Senebetennelse: symptomer, behandling og hvor lenge det varer

01Hva er det

Hva er senebetennelse?

Senebetennelser kalles på medisinsk fagspråk tendinopatier. Ifølge Helsenorge skiller man mellom:

• Kortvarige plager (tendinitt): en betennelsestilstand (inflammasjon) i senevevet.
• Langvarige plager (tendinose): smerter som kommer av irriterte nerver i vevet, og som ikke er en betennelse. Ved tendinose brytes cellene i senen langsomt ned over tid, og senen blir tykkere.

En senebetennelse starter som oftest etter en overbelastning. Den kan også komme av alder eller henge sammen med andre sykdommer. En sjelden gang ryker senene; dette er vanligst i akillessenen og i senekappen i skulderen.

02Symptomer

Symptomer på senebetennelse

Symptomene er smerter fra senen. Ifølge Helsenorge kan du noen ganger få vondt der senen er festet til knokkelen, både under og etter belastning.

• Ved akutt tendinitt har du ofte hevelse i senen og smerter når du hviler.
• Du kan oppleve rødhet og varme over senen.
• Noen ganger kan det kjennes som å ta i kram snø eller klemme på en pose potetmel over senen. Dette kalles krepitasjon, og kan også kjennes hvis seneskjeden er rammet.
• Ved langvarige tilstander er senen ofte ekstra stiv og vond når den har vært i ro en stund og så blir belastet.
• Det er også vanlig med økende smerter når senen belastes lenge.

03Årsaker

Årsaker og risikofaktorer

Tendinopati kommer ifølge Helsenorge vanligvis av overbelastning, ensidig belastning over tid og idrett. I tillegg gjelder:

• personer over 50 år er mer utsatt enn yngre,
• noen er arvelig disponert,
• revmatisk sykdom gir økt risiko,
• nyresvikt, diabetes, stoffskiftesykdom og generell fysisk form kan påvirke hvor lett du får senebetennelse,
• overvekt gir særlig stor risiko for senebetennelse i beina, og risikoen øker mye med graden av fedme; overvekt gir også økt risiko i armene,
• bruk av enkelte cellegifter og antibiotika øker risikoen.

Er du overvektig, bruker du også lengre tid på å bli frisk enn om du er normalvektig.

04Arm og albue

Senebetennelse i arm, albue og håndledd

Smerter på utsiden av albuen kalles tennisalbue (lateral epikondylalgi), og smerter på innsiden kalles golfalbue (medial epikondylalgi). Ifølge Helsenorge oppstår smertene som regel når senefestene i albuen er overbelastet, oftest etter mange ensformige bevegelser uten nok hvile. Smertene gir nedsatt styrke og funksjon i armen.

Senebetennelse i håndleddet er mindre vanlig enn i albue og skulder. Også den kan gi smerter, hevelse og nedsatt funksjon. Ved akutt betennelse i håndleddet kan du noen ganger kjenne at det «knirker» i senene. Behandlingen er den samme som for andre sener.

05Skulder, hofte, kne

Skulder, hofte, kne og legg

• Skulder: Senebetennelse i senekappen (rotator cuff) er vanlig. Plagene har ulike medisinske navn, som supraspinatustendinitt, rotator cuff-syndrom, inneklemmingssyndrom og subakromial bursitt, og behandles likt. Hovedsymptomet er smerter i skulderen som blir verre når du beveger den.
• Hofte: Smerter på utsiden av hoften er svært vanlig hos kvinner rundt 50 år og hos en del som løper mye. Plagene kan ha mange navn, blant annet trokanterbursitt (slimposebetennelse), senebetennelse og gluteus medius-tendinopati. De er smertefulle, men så godt som aldri farlige. De fleste er mye bedre eller helt bra etter ett år.
• Kne: Det er oftest idrettsutøvere som får tendinopati i kneet. Patellarsenen, som går fra kneskålen til leggbeinet rett under kneet, rammes oftest, særlig ved idretter med tung eller eksplosiv belastning på beina.
• Legg, ankel og fot: Betennelse i akillessenen er den vanligste senebetennelsen i leggen, og løpere rammes ofte. Plantarfascien under foten kan også bli smertefull; plagene er ofte sterkest om morgenen og går i de fleste tilfeller over av seg selv.

07Langvarig

Behandling av langvarig senebetennelse

Ved langvarige plager er det ifølge Helsenorge viktig ikke å belaste en sår sene for mye, men heller ikke å være helt inaktiv:

• Trening: God muskulatur virker stabiliserende og reduserer risikoen noe. Treningsprogrammer rettet mot langvarige senebetennelser er generelt mindre effektive enn man tidligere trodde og bør brukes som et tillegg til avlastning i en periode; deretter kan belastningen økes gradvis.
• Betennelsesdempende medisiner har ofte ikke effekt fordi det som regel ikke dreier seg om en betennelse, og bør ikke brukes over lengre tid.
• Kortisoninjeksjoner har god effekt på smerter og funksjon ved smerter fra senene på utsiden av hoften, fra senekappen i skulderen og ved langvarige seneskjedebetennelser. Effekten varer som regel i 4–8 uker.
• Støttebandasjer eller skinner kan avlaste senen i hverdagen, mest rundt ankel, kne, håndledd og albue.
• Kirurgi er stadig mindre vanlig og gir stort sett ikke bedre effekt enn de andre tiltakene.

I vår klinikk for fysioterapi i Bilbao behandler vi seneplager med tilpasset belastning og trening (konsultasjonene foregår på spansk).

08Forskning

Hva viser forskningen om kortisonsprøyter?

En systematisk oversikt i The Lancet fra 2010 (Coombes m.fl.) samlet 41 randomiserte studier med 2672 deltakere som fikk sprøyter mot tendinopati. Resultatene var:

• kortisonsprøyter reduserte smertene på kort sikt sammenlignet med andre behandlinger,
• denne effekten snudde på mellomlang og lang sikt,
• ved tennisalbue hadde kortisonsprøyter stor effekt på smertene på kort sikt sammenlignet med ingen behandling,
• forfatterne advarer mot å generalisere svaret på sprøyter, fordi effekten varierte mellom ulike sener.

09Forskjeller

Hvor kildene er uenige

Kildene vurderer kortisonsprøyter litt forskjellig:

• Helsenorge skriver at kortisoninjeksjoner har god effekt på smerter og funksjon ved bestemte seneplager (utsiden av hoften, senekappen i skulderen og langvarige seneskjedebetennelser), med effekt i 4–8 uker.
• Lancet-oversikten fant at kortisonsprøyter lindret på kort sikt, men at effekten snudde på mellomlang og lang sikt, og at resultatene ikke kan overføres direkte fra én sene til en annen.

10Kort fortalt

Det viktigste om senebetennelse

• Senebetennelse er ikke en infeksjon, men kroppens reaksjon på overbelastning eller skade.
• Kortvarige plager (tendinitt) er en betennelse; langvarige plager (tendinose) er det ikke.
• Ved akutt senebetennelse: avlastning, is 5 minutter 3 ganger daglig i 2–3 dager og eventuelt NSAID i 3–5 dager.
• Ved langvarige plager: avlastning, deretter gradvis økende belastning; NSAID hjelper ofte ikke.
• Svært mange seneplager går over etter tre til tolv måneder.
• Kontakt lege ved sterke smerter eller redusert funksjon.