Spenningshodepine: årsaker, råd og behandling

Hva er spenningshodepine?

Spenningshodepine er den vanligste formen for hodepine. Den gir som regel milde til moderate smerter, men hodepinen kan likevel være plagsom. Noen får den en gang iblant, andre plages flere ganger i uken eller enda oftere.

Årsaken er ikke helt klar, men det antas at spenningshodepine skyldes et samspill mellom genetiske faktorer og stress eller belastninger. Spenningshodepine er ikke en farlig tilstand, og prognosen er god. NHS skriver også at spenningshodepine ikke er tegn på en underliggende sykdom.

Symptomer på spenningshodepine

Vanlige symptomer er:

smerte i pannen og på begge sider av hodet
en følelse av et stramt bånd eller en for trang hjelm som presser rundt hodet

Smertene er ofte pressende eller trykkende, ikke pulserende. Spenningshodepinen kommer sjelden fra morgenen av, men blir gjerne verre i løpet av dagen. Mange kjenner ømhet i nakke- og skuldermuskulaturen.

Lett kvalme, lysskyhet eller lydfølsomhet kan forekomme, men er mer vanlig ved migrene. Oppkast forekommer ikke ved denne typen hodepine, og smertene forverres ikke ved fysisk aktivitet. Ifølge NHS varer en spenningshodepine minst 30 minutter, men den kan vare mye lenger, noen ganger i flere dager.

Hva utløser spenningshodepine?

Spenningshodepine kan ha flere utløsende faktorer, og som oftest skyldes den en kombinasjon. Vanlige årsaker er:

stress eller emosjonelle belastninger
muskelspenninger i hode, nakke og skuldre
overbelastning, for eksempel lang tid foran PC eller dårlig arbeidsstilling
sult eller for lite væske
høyt inntak av koffein, som kaffe og energidrikker
lite eller uregelmessig søvn

Undersøkelse og diagnose

Det er vanlig å ha vondt i hodet iblant. Har du hodepine som ikke blir bedre av vanlige smertestillende, eller som plager deg flere dager per måned, kan du snakke med fastlegen. Da kan du få stilt en presis diagnose og få behandling som hjelper ved din form for hodepine.

NHS nevner at pulserende smerte foran eller på én side av hodet, kvalme, oppkast og ubehag ved lys eller lyd kan tyde på en annen type hodepine, som migrene eller klasehodepine.

Lag en hodepinedagbok før legetimen

Før legetimen bør du føre en hodepinedagbok. Noter hver gang du får hodepine og hvor lenge den varer; det kan for eksempel være forskjeller gjennom døgnet. Prøv å svare på disse spørsmålene:

Hvor i hodet er det vondt?
Hvordan kjennes hodepinen ut?
Når oppstår den? Kommer den i anfall, eller er den der hele tiden?
Hva utløser hodepinen, og er det noe som lindrer den?
Hvilke andre symptomer har du eventuelt i forbindelse med hodepinen?
Hvilken og hvor mye smertestillende medisin bruker du?

En slik dagbok hjelper legen å finne ut hvilken type hodepine du har. Helsenorge nevner også Brain Twin, en digital hodepinedagbok utviklet av NTNU, St. Olavs hospital og Nordic Brain Tech.

Livsstilsendringer som kan hjelpe

For mange kan livsstilsendringer hjelpe mot spenningshodepine. Dette kan du gjøre selv:

ha regelmessige søvnvaner
spis jevnlige måltider og drikk nok
prøv å redusere og håndtere stress
tren og vær fysisk aktiv regelmessig

Noen studier viser at regelmessig mindfulness-meditasjon kan hjelpe. Fysioterapi med fokus på avslapningsøvelser er også en behandlingsform som kan brukes ved hodepine; ifølge Helsenorge kan den gjøre deg mindre anspent og redusere plagene.

Smertestillende: hjelp, men ikke for ofte

Reseptfrie smertestillende legemidler kan lindre plagene ved spenningshodepine. De bør ikke brukes mer enn 9 dager i måneden, fordi du da kan utvikle medikamentoverforbrukshodepine, altså hodepine som skyldes for hyppig bruk av smertestillende.

Hvis vanlige smertestillende eller livsstilsendringer ikke har ønsket effekt, kan fastlegen anbefale forebyggende legemidler.

Når bør du kontakte lege?

Helsenorge råder deg til å kontakte fastlegen hvis:

anfallene øker i hyppighet
de blir vanskeligere å håndtere i hverdagen, eller påvirker arbeid eller livskvalitet
anfallsmedisinene du bruker, ikke lenger gir god nok effekt
hodepinen endrer karakter betydelig
hodepinen kommer for første gang etter fylte 50 år

NHS beskriver i tillegg tegn som krever rask eller akutt hjelp: sterk hodepine sammen med smerte i kjeven når du spiser, tåkesyn eller dobbeltsyn, øm hodebunn eller nummenhet eller svakhet i armer eller ben; og hodepine etter en hodeskade, hodepine som kommer plutselig og er ekstremt sterk, eller ekstremt sterk hodepine sammen med plutselige problemer med å snakke eller huske, synstap, døsighet eller forvirring, svært høy feber eller rødt i det hvite i øyet.

Er du i tvil om hodepinen din, bør du snakke med fastlegen din.

Hvor kildene er uenige

Helsenorge og NHS beskriver spenningshodepine likt, men gir noe ulike råd:

Grense for smertestillende. Helsenorge oppgir at reseptfrie smertestillende ikke bør brukes mer enn 9 dager i måneden. NHS advarer mot å ta smertestillende for ofte eller lenge, men oppgir ikke et antall dager.
Koffein. Begge nevner koffein som utløsende faktor. NHS råder deg til å unngå eller kutte ned på drikke med koffein, som te, kaffe og cola.
Nakkesmerter. NHS foreslår en lav, fast pute og varme- eller kuldepakninger hvis du har nakkesmerter og hodepine, og avslappende aktiviteter som trening, yoga og massasje. Helsenorge nevner fysioterapi med avslapningsøvelser, mindfulness og trening.
Når til lege. NHS anbefaler legetime hvis du har hodepine flere ganger i uken eller den er sterk. Helsenorge peker på hodepine flere dager per måned, eller som ikke svarer på vanlige smertestillende.
Forebyggende legemidler. NHS nevner at et legemiddel fra gruppen antidepressiva i lav dose noen ganger anbefales for å forebygge spenningshodepine, og at det vanligvis må tas i flere måneder før det virker. Helsenorge skriver bare at fastlegen kan anbefale forebyggende legemidler.

Det viktigste om spenningshodepine

Spenningshodepine er vanlig, ufarlig og har god prognose, men kan være plagsom når den kommer ofte.

Typisk er pressende smerte i pannen og på begge sider av hodet, som et stramt bånd.
Stress, muskelspenninger, dårlig arbeidsstilling, sult, lite væske, mye koffein og dårlig søvn er vanlige utløsere.
Regelmessig søvn og måltider, nok væske, mindre stress og fysisk aktivitet kan hjelpe.
Bruk reseptfrie smertestillende høyst 9 dager i måneden for å unngå medikamentoverforbrukshodepine.
En hodepinedagbok hjelper fastlegen å stille riktig diagnose.

Spørsmål om spenningshodepine

Svarene er generelle og erstatter ikke en konsultasjon eller en individuell medisinsk vurdering.

Hvordan kjennes spenningshodepine?

Som en pressende eller trykkende smerte i pannen og på begge sider av hodet, ofte som et stramt bånd eller en for trang hjelm. Den er ikke pulserende og blir gjerne verre i løpet av dagen.

Hva er forskjellen på spenningshodepine og migrene?

Kvalme, lysskyhet og lydfølsomhet er mer vanlig ved migrene. Ved spenningshodepine forekommer ikke oppkast, og smertene blir ikke verre av fysisk aktivitet.

Hvor lenge varer spenningshodepine?

Ifølge NHS varer den minst 30 minutter, men kan vare mye lenger, noen ganger i flere dager.

Kan nakken gi spenningshodepine?

Muskelspenninger i hode, nakke og skuldre er en vanlig årsak, og mange kjenner ømhet i nakke- og skuldermuskulaturen når de har spenningshodepine.

Hvor ofte kan jeg ta smertestillende?

Helsenorge anbefaler ikke å bruke reseptfrie smertestillende mer enn 9 dager i måneden, fordi du ellers kan få medikamentoverforbrukshodepine.

Er spenningshodepine farlig?

Nei, spenningshodepine er ikke en farlig tilstand, og prognosen er god. Kontakt likevel fastlegen hvis hodepinen endrer karakter, blir hyppigere eller kommer for første gang etter fylte 50 år.

Kilder

Denne guiden er til informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Diagnose og behandling avhenger av konsultasjonen og sykehistorien din. Ring 113 eller 112 i en nødsituasjon.