Søvnapné: symptomer, årsaker og behandling

01Hva er det?

Hva er søvnapné?

Det finnes flere former for søvnapné, og den vanligste kalles obstruktiv søvnapné. Ved obstruktiv søvnapné blir luftveiene i svelget helt eller delvis blokkert under søvn, slik at pusten stopper i noen sekunder av gangen.

Obstruktiv søvnapné kan gi urolig og dårlig søvn med mange kortvarige oppvåkninger, mange ganger i timen gjennom natten. Selv om du ikke alltid merker dem selv, kan de hindre deg i å få nok dyp og sammenhengende søvn. NHS skriver at søvnapné må behandles fordi den kan føre til mer alvorlige problemer.

02Symptomer

Symptomer på søvnapné

De vanligste symptomene er:

• pustestopp under søvn, ofte observert av andre,
• høy snorking,
• tretthet og søvnighet på dagtid,
• konsentrasjonsvansker,
• hodepine om morgenen.

Ofte er det en partner som legger merke til pustestoppene. NHS nevner også gisping, snøfting eller kvelningslyder under søvn, at du våkner mye og humørsvingninger. Mange føler seg trøtte og uopplagte på dagtid, og noen får dårligere hukommelse. Smartklokker og apper kan gi en indikasjon på snorking og søvn, men kan ikke stille en diagnose.

03Årsaker

Årsaker og risikofaktorer

Søvnapné er vanligere med økende alder, men kan ramme voksne i alle aldre. Vanlige risikofaktorer er:

• overvekt,
• arvelighet,
• stor nakkeomkrets.

Personer med stor nakkeomkrets har oftere trange øvre luftveier. Risikoen kan være høyere hvis nære familiemedlemmer har tilstanden, noe som kan henge sammen med både kroppsbygning og hvordan kjeve og luftveier er utformet. Røyking kan irritere slimhinnene i luftveiene og gi hevelse, som kan forverre søvnapné.

NHS nevner i tillegg alkohol, store mandler eller adenoider, å sove på ryggen og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).

05Diagnose

Undersøkelse og søvnregistrering

Ved mistanke om obstruktiv søvnapné kartlegger legen symptomene og undersøker deg. Opplysninger fra en eventuell partner kan være sentrale. Legen kan vurdere behov for søvnregistrering. En undersøkelse i søvnlaboratorium (respiratorisk polygrafi eller polysomnografi) kartlegger hvor ofte og hvor lenge du har pustepauser.

NHS beskriver at du får utstyr som registrerer blant annet pust og hjerteslag mens du sover, vanligvis hjemme, men noen ganger med en natt på klinikken. Alvorlighetsgraden vurderes ut fra hvor ofte pusten stopper (AHI-verdi):

• AHI 5–14: mild,
• AHI 15–30: moderat,
• AHI over 30: alvorlig.

06Selvhjelp

Hva kan du gjøre selv?

Enkelte tiltak kan redusere plagene. Helsenorge råder deg til å:

• gå ned i vekt hvis du er overvektig,
• unngå alkohol, som kan forverre pustepausene,
• slutte å røyke, siden røyking kan øke hevelsen i luftveiene,
• sove på siden, som kan redusere pustestopp hos noen, særlig hvis plagene er verst når du ligger på ryggen.

NHS anbefaler også regelmessig trening og gode søvnvaner, som et mørkt og stille soverom og faste tider for å legge seg og stå opp. For å holde deg på siden kan du prøve å feste en tennisball bak på nattøyet eller bruke en spesialpute. Er søvnapnéen mild, kan slike tiltak ifølge NHS være alt du trenger.

07CPAP

CPAP: den vanligste behandlingen

Alvorlig søvnapné går vanligvis ikke over av seg selv, og behandling er viktig for å redusere symptomene og forebygge følgesykdommer. CPAP (Continuous Positive Airway Pressure) er den mest brukte og effektive behandlingen. Du bruker en maske som gir et lett lufttrykk for å holde luftveiene åpne under søvn.

Ifølge NHS kan CPAP bedre pusten og søvnkvaliteten, gjøre deg mindre trøtt og redusere risikoen for problemer knyttet til søvnapné, som høyt blodtrykk. Masken kan føles rar i starten, men prøv å fortsette: den virker best hvis du bruker den hver natt. Si fra til legen hvis den er ubehagelig eller vanskelig å bruke.

08Andre behandlinger

Snorkeskinne, kirurgi og andre behandlinger

En snorkeskinne er en tannskinne som flytter underkjeven fremover og kan redusere både snorking og pustestopp.

Leger kan i sjeldne tilfeller anbefale kirurgi for å få åpnere forhold i svelget, men andre behandlinger blir som regel anbefalt først. NHS nevner for eksempel fjerning av store mandler, øvelser for munn- og ansiktsmuskler og et apparat som sender små elektriske signaler til nerven som styrer tungen. I vår klinikk for øre-nese-hals i Bilbao undersøker vi nese og svelg ved snorking og pustestopp (konsultasjonene foregår på spansk).

09Uenighet

Hvor kildene er uenige

Helsenorge og NHS er enige om hovedlinjene, men legger vekten litt ulikt:

• Egne tiltak: helsenorge understreker at alvorlig søvnapné vanligvis ikke går over av seg selv. NHS skriver at endringer i levevaner kan være alt som trengs ved mild søvnapné.
• Kirurgi: helsenorge sier at kirurgi bare anbefales i sjeldne tilfeller, etter andre behandlinger. NHS lister operasjon, som fjerning av store mandler, blant flere andre behandlinger, sammen med munnøvelser og nervestimulering som helsenorge ikke omtaler.
• Å påvise pustestopp: helsenorge advarer om at smartklokker og apper ikke kan stille en diagnose. NHS foreslår å be noen holde øye med deg mens du sover.

10Kort fortalt

Det viktigste om søvnapné

• Obstruktiv søvnapné gir pustestopp fordi svelget blokkeres under søvn.
• Typisk er høy snorking, pustestopp som partneren ser, tretthet på dagtid og hodepine om morgenen.
• Overvekt, arv, stor nakkeomkrets, alkohol og røyking øker risikoen.
• Søvnregistrering påviser søvnapné og viser hvor alvorlig den er.
• Vektnedgang, mindre alkohol, røykeslutt og å sove på siden hjelper; CPAP er den mest brukte behandlingen.
• Ubehandlet kan søvnapné gi høyt blodtrykk og ulykker, og påvirke retten til førerkort.