Stramt tungebånd: amming, tale og klipping

Hva er stramt tungebånd?

Ifølge NHS er stramt tungebånd (ankyloglossi) når hudfolden som fester tungen til munnbunnen, er kortere eller strammere enn vanlig. Tilstanden er vanligst hos spedbarn. Den trenger ikke å gi problemer, men behandling finnes hvis den gjør det.

Helsedirektoratet skriver at stramt tungebånd kan være en årsak til ammeproblemer, og at diagnosen derfor er relevant for helsepersonell, selv om det fortsatt mangler forskningsstudier av høy kvalitet som dokumenterer effekten av behandling.

Tegn på stramt tungebånd

Hudfolden under tungen ser vanligvis kortere eller strammere ut enn vanlig, og tungen kan se hjerteformet ut når den løftes eller rekkes ut. Stramt tungebånd kan gjøre det vanskelig å bevege tungen, for eksempel fra side til side, opp eller ut av munnen.

Hos spedbarn kan det ifølge NHS gjøre det vanskelig å die eller drikke fra flaske. Barnet kan:

ha vansker med å få tak eller holde tak på brystet eller flasketuten,
spise lenge og trenge mat svært ofte,
sikle mye under måltidet,
hoste, sette i halsen eller lage klikkelyder når det spiser,
bare få i seg litt melk hver gang,
gå ned i vekt eller legge på seg for lite.

Den som ammer, kan få såre brystvorter eller vonde og hovne bryster.

Hvem utreder og behandler?

I Norge gjøres utredning og behandling ifølge Helsedirektoratet vanligvis av øre-nese-hals-leger og barneleger, men også enkelte fastleger og helsestasjonsleger har god kompetanse på området. Oppfølgingen skjer fortrinnsvis i det offentlige helsevesenet.

Det finnes en norsk veileder for diagnostikk og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn fra 2021, utarbeidet av den tidligere Nasjonal kompetansetjeneste for amming sammen med en tverrfaglig, landsdekkende arbeidsgruppe. Den bygger på en systematisk kunnskapsoppsummering etter GRADE-metodikk.

Barn som ser i et speil mens en voksen viser hvordan tungen beveges — Vurdering av tungens bevegelighet. Illustrasjon laget med KI.

Behandling

Behandling er vanligvis ikke nødvendig hvis stramt tungebånd ikke gir problemer. Gir det problemer, for eksempel vansker med å spise hos spedbarn, kan behandlingen ifølge NHS være:

råd om amming eller flaskemating fra en fagperson med opplæring,
et lite inngrep der hudfolden under tungen klippes over.

Hos små spedbarn gjøres inngrepet vanligvis uten bedøvelse. Hos eldre babyer, barn og voksne gjøres det vanligvis i narkose. Etter inngrepet blir de fleste babyer raskt bedre og kan spise bedre.

I vår klinikk for logopedi og øre-nese-hals i Bilbao vurderer vi barn med stramt tungebånd (konsultasjonene foregår på spansk).

Hva viser forskningen om klipping og amming?

En Cochrane-oversikt fra 2017 (O'Shea m.fl.) samlet fem randomiserte studier med 302 nyfødte:

klipping reduserte smertene i brystvortene hos mor på kort sikt,
forskerne fant ingen konsekvent positiv effekt på barnets amming,
ingen av studiene rapporterte bivirkninger, og det ble ikke rapportert alvorlige komplikasjoner, men antallet barn var lite,
ingen studie kunne si om klippingen førte til vellykket amming på lang sikt.

Studiene hadde alvorlige metodiske svakheter. De fleste i kontrollgruppene fikk også inngrepet etter hvert. Forfatterne mener det trengs flere randomiserte studier av høy kvalitet.

En eldre oversikt med flere typer studier

En systematisk oversikt fra 2013 (Webb m.fl.) inkluderte 20 studier, 15 observasjonsstudier og fem randomiserte studier, av pasienter i alle aldre:

klipping ga objektive forbedringer på blant annet standardiserte ammeskårer, i melkeproduksjon og spising, og i én studie i barnets vektøkning,
mødre opplevde ammingen som bedre i 14 studier og rapporterte mindre smerter i fire studier,
den eneste betydningsfulle bivirkningen var at tungebåndet vokste sammen igjen og måtte klippes på nytt,
det var et begrenset antall studier av god kvalitet.

Påvirker stramt tungebånd talen?

Webb m.fl. fant ingen sikre forbedringer i talen etter klipping, og ingen data som tydet på at stramt tungebånd forårsaker uttalevansker.

En systematisk oversikt fra 2021 (Wang m.fl.) inkluderte 16 studier, de fleste små og av lav kvalitet:

tre studier av hvor vanlige talevansker er hos personer med stramt tungebånd, fikk ulike resultater,
åtte studier uten kontrollgruppe fant bedring etter operasjon, mens tre av fire studier med ubehandlet kontrollgruppe ikke fant signifikante forskjeller,
én av tre randomiserte studier som sammenlignet operasjonsmetoder, pekte på en fordel ved frenuloplastikk framfor frenulotomi.

Forfatterne fant ingen klar sammenheng mellom stramt tungebånd og talevansker.

Barn og logoped som jobber med bildekort ved et bord — Logoped og barn som øver med bildekort. Illustrasjon laget med KI.

Hvor sikker er kunnskapen?

Helsedirektoratet skriver at det fortsatt mangler forskningsstudier av høy kvalitet som dokumenterer effekten av behandling.
Cochrane-oversikten skriver at få studier og metodiske svakheter begrenser hvor sikre funnene er.
Wang m.fl. etterlyser mer allment aksepterte og ensartede systemer for gradering av stramt tungebånd og bedre utformede kliniske studier.
Webb m.fl. beskriver hvilke spørsmål som trenger mer forskning, og gir anbefalinger om hvem som bør vurderes for klipping.

Hvor kildene er uenige

Hjelper klipping på ammingen? NHS skriver at de fleste babyer blir raskt bedre og kan spise bedre etter inngrepet. Webb m.fl. fant objektive og subjektive fordeler for ammingen. Cochrane-oversikten, som bare tok med randomiserte studier, fant mindre smerter hos mor på kort sikt, men ingen konsekvent effekt på barnets amming.

Bivirkninger: Cochrane-oversikten fant ingen rapporterte bivirkninger. Webb m.fl. fant at tungebåndet i noen tilfeller vokste sammen igjen og måtte klippes på nytt.

Tale: Studier uten kontrollgruppe fant bedre tale etter operasjon, mens de fleste studier med ubehandlet kontrollgruppe ikke fant forskjeller. Begge oversiktene om tale konkluderer med at en sammenheng mellom stramt tungebånd og talevansker ikke er påvist.

Det viktigste om stramt tungebånd

Stramt tungebånd er vanligst hos spedbarn og trenger ikke å gi problemer.
Tegn kan være vansker med å få tak på brystet, lange måltider, klikkelyder og dårlig vektøkning.
I Norge utreder og behandler vanligvis øre-nese-hals-leger og barneleger.
Behandling er ammeveiledning og eventuelt et lite inngrep der tungebåndet klippes.
Klipping reduserte smerter hos mor på kort sikt, men effekten på barnets amming er usikker.
Det er ikke påvist en klar sammenheng mellom stramt tungebånd og talevansker.

Vanlige spørsmål om stramt tungebånd

Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.

Må stramt tungebånd alltid klippes?

Nei. NHS skriver at behandling vanligvis ikke er nødvendig hvis stramt tungebånd ikke gir problemer.

Gjør det vondt for babyen?

Hos små spedbarn gjøres inngrepet ifølge NHS vanligvis uten bedøvelse, og hos eldre barn og voksne i narkose. Cochrane-oversikten fant ingen rapporterte bivirkninger, men antallet barn i studiene var lite.

Hvem kan vurdere tungebåndet i Norge?

Helsedirektoratet skriver at utredning og behandling vanligvis gjøres av øre-nese-hals-leger og barneleger, men at også enkelte fastleger og helsestasjonsleger har god kompetanse.

Kan stramt tungebånd gi talevansker?

To systematiske oversikter fant ingen klar sammenheng mellom stramt tungebånd og talevansker.

Kan tungebåndet vokse sammen igjen?

Webb m.fl. fant at den eneste betydningsfulle bivirkningen var at tungebåndet vokste sammen igjen og måtte klippes på nytt.

Kan voksne ha stramt tungebånd?

Ja. NHS skriver at fastlegen kan hjelpe voksne som tror de har stramt tungebånd, og at inngrepet hos voksne vanligvis gjøres i narkose.

Kilder

Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.