusere svelgevansker og lungebetennelser, men dokumentasjonen er av varierende kvalitet.

Spørsmål om svelgevansker

Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.

Hva er tegn på svelgevansker?

Hoste eller sette mat i halsen ved måltider, mat som kommer opp igjen, en følelse av at maten sitter fast, og en våt, gurglende stemme når du spiser eller drikker.

Hva kan være årsaken til at det er vanskelig å svelge?

Ifølge NHS blant annet hjerneslag, demens, multippel sklerose, sure oppstøt, kols, kreft i munnen eller spiserøret og visse legemidler.

Hvem behandler svelgevansker?

Legen kan henvise til spesialist, logoped eller klinisk ernæringsfysiolog. Helsedirektoratet anbefaler at personer med vedvarende svelgevansker etter hjerneslag henvises til logoped.

Hjelper svelgetrening?

En Cochrane-oversikt fant at svelgetrening etter hjerneslag kan redusere svelgevansker og lungebetennelser og trolig kortet ned sykehusoppholdet, men den hadde ingen effekt på død eller avhengighet.

Hvorfor brukes fortykket drikke?

Endringer i mat og drikke, som mykere mat og fortykningsmiddel i drikke, kan gjøre det tryggere å spise og drikke. Helsedirektoratet skriver at det finnes noen holdepunkter for nytte, men at studiene er små.

Går svelgevansker over etter hjerneslag?

Hos omtrent 80 prosent av dem som har svelgevansker i starten, bedres svelgefunksjonen i løpet av to til fire uker.

Kilder

Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.